10.3 Har barnet behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet eller spesialpedagogisk hjelp?

Det må vurderes konkret i hver enkelt sak om et barn har behov for spesialpedagogikk eller tilrettelegging, eller begge deler. Skillet kan være uklart og i noen saker vil det være vanskelig å avgjøre hva som er barnets behov. Det viktigste er at barnet får den hjelpen det har behov for og krav på, og at det fattes vedtak som er til barnets beste. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp utelukker ikke at det fattes vedtak om tilrettelegging og omvendt.

Kommunen må forsøke å skille mellom tilrettelegging og spesialpedagogisk hjelp

Retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til individuell tilrettelegging kan i noen tilfeller overlappe hverandre, men det er viktig å forsøke å skille mellom hva som er spesialpedagogisk hjelp og hva som er tilrettelegging.

Selv om kommunen er ansvarlig for begge deler, er regelverket bygd opp forskjellig og det kan være forskjell på hvilken kommune som er ansvarlig for spesialpedagogisk hjelp og for tilrettelegging. Det er blant annet gitt regler om at vedtak om spesialpedagogisk hjelp gjelder ved flytting til ny kommune (se barnehageloven § 19 e). Det er også gitt særregler om ansvaret for spesialpedagogisk hjelp der barnet mottar hjelpen utenfor bostedskommunen eller der barnet bor i fosterhjem eller i visse typer institusjoner (forskrift om ansvar for spesialpedagogisk hjelp).

Tilsvarende bestemmelser er ikke gitt for tilrettelegging av barnehagetilbudet. For et barn som bor i fosterhjem kan dette bety at kommunen som fosterhjemmet ligger i er ansvarlig for tilretteleggingen, mens kommunen som er økonomisk ansvarlig for barnet etter barnevernloven § 9-1 har ansvaret for den spesialpedagogiske hjelpen.

Kommunens plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet etter barnehageloven § 19 g og kommunens økonomiske ansvar for tilretteleggingen gjelder innenfor kommunegrensen. Dersom barnet går i en barnehage utenfor bostedskommunen, har verken bostedskommunen eller vertskommunen plikt til å tilby et egnet tilrettelagt barnehagetilbud.

I de tilfellene barnet får plass i en barnehage utenfor bostedskommunen eller allerede går i en barnehage utenfor kommunen når tilretteleggingsbehovet oppstår, må kommunene seg imellom forsøke å bli enige om en løsning. Det oppfordres til at kommunene finner gode løsninger som er til det beste for barnet.

I tilfeller der det er forskjellige kommuner som har økonomisk ansvar for tilretteleggingen og for den spesialpedagogiske hjelpen, er det særlig viktig at det fattes riktige vedtak som gir barnet den hjelpen det har krav på etter de forskjellige bestemmelsene. Dersom en kommune prøver å skyve ansvaret over på en annen kommune ved å si at noe av hjelpen må anses som tilrettelegging og ikke spesialpedagogisk hjelp, eller omvendt, vil dette kunne gå utover barnet og de behov barnet har.

Kommunen skal alltid fatte vedtak som er til barnets beste, og der flere kommuner er involvert må de så langt som mulig forsøke å bli enige om tiltak som er til barnets beste.

Tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne eller spesialpedagogisk hjelp

I vurderingen av om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp eller tilrettelegging av barnehagetilbudet, vil formålet med bestemmelsene kunne være til hjelp.

Formålet med spesialpedagogisk hjelp etter § 19 a er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Denne bestemmelsen knytter seg ikke til «nedsatt funksjonsevne». For eksempel vil et barn med talevansker kunne ha rett til spesialpedagogisk hjelp uavhengig av om hun eller han anses for å ha nedsatt funksjonsevne.

Bestemmelsen om individuell tilrettelegging i barnehageloven § 19 g gjelder derimot kun for barn med «nedsatt funksjonsevne». Formålet med bestemmelsen er å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne kan nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet på lik linje med andre barn og få likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.

For eksempel vil det være snakk om individuell tilrettelegging, og ikke spesialpedagogisk hjelp, dersom et barn trenger ekstra personalressurser for å kunne delta på barnehagens utflukter eller dersom barnet har behov for teleslynge for å delta i samlingsstund.

Under følger noen momenter som kan brukes i vurderingen av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller tilrettelegging.

Spesialpedagogisk hjelp

• Barnet har et særlig behov.
• Skal styrke barnets utvikling og læring.
• Det er barnet og barnets utvikling som er i fokus for hjelpen.
• Skal bidra til at barnet er bedre rustet til å starte på skolen.
• Barnet har begrenset nytte av det allmennpedagogiske tilbudet som blir gitt.
• Det skal alltid foreligge en sakkyndig vurdering.
• Hjelpen skal evalueres og det skal utarbeides årlig rapport med vurderinger av barnets utvikling.

Tilrettelegging

• Barnet har nedsatt funksjonsevne.
• Barnet trenger tilrettelegging for å kunne nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på lik linje med de andre barna i barnehagen.
•  Formålet med tilretteleggingen er at barnet skal få likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.
• Gjennom tilretteleggingen forsøker man å få til en endring av barnets omgivelser i barnehagen, slik at barnet skal kunne nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på en likeverdig måte som de andre barna. For eksempel kan et barn med nedsatt funksjonsevne ha behov for individuell tilrettelegging for å kunne delta i lek, spise sammen med de andre barna eller være med på utflukter sammen med de andre. Tilrettelegging kan også for eksempel innebære at man får mulighet til hvile eller være skjermet i perioder, dersom dette er en forutsetning for at barnet skal nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på en likeverdig måte.
• Barn med nedsatt funksjonsevne vil ofte, men ikke alltid, ha en legeerklæring som sier noe om diagnose. Men det er ikke noe krav om diagnose for å kunne ha rett til tilrettelegging.
• Tilretteleggingsbehovet er av en viss varighet og ikke helt forbigående.
• Stiller ikke krav om sakkyndig vurdering.

Dette er ingen uttømmende liste. Det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak og i noen tilfeller vil det være vanskelig å skille mellom hva som er spesialpedagogisk hjelp og hva som er tilrettelegging. Barnets beste skal alltid legges til grunn, slik at barnet får den hjelpen det har krav på.

Dersom kommunen er usikker på hvilken bestemmelse barnets behov faller inn under, er det viktigere at kommunen fatter et vedtak som gir barnet hjelp enn at det brukes lang tid på å avgjøre hvilken bestemmelse som er riktig. Der flere kommuner er involvert, må det samarbeides om å ivareta barnets beste.