Ulike hørselstap

Forekomsten av hørselstap hos nyfødte er 1-2 promille. I tillegg kommer barn som får hørselstap på et senere tidspunkt.

I Norge fødes årlig ca. 60 000 barn. Alle nyfødte i Norge screenes med tanke på hørselstap ved en enkel test på barselavdelingen. Etter funn i denne screeningen tester hørsels­sentralene 1500-2000 barn pr. år. Av disse har 60-120 et hørselstap av ulik grad.

Det er viktig at hørselshemmede barn habiliteres så tidlig som mulig. Tilpasning av høre­apparater for de som har behov for det, anbefales så tidlig som mulig, og helst før barnet er 6 mnd. Utredning om eventuell tilpasning av cocheaimplantat skjer umiddelbart.

Begrepet hørselshemmet

Hørselshemmet brukes som en fellesbetegnelse som dekker alle grader og arter av hørsels­hemming. Betegnelsene døv og tunghørt brukes ofte, men med ny hørselsteknologi, særlig cochleaimplantat (CI), viskes dette skillet til en viss grad ut. Døv brukes ofte på to måter: for å betegne et hørselstap som er så stort at det ikke kan avhjelpes av høreapparater, og/eller som en identitetsmarkør for å vise at man identifiserer seg med døv kultur og bruker tegnspråk. De som betegner seg som tunghørte, har hjelp av høreapparater og bruker ofte norsk talespråk i sin kommunikasjon.

Hørselshemming handler ikke primært om manglende hørsel. For mennesker med hørselshemming er det utfordringer når det kommer til kommunikasjon, språklig samhandling og å få med seg informasjon som karakteriserer funksjons­nedsettelsen.

Hørselstap kan deles inn i tre grupper

  • Mekaniske tap: lydbølgene av ulike årsaker når ikke inn til sanseorganet i øret.
  • Sensorineurale tap: lydbølgene når uhindret inn til sanseorganet, men defekt i sanseorganet hindrer at det dannes nervesignaler som siden kan tolkes som lyd.
  • Nervesignaler når ikke fram til hørselssentrene i hjernen slik at bearbeidelsen av hørselsinntrykkene i hjernen svikter.

Tidlig innsats for små barn med hørselstap handler om å etablere gode forutsetninger for kommunikasjon. Fagfolk må samarbeide om å gi oppfølging og støtte utviklingen av kommunikasjon og samspill mellom barn og foreldre.

Det er kommunen som har ansvar for å gi tilbud om rådgiving til foreldre, og det er kommunen som avgjør utformingen av rådgivningen. For barn og unge der hørselstapet oppstår senere i livet, er det viktig at kommunen, særlig barnehagen og skolen, setter seg grundig inn i hva et hørselstap innebærer, og at individuelt tilpassede tiltak settes raskt i gang.

Statped tilbyr foreldre til barn med hørselshemming – og deres nettverk - samtaler og bistand i den første tiden etter at hørselstapet er oppdaget.

Strakstilbud ved hørselstap (statped.no)

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!