Talespråklig opplæring - hørselshemmede i grunnskolen

Tunghørte elever som ikke bruker tegnspråk, utgjør det store flertallet av hørsels­hemmede elever i skolen. Mange av disse elevene har behov for lytte- og talespråk­opplæring.

Dette gjelder i særlig grad for elever med cochleaimplantat som trenger lytte- og talespråk­stimulering for å kunne tolke lyd­signal­ene de hører.

Å lære å tolke hørselsinntrykk kan være en svært langvarig prosess. Mange vil ha behov for lytte- og talespråkopplæring i hele opplæringsløpet. For elever med cochlea­implantat bør det erfaringsmessig legges inn en daglig økt med slik spesifikk og målrettet undervisning, spesielt i de første skoleårene. Også elever med andre typer høre­apparat enn cochleaimplantat kan ha behov for omfattende lytte- og talespråk­stimulering.

Elever med hørselsnedsettelse som baserer sin kommunikasjon på tale­språk, står kontinuerlig i fare for at mangelfull tilrettelegging eller liten forståelse for konsekvensene av hørselstapet kan medføre at de går glipp av det som skjer i opplæringssituasjonen.

Optimal teknisk og fysisk tilrettelegging er nødvendig for at hørselshemmede elever som følger ordinære læreplaner i et talespråklig miljø, skal ha et forsvarlig utbytte av undervis­ningen.

Norsk med tegnstøtte og skrivetolk

Dersom en elev med hørselshemning har valgt å få talen visualisert med tegn, skal det fattes et enkeltvedtak etter § 5-1, og eleven skal ha opplæring etter ordinære læreplaner. Ved særskilte behov er det mulig å bruke skrivetolk i opplæringen. For øvrig gjelder det samme for disse elevene som for elever med opplæringstilbud i talespråklige miljøer.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!