Opplæring i punktskrift - for blinde og sterkt svaksynte

Punktskrift brukes av personer som er blinde eller har så nedsatt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell skrift på en funksjonell måte. Skriftsystemet brukes verden over og har notasjoner som er tilpasset ulike språk.

Opplæring i punktskrift

Punktskrift er et skriftsystem som består av opphøyde tegn som leses taktilt ved en lett berøring med fingertuppene.

6-punkts punktskrift

I 6-punkts punktskrift kan en punktcelle (et tegn) bestå av inntil seks punkter, tre i høyden og to i bredden. Punktene nummereres 123 ovenfra og ned i den venstre kolonnen, og 456 i den høyre.  

En 6-punktcelle gir mulighet for 64 ulike kombinasjoner. Punktskrift kan gjengi bokstaver, skilletegn, tall, matematiske tegn, musikknotasjon, kjemiske formler med mer.

Tall blir dannet av bokstavene a – j ved at a = 1, b = 2, c = 3, osv. Tall blir skilt fra bokstaver ved at det settes et ekstra tegn - et «talltegn» # foran bokstaven(e) dersom den/de skal oppfattes som tall.

8-punkts punktskrift

Da leselisten ble tatt i bruk for å kunne lese digital tekst, ble det behov for å utvide punktcellen med to punkter - punkt 7 og 8. Denne kalles 8-punktcellen og gir mulighet for 256 kombinasjoner.

 

Litt forenklet kan vi si at punkt 7 brukes for å markere stor bokstav, mens punkt 8 brukes for å markere tall.

Digitale tekster i punktskrift leses på en leselist. Leselisten viser en linje med tekst eller deler av en linje om gangen. Leseren bruker tastetrykk for å skifte til ny linje og få tilgang til all tekst i skjermbildet.

Les mer om punktskrift på statped.no

I begynneropplæringen er det vanlig å bruke en manuell punktskriftmaskin for å skrive. Maskinen har seks taster som korresponderer med punktene i punktcellen. Med dette tastaturet former eleven hvert enkelt tegn slik at det preges på papiret. På samme måte som hos elever som lærer visuell skrift, er ferdigheter i å forme bokstavene en viktig del av begynneropplæringen. Å skrive på papir med punktskriftmaskin kan derfor sammenlignes med å bruke papir og blyant for seende elever. For de fleste elever som bruker punktskrift, vil datahjelpemidler med vanlig tastatur gradvis overta som skriveredskap. Opplæring i touchmetoden inngår som en del av opplæringen i å bruke tekniske hjelpemidler.

Mange elever på høyere klassetrinn kan også ha utbytte av små elektroniske noteringsenheter. Ved hjelp av datamaskin og punktskriver kan digital tekst skrives ut på papir. Det finnes egne standarder for hvordan tekst skal presenteres i punktskrift. Overføring av digital tekst til papir forutsetter som oftest formatering og redigering for å gi god lesbarhet.

Kortskrift vil si at ord og deler av ord blir forkortet etter bestemte regler. Bruk av kortskrift er først og fremst plassbesparende, men kan også bidra til økt lesehastighet.

Pren og tavle er et enkelt skriveredskap. Ved hjelp av en pren skriver eleven ett og ett punkt i skrifttegnet på papiret. Denne måten å skrive på er omstendelig. Hjelpemiddelet blir derfor lite brukt, men det kan være hensiktsmessig i enkelte sammenhenger. Pren og tavle kan for eksempel fungere som reserveløsning i situasjoner hvor det er viktig å notere ned kortfattet informasjon, og når mer avanserte hjelpemidler ikke er tilgjengelige.

Statped tilbyr kurs for foreldre, PP-tjeneste, lærere og kommende lærere hvor blant annet punktskriftopplæring er tema. Du finner også mer informasjon om punktskriftopplæring på statped.no.

Det er forskjell på å lese taktilt og visuelt. Ved visuell lesing oppfatter leseren hele ord og flere ord om gangen. Med et raskt blikk kan leseren få oversikt over hvordan teksten er satt opp på en side. Den som leser punktskrift, oppfatter tegnene med fingertuppene når hendene føres med jevn bevegelse. Ved taktil lesing oppfatter de fleste ett og ett tegn om gangen før tegnene settes sammen til ord og setninger. Dette gjør at lesehastigheten som oftest blir langsommere sammenlignet med visuell lesing.

Elever som skal utvikle funksjonelle leseferdigheter i punktskrift, trenger lengre tid enn de som lærer å lese visuelt, og de trenger systematisk progresjon i opplæringen. En god leseutvikling forutsetter en helhetlig opplæring hvor leseferdighetene ses i sammenheng med elevens modning og faglige utvikling.

Viktige forutsetninger er god finmotorikk og god taktil diskrimineringsevne. Det er også grunnleggende at eleven forstår spatiale (romlige) forhold, fordi punktcellen kan oppfattes som et rom hvor antall punkter og plasseringen av punktene inne i cellen avgjør hvilket tegn det er.

Forståelse av hvordan teksten er strukturert, er viktig for at leseren skal kunne navigere effektivt i teksten. For å tilegne seg skriftlig informasjon bør eleven kunne forestille seg hvordan en tekst er bygd opp med linjer under hverandre, overskrifter, avsnitt, sidetall og lignende. Denne kompetansen er blant annet en forutsetning for å lese og trekke ut informasjon fra tabeller.

Innhold og progresjon

Noen elever kan ha en progresjon på alle nivåer, mens andre har mål på første nivå som noe å strekke seg mot. Det er derfor viktig at læreren sammen med eleven og foreldre prioriterer mål som eleven har nytte av og mulighet for å mestre. Temaer innen punktskriftopplæring er romforståelse og taktile ferdigeter, taktil avkoding og lesing og skriving av punktskrift. Eleven kan arbeide med mål på forskjellige nivåer innenfor hvert tema og på tvers av temaer og ferdigheter.

Les om hvordan opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler utfyller hverandre

Romforståelse og taktile ferdigheter

Temaet omfatter kunnskap om romlige aspekter ved lesing. Det handler om oppbygging av tegn, organisering av tekst på en side og strukturering av innholdet i en bok. Temaet omfatter også taktile ferdigheter og strategier for å arbeide med tekst og illustrasjoner.

Kjennetegn på måloppnåelse, romforståelse og taktile ferdigheter

Nivå 1Nivå 2Nivå 3 
  • Diskriminerer detaljer, overflater, strukturer og form
  • Bruker hendene på en fleksibel måte i arbeid med illustrasjoner 
  • Bruker hensiktsmessige strategier for å tilegne seg informasjon fra taktile illustrasjoner, kart og tabeller
  • Forholder seg til enkle bøker. 
  • Er kjent med plassering av sidetall og overskrifter
  • Orienterer seg om hvordan tilrettelagte lærebøker på papir og i elektronisk format er organisert
  • Finner informasjon i tekster
  • Bruker sidetall, innholdsfortegnelse, overskrifter og avsnitt 
  • Orienterer seg i flere tekster samtidig
  • Bruker ordbøker
  • Søker etter informasjon i stikkordsregister og aktuelt tilleggsmateriell, taktile illustrasjoner og diagram
  • Forstår leseretning og organisering av tekst på boksiden
  • Bruker taktile planer* og/eller timeplaner i punktskrift
  • Kjenner til tankekart
  • Kjenner til bruk av tabeller 
  • Forstår prinsipper og regler for oppsett av tekst i punktskrift
  • Leser og forstår tekst i kolonner og kryssord
  • Leser enkle tankekart
  • Forstår enkle tabeller
  • Følger prinsipper og regler for oppstilling av tekst i punktskrift
  • Bruker oppstilling av tekst i kolonner
  • Lager og bruker tankekart
  • Lager og bruker tabeller
  • Forstår hvordan bokstaver, tall og vanlige skilletegn i 6- punkts punktskrift er bygd opp 
  • Forstår forskjellen på 6- og 8-punkts punktskrift 
  • Bruker standarder for 6- og 8-punkts punktskrift 
  • Har erfaring med enkle digitale tekster på leselist og forstår grunnleggende prinsipper for navigering i tekst
  • Har erfaring med ulike typer tegnemateriell
  • Navigerer i digitale tekster og enkle tabeller på leselist
  • Løser oppgaver på tegneplast*, svellpapir* og annet taktilt materiale
  • Orienterer seg i lengre digitale tekster og komplekse tabeller på leselist
  • Reflekterer over bruk av taktile illustrasjoner, og velger egnet tegnemateriell eller framstillingsmåte til oppgave og aktivitet

 

Taktil avkoding og lesing

Temaet omfatter leseteknikk, lesestrategier og kunnskap om bruk av ulike notasjonssystemer. God taktil avkoding er en forutsetning for å kunne utvikle den grunnleggende ferdigheten å kunne lese.

Kjennetegn på måloppnåelse, taktil avkoding og lesing

Nivå 1Nivå 2Nivå 3
  • Leser bokstavene i alfabetet
  • Leser tall
  • Leser svenske bokstaver
  • Leser lydskrift
  • Leser høyfrekvente matematiske tegn
  • Leser tegn i aktuelle fremmedspråk
  • Leser lavfrekvente matematiske tegn
  • Leser norrøne tekster og tekster i fremmedspråk
  • Leser de mest brukte skilletegn
  • Bruker skilletegn, spesialtegn og romertall
  • Er kjent med standarder for skilletegn og spesialtegn
  • Bruker standarder for fagspesifikke tegn, f.eks. i matematikk og kjemi
  • Bruker begge hendene ved lesing og kjenner til strategier for å orientere seg raskt i en tekst
  • Setter merke i tekst for å kunne finne tilbake til informasjon 
  • Leser fleksibelt med begge hendene, reflekterer over egen lesing og velger teknikk som gir leseflyt og utholdenhet
  • Bruker søkestrategier for å finne informasjon 
  • Velger hensiktsmessig teknikk tilpasset teksten og formålet med lesingen, tilpasser lesehastigheten til tekster og oppgaver og veksler mellom detaljlesing og skumlesing
  • Reflekterer over egnede strategier for å finne fram i tekst og systematisere informasjon 
  • Leser ca. 30 ord per minutt
  • Leser ca. 70 ord per minutt
  • Leser ca. 110 ord per minutt
  • Leser korte digitale tekster i 6-punkt og/eller 8-punkt på leselist
  • Bruker digitale tekster i 8-punkts punktskrift
  • Leser enkle tabeller på leselist 
  • Leser komplekse digitale tekster og tabeller på leselist
  • Har erfaring med enkle taktile illustrasjoner og kart
  • Finner og bruker informasjon fra taktile illustrasjoner og kart
  • Kombinerer informasjon fra tekster, taktile illustrasjoner og kart
  • Kjenner til kortskriftnivå 1
  • Kjenner til kortskriftnivå 2
  • Leser kortskriftnivå 1 og 2
  • Kjenner til kortskriftnivå 3
  • Bruker lister som beskriver standarder for norsk kortskrift
  • Kjenner til enkel musikknotasjon
  • Bruker musikknotasjon
  • Bruker notasjon for flerstemmighet


Å skrive

Temaet omfatter ferdigheter i å skrive på punktskriftmaskin, pren og tavle og/eller andre noteringshjelpemidler for punktskrift. Temaet omfatter også formatering og redigering for å få utskrift av digital tekst til punktskrift på papir.

Kjennetegn på måloppnåelse, skriving av punktskrift

Nivå 1Nivå 2Nivå 3
  • Forstår sammenhengen mellom tastaturet på punktskriftmaskinen og punktskriftcellen, og bruker riktig fingersetting på tastaturet
  • Bruker punktskriftmaskinen selvstendig og funksjonelt
  • Kjenner til pren og tavle og/eller andre noteringshjelpemidler
  • Bruker pren og tavle og/eller andre noteringshjelpemidler
  • Skriver bokstavene i alfabetet, tall, ord og setninger med jevn rytme
  • Skriver tekster etter standarder for layout i punktskrift
  • Utformer enkle tabeller, f. eks. timeplan
  • Presenterer tekst etter gjeldende standarder for layout i punktskrift
  • Presenterer tekst etter gjeldende standarder for layout i punktskrift
  • Skriver ulike noteverdier
  • Skriver akkorder med intervalltegn
  • Kjenner til metoder og hjelpemidler for å merke med punktskrift
  • Bruker materiell og hjelpemidler for merking
  • Vurderer eget behov for merking og velger relevant materiell
  • Har erfaring med skriver for utskrift i punktskrift
  • Skriver stikkord og utformer enkle notater i digitalt format
  • Har erfaring med programvare for formatering av tekst i punktskrift og tar utskrift
  • Redigerer egne notater for utskrift i punktskrift
  • Reflekterer over hensiktsmessig layout og bruker programvare for formatering av tekst i punktskrift
  • Tilrettelegger ulike typer digitale tekster for utskrift i punktskrift

Organisering av opplæringen

En elev som har rett til opplæring i punktskrift, får den ordinære opplæringen i lesing og skriving sammen med klassen. De ekstra timene til punktskriftopplæring kommer i tillegg til det ordinære timetallet. Hvor mange timer eleven bør få, vil avhenge av behovet.

Det kan ofte være hensiktsmessig med fleksibel bruk av timene for å kunne bruke punktskrift i funksjonelle sammenhenger. Innholdet i denne opplæringen bør knyttes til elevens behov for opplæringen i fag. For mange elever er det konsentrasjonskrevende å lese og skrive punktskrift. Det er derfor viktig å finne tidspunkt på dagen som er gunstig for eleven.

Opplæring innenfor temaet «Taktil avkoding og lesing» er aktuelt for både elever som lærer punktskrift fra 1. trinn, og for elever som lærer punktskrift etter at de har lært å lese visuell skrift. En elev som for eksempel mister synet i løpet av ungdomstrinnet eller i videregående opplæring, vil ha behov for denne typen opplæring når han eller hun skal lære punktskrift.

Målbeskrivelse: Bruker begge hendene ved lesing

Gode ferdigheter i å bruke hendene og fingertuppene er grunnleggende for å lese punktskrift. Eleven trenger erfaringer med å bruke hendene på en fleksibel måte for å kunne utvikle gode lesestrategier. De fleste oppnår best leseferdighet når hendene samarbeider under lesingen. For dem som av ulike årsaker bare bruker én hånd når de leser på linjene, er det fint om den andre hånden kan være plassert på arket, på høyre eller venstre side, for å støtte linjeføringen.

For en nybegynner er det naturlig at den største oppmerksomheten rettes mot det enkelte bokstavtegnet. På dette stadiet i innlæringen er det vanlig at fingeren beveger seg vertikalt opp og ned på tegnet. Dette er fordi fingrene må være i bevegelse for å kunne oppfatte plasseringen av punktene i cellen. Når de enkelte tegnene er godt innarbeidet, vil den vertikale bevegelsen på hvert enkelt tegn vanligvis forsvinne. Målet er at eleven får en glidende horisontal bevegelse over tegnene.

Noen elever vil trenge ekstra støtte i denne fasen. Dette kan gjøres ved at eleven bruker mer tid på å lære oppbyggingen av tegnene og på avkodingen. Det er for eksempel stor forskjell på å vite hvordan et bokstavtegn er bygget opp, og å kunne gjenkjenne det taktilt på papiret. Eleven trenger mye øvelse i å kjenne hvordan enkelte tegn framstår på papiret.

Dersom den vertikale bevegelsen på tegnet får feste seg, vil det gå utover lesehastigheten. Det er derfor nødvendig at eleven, samtidig som han eller hun arbeider med innlæring av bokstavtegn, har øvelser som viser hvordan hendene kan samarbeide under lesingen.

Her er det bra om eleven får erfaring med å kjenne at linjer kan lages på ulike måter. Punktcellen kan gi flere muligheter ved å variere bruken av punktene. Det er nyttig at eleven får erfaring med å kjenne ulike taktile mønstre og kunne beskrive likheter og ulikheter. For eksempel gir linjer laget med bokstaven c en enkelstrek, mens linjer laget med bokstaven g gir en dobbelstrek. Eleven bør også få øvelser med å følge linjene i leseretningen selv om det er korte opphold i linjene.

Når elever som leser med begge hendene, skal lære å bevege hendene på en linje, plasseres hendene i venstre kant, føres samlet helt ut til høyre og føres tilbake på samme linje og ned til neste. Den samme bevegelsen gjentas linje for linje. Denne måten å lese på kan være utgangspunkt for å utvikle god leseteknikk.

Noen elever har ekstra behov for å trene på å føre hendene horisontalt langs linjene. For å hindre uheldig plassering av hender og fingre er det viktig at materiellet er orientert i rett posisjon i forhold til elevens kropp. Det kan være nyttig å starte med å føre fingrene langs bordkanten som en forøvelse. Fingrene plasseres slik at eleven kjenner bordkanten under fingertuppene når han eller hun fører hendene langs kanten. En videreføring av forøvelsen kan være å lage arbeidsark med ulike typer linjer til bruk i egenproduserte bøker. Linjene kan for eksempel lages av piperensere og garn.

Øvelser i å bruke hendene på linjene bør gis samtidig som eleven arbeider med innlæring av bokstavene.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!