Fysisk tilrettelegging for hørselshemmede

Når barnehagen eller skolen skal ta imot et hørselshemmet barn eller en elev, må de være særlig oppmerksomme på lyd- og lysforhold.

Skoler og barnehager skal være universelt utformet. Barnehage- eller skoleeier har ansvaret for å sørge for at lokalene er tilrettelagt. Både rammeplanen for barnehagen og i opplæringsloven viser til tilrettelegging av det fysiske miljø for barn og elever. Lyd- og lysforhold i omgivelsene påvirker i stor grad kommunikasjonsmulighetene når man har nedsatt hørsel. Personer med nedsatt hørselstap bruker synet aktivt for å kommunisere og innhente informasjon. Det kan også være nødvendig med bygningsmessige endringer for at barnet eller eleven skal ha et tilfredsstillende lyttemiljø.

Du finner mer informasjon om utforming, planlegging, drift og bruk av barnehage- og skoleanlegg i Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg og God lyd i skolen.

Se mer om krav til og ansvar for gode lydforhold i veilederne til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Statped og NAV Hjelpemiddelsentral tilbyr informasjon og veiledning til barnehage- og skoleeiere som skal foreta utbedringer.

Lysforhold og visuell støy

Barn og unge med nedsatt hørsel konsentrer seg bedre og deltar mer aktivt i diskusjoner når de er skjermet for visuell støy. Det er derfor viktig å redusere visuell støy, det vil si visuelt forstyrrende elementer som hindrer bruken av synet som informasjonskanal. Ikke minst er synssansen viktig med tanke på munn­avlesning, tegnspråk og visuell informasjon. For at hørselshemmede skal kunne bruke synet optimalt, er det viktig å tilrettelegge lysforholdene i barnehage- og skolelokalene. I rom hvor barn og unge med hørselshemming skal oppholde seg, må belysningsstyrke og risiko for blending utredes.

Støy i form av lyder

All lyd som forstyrrer eller hindrer at en hørselshemmet kan oppfatte tale, regnes som støy. Derfor er det viktig for hørselshemmede at slike lyder reduseres til et minimum. Ventila­sjonsanlegg og husholdningsmaskiner er eksempler der man kan vurdere å redusere eller utbedre støy. Andre støydempende tiltak kan være bruk av gummiknotter eller liknende under bord- og stolbein, og myke overflater på bord og tepper der barn leker.

Uteplassen er også en viktig arena for barns og unges samvær og lek. Dersom uteom­rådene er utsatt for mye trafikkstøy, kan støyskjermer bedre forholdene. Utformingen av uteområder må også være i tråd med prinsippet om universell utforming.

Etterklang i rom

Alle rom har en såkalt etterklangstid. Dersom etterklangstiden er for lang, vil bakgrunns­støyen i rommet dominere lydbildet. Dette oppleves ofte som «forgrunnsstøy» ved at den dominerer over den lyden du ønsker å lytte til. Mange hørselshemmede blir derfor svært slitne i løpet av dagen. En lang etterklangstid gir ubehagelige lytteforhold for alle, men kan være helt uutholdelig for høreapparat- og ci-brukere. 

Etterklangstid kan måles, og det må iverksettes tiltak dersom måleresultater tilsier det. Dersom hørselshemmede barn skal få tilfredsstillende lyd- og lytte­forhold, må målinger og eventuelle utbedringer være utført i god tid før barnet begynner i barnehagen eller på skolen. Den enkelte barnehage eller skole må selv sørge for å måle akustikk og etterklangstid. Det er skoleeier som skal betale for denne målingen.

Du finner mer informasjon om lydkrav når det gjelder etterklangstid og støy i Byggteknisk forskrift. Norsk Standard: Lydforhold i bygninger NS8175:2012 kan brukes til å dokumentere at lyd­kravene i TEK10 er oppfylt. NS8175 gir grenseverdier for lydforhold i bygninger, inkludert barnehager og skolebygninger.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!