7.1 Enkeltvedtaket

Beslutningen om spesialpedagogisk hjelp skal gjøres i form av et enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Dette følger av § 19 a, jf. § 19 e.

Enkeltvedtaket må avgjøre om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp. Dersom barnet innvilges spesialpedagogisk hjelp, må det fremgå av enkeltvedtaket hva denne hjelpen består av.

Barnehageloven har ingen særskilte regler om hvordan enkeltvedtaket skal utformes utover at avvik fra den sakkyndige vurderingen må begrunnes. Det følger av § 19 e første ledd.

Saksbehandlingskrav

Forvaltningslovens saksbehandlingsregler utfyller saksbehandlingsreglene i opplæringsloven.

Sentrale regler som har betydning for hvordan kommunen utformer enkeltvedtaket

  • reglene om forhåndsvarsling i § 11a
  • kravet til utredning av saken i § 17
  • kravet til begrunnelse i §§ 23, 24 og 25
  • klageadgang i § 27
  • partsinnsyn §§ 18 og 19

Husk samtykke

Før det blir truffet enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det innhentes samtykke fra foreldrene, jf. barnehageloven § 19 b. Dersom foreldrene ikke gir samtykke, kan det ikke treffes enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp.

Enkeltvedtak også når barnet ikke har rett til spesialpedagogisk hjelp

Kommer kommunen frem til at barnet ikke har behov for spesialpedagogisk hjelp, skal det fattes et enkeltvedtak om dette også.

I alle tilfeller hvor PP-tjenesten er bedt om å foreta en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, skal saken avgjøres ved at det treffes et enkeltvedtak.

Krav til innholdet i enkeltvedtaket

Enkeltvedtaket skal angi barnets tilbud klart og tydelig. Et vedtak som bare omfatter omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen, er ikke nok.

Enkeltvedtaket skal klart og fullstendig angi hva slags hjelp barnet skal få på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten.

Enkeltvedtaket skal blant annet si noe om

  • innhold (hva slags tilbud barnet får)
  • varighet (hvor lenge hjelpen skal vare)
  • omfang (antall timer per år eller uke)
  • organisering (hvor og hvordan hjelpen skal gis)
  • kompetanse (hvem skal utføre hjelpen)
  • tilbud om foreldrerådgivning

Retten til spesialpedagogisk hjelp omfatter et vidt spekter av ulike hjelpetiltak. Det kan blant annet være tiltak som lekotekvirksomhet, øvings- og stimuleringstiltak og veiledning av personalet i barnehagen1.

I enkeltvedtaket må det beskrives hvilke tiltak som skal ivareta barnets behov.

Enkeltvedtaket må også synliggjøre hvordan hjelpen skal organiseres og om hjelpen for eksempel skal gis i barnets hjem eller på helsestasjonen.

Dersom barnet har rett på spesialpedagogisk hjelp, skal hjelpen omfatte et tilbud om foreldrerådgivning. Dette tilbudet må fremkomme av enkeltvedtaket om spesialpedagogisk hjelp.

Spesialpedagogisk hjelp er gratis, også dersom barnet går i barnehage.

I den grad deler av den spesialpedagogiske hjelpen skal gis av en assistent, må dette fremkomme av enkeltvedtaket. Vi viser for øvrig til avsnittet om innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen, hvor det følger at hjelpen som hovedregel skal gis av en pedagog.

I praksis kan det være tilstrekkelig om det i enkeltvedtaket står at det som er tilrådd i den sakkyndige vurderingen, skal ligge til grunn. Dette forutsetter at den sakkyndige vurderingen er tilstrekkelig klar.

Dersom det gjøres avvik fra den sakkyndige vurderingen, må avviket begrunnes og det må klart fremgå hva avviket består i.

Omfang

Enkeltvedtaket må angi omfanget av den spesialpedagogiske hjelpen.

En angivelse av omfang i vage skjønnsmessige størrelser som stort – middels – lite, vil ikke oppfylle kravet til klarhet. Omfanget skal være fastsatt i antall timer per år eller per uke. Det bør fremgå av vedtaket hvor stor andel av disse timene barnet har rett til direkte hjelp. Kommunen bør tenke gjennom hvilken form for angivelse av omfang som vil være den mest funksjonelle og som også gir foreldrene god informasjon.

Tidsperiode for hjelpen

Det skal fremgå direkte av vedtaket hvilken varighet hjelpen skal ha. Hvilken varighet vedtaket skal ha, må vurderes konkret. I vurderingen må det ses hen til at barnets behov vil kunne være i endring, og som utgangspunkt bør vedtaket ha en varighet på ett år. Det er ikke de ansattes avtale om arbeidstid som styrer ressursene til barnet, men barnets behov og barnets faktiske oppholdstid i barnehagen. Enkeltvedtaket skal som hovedregel, også der hjelpen ikke gis i barnehage, utformes på grunnlag av et barnehageår.

Det er særskilte krav til begrunnelsen der det er avvik mellom enkeltvedtaket og den sakkyndige vurderingen

Den sakkyndige vurderingen er rådgivende. Kommunen kan derfor fravike den sakkyndige vurderingen når det fattes enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, men dette stiller særlige krav til begrunnelsen. Barnehageloven § 19 e første ledd andre punktum inneholder et særlig krav til begrunnelse ved avvik fra sakkyndig vurdering.

Hvis enkeltvedtaket avviker fra den sakkyndige vurderingen, må kommunen konkret ta opp situasjonen til det aktuelle barnet i begrunnelsen. Kommunen må begrunne hvorfor den ikke følger tilrådingen i den sakkyndige vurderingen, slik at foreldrene kan forstå hvilke vurderinger som ligger til grunn for dette. Begrunnelsen vil også være viktig for en eventuell klageinstans.

Forholdet mellom den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket

Sakkyndig vurdering

Den sakkyndige vurderingen er en del av utredningen av saken som ligger til grunn for enkeltvedtaket. Den sakkyndige vurderingen er kun en del av enkeltvedtaket dersom kommunen har inkludert hele eller deler av den sakkyndige vurderingen i enkeltvedtaket.
Det er kommunen som avgjør hvor mye av den sakkyndige vurderingen som eventuelt skal tas inn i enkeltvedtaket. Det er ofte ikke relevant å ta med hele den sakkyndige vurderingen.

Det anbefales at kommunen kun tar inn de delene av den sakkyndige vurderingen som eksplisitt er viktige for enkeltvedtaket. Dette kan gjøres ved at en del av den sakkyndige vurderingen skrives inn i enkeltvedtaket, eller ved at det gjøres en henvisning til et konkret punkt i den sakkyndige vurderingen. (Husk da å angi dato for den sakkyndige vurderingen)

Enkeltvedtak

Det er enkeltvedtaket som setter rammen for hva slags spesialpedagogisk hjelp barnet har krav på. Foreldrene har klagerett på enkeltvedtaket.

Varighet

Hvis den sakkyndige vurderingen er utarbeidet for ett år, må den oppdateres og det må da fattes nytt enkeltvedtak når denne utløper.

Dersom den sakkyndige vurderingen i utgangspunktet er utarbeidet for en tidsperiode på for eksempel to år, mens kommunen treffer enkeltvedtak for kun ett år, må det i forbindelse med et nytt enkeltvedtak neste år vurderes om den samme sakkyndige vurderingen kan legges til grunn, eller om det må utarbeides en ny sakkyndig vurdering.

Det vil være kommunens ansvar å avgjøre om det er forsvarlig å legge den allerede utarbeidede sakkyndige vurderingen til grunn.

Det må blant annet ses på om barnet har utviklet seg på en slik måte at det er grunn til å tro at barnets behov har endret seg fra da den sakkyndige vurderingen ble utarbeidet.

For øvrig viser vi til forvaltningsloven § 17, hvor det står at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

Vedtakets gyldighet når barnet flytter til en ny kommune

Når et barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp flytter til en ny kommune, gjelder vedtaket som er fattet av fraflytningskommunen frem til den nye bostedskommunen har fattet nytt vedtak. Dette følger av barnehageloven § 19 e tredje ledd.

Foreldrene og barnet kan hevde sin rett til spesialpedagogisk hjelp allerede fra første dag i ny kommune. Foreldrene bør, i den grad det er mulig, kontakte ny bostedskommune og informere kommunen om vedtaket de har fått fra fraflytningskommunen før de flytter, slik at den nye kommunen får tilstrekkelig med tid til å kunne få på plass et tilbud som oppfyller barnets behov for spesialpedagogisk hjelp.

Når den nye kommunen skal ta stilling til barnets behov, kan den se hen til barnets tidligere sakkyndige vurderinger og vedtak, men det er likevel et krav om at kommunen må gjøre en selvstendig vurdering. Særlig gjør dette seg gjeldende dersom barnet går i barnehage og PP-tjenesten derfor må vurder om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet. Se barnehageloven § 19 d andre ledd bokstav c.

Dersom fraflytningskommunen skal sende opplysninger om barnet til den nye bostedskommunen, må det innhentes samtykke fra barnets foreldre.


1 Ot.prp. nr. 46 (1997-98) punkt 8.1.7


Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!