Ordforklaring og roller – spesialpedagogisk hjelp

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialpedagogisk hjelp og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Hva betyr?

Hvis et barn har spesielle utfordringer, kan han eller hun ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Barnet kan ha rett på hjelp fra fødselen, og uansett om han eller hun går i barnehage eller ikke.

Hjelpen kan for eksempel være trening, stimulering eller støtte til personalet i barnehagen. Det kan for være støtte til språklig-, sosial- eller motorisk utvikling som er grunnleggende for barnets trivsel og helhetlige utvikling.

Spesialpedagogisk hjelp kan omfatte bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Den spesialpedagogiske hjelpen skal alltid inkludere tilbud om foreldrerådgivning,

Et barn kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp fra fødsel. Den øvre grense for spesialpedagogisk hjelp er når barnet skal begynne på skolen. Dersom barnet har fått utsatt skolestart har han eller hun rett til spesialpedagogisk hjelp frem til skolestarten.

I veilederen vår Spesialpedagogisk hjelp gir vi deg en oversikt over regelverket om barnets rett til spesialpedagogisk hjelp, slik at du er bevisst på hvilke rettigheter som er knyttet til spesialpedagogisk hjelp.

Dette gjelder blant annet vilkårene for hvem som har rett til spesialpedagogisk hjelp og hva slags hjelp barnet har rett til å få.

Les mer om retten i veilederen spesialpedagogisk hjelp

Et enkeltvedtak er et brev fra kommunen som sier om barnet har rett på spesialpedagogisk hjelp eller ikke, og hva det skal være. Foreldrene kan alltid klage på enkeltvedtaket.

Når kommunen har avgjort om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp, fatter de et enkeltvedtak. Foreldrene skal samtykke før kommunen fatter enkeltvedtaket.

Kommunen skal fatte enkeltvedtak både når de innvilger og når de avslår spesialpedagogisk hjelp. Foreldrene skal altså få et enkeltvedtak fra kommunen både når barnet har rett og når barnet ikke har rett til spesialpedagogisk hjelp.

I enkeltvedtaket skal det stå tydelig hvilket tilbud barnet skal få i den spesialpedagogiske hjelpen. Foreldrene skal alltid få et tilbud om rådgiving.

Det er kommunen som sender enkeltvedtaket til foreldrene. Foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket.

En sakkyndig vurdering er et dokument fra PP-tjenesten som viser om barnet trenger spesialpedagogisk hjelp, og som gir råd om hva slags tilbud barnet, foreldrene eller barnehagen bør få.

En sakkyndig vurdering består av to deler

  1. en utredning av barnets behov
  2. en anbefaling eller tilråding av om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp, og hva hjelpen bør inneholde

Det er PP-tjenesten som lager en sakkyndig vurdering. PP-tjenesten skal utrede barnet, og gi en tilråding eller anbefaling til kommunen om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller ikke. PP-tjenesten kan også be andre sakkyndige organer om å vurdere barnet. Det er kommunen som bestemmer hvilket tilbud barnet skal få, i et enkeltvedtak.

Les mer om sakkyndig vurdering i veilederen spesialpedagogisk hjelp

Tidlig innsats er både innsats tidlig i et barns liv, og å gripe inn tidlig når problemer oppstår eller avdekkes.

Kunnskapsdepartementet har presentert strategien "Fange opp – følge opp". Det er et mål at både barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange opp og følge opp de som trenger hjelp og støtte.

Tidlig innsats er en nøkkel i arbeidet med å fange opp og følge opp de som trenger særskilt hjelp og støtte.

Hvem er hvem?

Barnet har rett til å bli hørt i saker som angår seg selv, og har rett til økende grad av selvbestemmelse avhengig av alder og modenhet.

Hvis barnet går i barnehagen, skal barnehagen skal ta hensyn til hva barnet mener, tilpasset barnets alder og modenhet. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, avhenger av barnets alder og funksjonsnivå.

  • Barnets medbestemmelse og selvbestemmelse følger av barneloven §§ 31, 32 og 33.
  • Barnets rett til å bli hørt fremgår også av Barnekonvensjonen art. 12.

Foreldrene skal involveres i alle fasene i en sak om spesialpedagogisk hjelp.

Foreldre som er bekymret for om barnet deres trenger spesialpedagogisk hjelp, kan kontakte kommunen.

Før PP-tjenesten kan vurdere barnets behov, må foreldrene samtykke. Foreldrene må også samtykke før kommunen fatter vedtak om å sette i gang spesialpedagogisk hjelp. Foreldrene har rett til innsyn i dokumentene i saken og har rett til å klage på enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp.

Den spesialpedagogiske hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning.

Foreldrene har rett til å klage, både på avslag og på innholdet i vedtaket, saksbehandlingen og på manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket. Foreldrene skal sende klagen til kommunen. Fylkesmannen er klageinstans.

PP-tjenesten skal hjelpe barn med behov for særskilt tilrettelegging. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud. PP-tjenesten skal også hjelpe barnehager med å legge til rette for barn med særskilte behov.

Les mer om PP-tjenesten

Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Les mer i rammeplanen for barnehager

Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk, jf. barnehageloven § 7 første ledd.

Les mer i rammeplanen for barnehager

Det kan være andre aktører som er involvert og som barnehagen, kommunen og PP-tjenesten samarbeider med i den enkelte sak.

Dette kan for eksempel være

  • helsestasjonen
  • fastlegen
  • barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
  • barnevernet
  • habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) eller andre sykehusavdelinger

Med samtykke fra foreldrene har de ulike aktørene mulighet for å utveksle informasjon.

Foreldrene må få vite

  • at samtykke er frivillig
  • hvem opplysningene blir gitt til
  • hvilke opplysninger man samtykker til at deles
  • hvilket formål samtykket har
  • hvilke konsekvenser det vil kunne få å gi eller ikke gi samtykke
  • at de når som helst kan trekke samtykket tilbake

Overføring av informasjon og samarbeid innen og mellom forvaltningsorganer og forvaltningsnivåer må skje innenfor rammen av bestemmelsene om taushetsplikt, personvern, opplysningsrett og opplysningsplikt.

Derfor er det viktig av de ansatte kjenner til disse bestemmelsene og hvilke muligheter og begrensinger disse gir om adgangen til å motta, innhente og videreformidle opplysninger, og til å etablere samarbeid i konkrete saker.

Kommunen har ansvaret for at barn får den spesialpedagogiske hjelpen de har rett på.

Kommunen avgjør om barnet skal få spesialpedagogisk hjelp eller ikke, og hva hjelpen skal være.

Kommunen avgjør også hvordan hjelpen skal organiseres, og hvor barnet skal få hjelpen.

Hvis barnet er innlagt på en helseinstitusjon eller bor i en barneverninstitusjon er det fylkeskommunen som har ansvaret for at barnet får den spesialpedagogiske hjelpen de har rett på.

Kommunen er ansvarlig for at barn som har rett til det, får barnehageplass.

Statlig pedagogisk støttesystem (Statped) er en statlig tjenesten underlagt Utdanningsdirektoratet. Statped er organisert i fire regioner.

Hovedansvaret for å gi barn spesialpedagogisk hjelp ligger hos kommunen.

Statped skal primært bistå kommuner og fylkeskommuner på områder der den lokale PP-tjenesten ikke har den nødvendige kompetanse. Det er vanligvis kommunen eller fylkeskommunen som kan søke om tjenester fra Statped.

Se informasjon om Statpeds tjenester på deres nettsider

Foreldrene kan klage både på avslag om rett til spesialpedagogisk hjelp, på innholdet i vedtaket om spesialpedagogisk hjelp, saksbehandlingen og på manglende oppfyllelse av vedtaket.

Det er Fylkesmannen som er klageinstans.

Finn Fylkesmannen i ditt fylke på fylkesmannen.no

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!