Tilgang til uttrykksformer, ASK i barnehagen

De alternative språkformene må alltid være tilgjengelige.

  • Kommunikasjon foregår alle steder
  • Du kan gjøre kommunikasjonsformene tilgjengelige
  • Barn trenger et ordforråd de kan vokse inn i
  • Ulike situasjoner kan kreve ulike kommunikasjonsformer

Barn som bruker kommunikasjonsmidler (Alternative kommunikasjonsformer) er avhengig av at disse er tilgjengelige og fungerer til enhver tid og på alle arenaer, for at de skal ha et likeverdig språkmiljø.  Dere i barnehagen må legge til rette for dette, og støtte at noen barn etter hvert også kan ta ansvar for det selv. Se også Rammeplan for barnehagen

Et grafisk språkmiljø skal være synlig

Foto: Statped

Snakkende barn tar ordet når de vil. Barn med behov for ASK opplever ofte at andre snakker for dem, eller at nærpersoner tror at de vet hva barnet tenker eller vil. Der det er mulig, bør kommunikasjonsmiddelet være så tilgjengelig at barnet kan ta det i bruk uten å be om det. Noen barn er avhengig av hjelp. De må lære å synliggjøre at de vil si noe ved å gi et signal. Kommunikasjonspartnerne bør samarbeide godt, slik at signalene som barna bruker, for eksempel en bestemt lyd eller å se et bestemt sted, er kjent for alle parter. Andre barn kan du lage avtaler med: «når du rekker opp hånden, betyr det at du vil si noe». Når barnet gir det avtalte signalet, må du gi det tilgang til kommunikasjonsmiddelet sitt. Barn som beveger seg selvstendig kan ha en fast plass der de vet at de kan hente for eksempel permen med grafiske symbol. Dersom barnets initiativ ikke blir lagt merke til, risikerer vi at det kan bli mer og mer passivt.

Som kommunikasjonspartner er det viktig at du har realistiske forventninger og ambisjoner for barnet. Dette må signaliseres tydelig. Barna utvikler seg i ulikt tempo. Det betyr at:

  • du skal forvente at barnet vil kommunisere alle steder og i ulike situasjoner.
  • du må kommunisere med barnet utover «her og nå», og tilrettelegge for et ordforråd som barnet kan vokse inn i.
  • du må være oppmerksom på barnets kommunikative signaler og ha kommunikasjonsformen tilgjengelig.
  • du skal legge til rette for utvikling gjennom å gi barnet ulike erfaringer og opplevelser, og å gi det en sjanse til å snakke om det før, under og etter opplevelsen. Barnet kan gjerne bruke flere ulike uttrykksformer når det kommuniserer.

Å ha mulighet til å snakke når man vil

Foto: Morten Brun

Tilgjengelighet vil si at der barnet er, må også det han/hun skal snakke med, være. Hvordan dere skal organisere at kommunikasjonsmidler transporteres med rundt om, vil avhenge av flere faktorer:

  • Hvilken type materiell/hjelpemiddel bruker barnet? Enkeltsymbol og tematavler må skiftes ut og følge med barnet alt etter situasjon, i motsetning til en talemaskin som har hele ordforrådet tilgjengelig.
  • Hvem er barnet? Et barn som kan gå, trenger en annen organisering enn et barn i rullestol, og et barn som kan springe vekk fra deg, krever at du ikke har for mye i hendene.
  • Hvor skal dere være? Bassenget eller sandkasseleken har andre krav til hva dere trenger, enn det en samlingsstund har.
  • Hva slags reserveløsninger er det behov for? Hvis talemaskinen ikke er oppladet eller er til reparasjon, må det være et ekstra batteri, en teknologisk reserveløsning eller en versjon i papir tilgjengelig for barnet.
  • For barn som beveger seg fritt må den voksne være tett på og bære tematavler, kommunikasjonsbok eller talemaskin for at barnet skal ha dette tilgjengelig i lek og samspill.

Som andre barn, må barn med behov for ASK gis reelle muligheter til å være aktive for å lære, både i sosiale sammenhenger og i andre aktiviteter. Deltakelse i form av å svare på spørsmål, stille spørsmål, kommentere, protestere og lignende, vil være avhengig av tilgang på vokabular som passer til den aktuelle situasjonen og det aktuelle temaet. Det vil også være avhengig av at du som voksen lar dem slippe til. Mange barn trenger lenger tid enn andre, og dette må det skapes rom for. Når alternative/supplerende kommunikasjonsmidler er tilgjengelig for det aktuelle barnet vil også de andre barna i barnehagen se og oppleve ulike kommunikasjonsformer i bruk. Dette øker sjansen for at de andre barna vil ta etter og selv bruke kommunikasjonsformene i samspill.

Å kunne «snakke» med hendene gjør at kommunikasjon er raskt tilgjengelig. Alle barn med behov for ASK som er i stand til det bør lære noen formelle tegn, for eksempel: FERDIG, DO, HJELPE. Når vi supplerer talespråket med håndtegn kaller vi det Norsk med Tegnstøtte (NMT) eller tegn-til-tale.

Den voksne må snakke med hendene for at barna også skal lære det

Foto: Statped

For at NMT skal bli funksjonelt, krever det at barnet har et miljø rundt seg som kan tegn. De voksne må kunne flere tegn enn barnet. Miljøet må også kunne forstå barnet sine tegn og være modell for barnet slik at det utvider tegnbruken. Som hjelp for den voksne kan det henges huskelister med aktuelle håndtegn, evt. illustrasjoner, tilgjengelig på strategiske steder i barnehagen.

I mange barnehager læres noen håndtegn av alle barna ved at de brukes parallelt med talespråket av de voksne gjennom hele dagen i lek og læring, i dagligdagse og i tilrettelagte aktiviteter. Det er for eksempel ofte aktuelt å kombinere uttrykksformer som enkelte håndtegn for det som er hyppige utsagn og grafiske symboler for en mer utvidet kommunikasjon. Lær mer om NMT

Å snakke med grafiske symboler forutsetter at et kommunikasjonsmiddel er tilgjengelig. Produksjon av papirbasert grafisk kommunikasjonsmateriell er tidkrevende, men helt avgjørende for å kunne legge til rette for en planlagt språkutvikling for mange av barna. Det finnes mye ferdigprodusert materiell og det blir laget mye bra materiell i barnehager og skoler. Ta gjerne kontakt med andre som arbeider med ASK. Det er mulig å dele materiell med hverandre.

Tilgjengelighet for de andre barna kan gjøres gjennom bruk av symboler i lek, sanger, spill og merking av rom, med mer. Videre ved at samtaleplater brukes i alle situasjoner slik at de andre ser den/de i bruk. Ha gjerne noen ekstra som barna kan bruke i egen lek.

Her er noen tips til hvordan papirbaserte grafiske symbol kan gjøres tilgjengelig i den daglige kommunikasjonen, i hverdagssituasjoner som samlingsstund osv., samt i opplæring:

  • Heng opp enkeltsymboler eller tavler med flere aktuelle symboler i de rommene som barnet oppholder seg i, eller i tilknytning til ulikt materiell for lek. Merk skuffer og skap på kjøkken og bad, i spisekroken, lekekroken, garderoben osv. med den type grafiske symboler som skal være barnets kommunikasjonsform. Symbolene blir da lett tilgjengelig både for deg, for det aktuelle barnet og for de andre barna. Det skal være synlig at i denne barnehagen snakkes det med grafiske symboler!
  • De voksne i barnehagen kan gå med et belte, et forkle eller en vest med symboler på, slik at både barnet og den voksne kan peke på symbolene når de kommuniserer.
  • Små bøker med ett og ett grafisk symbol pr. side kan lages og evt. festes sammen med en nøkkelring og brukes som støtte i overgangssituasjoner, ved benevning av klær osv., men også som pekebok i samtale med barnet. 

Det kan være praktisk for den voksne å ha symbolene festet til en uttrekkbar snor, for eksempel i beltestroppen.

Foto: Helge Hansen
  • Laminerte enkeltsymboler og tematavler kan tas med i sandkassa eller i andre ute- og inneaktiviteter som barnehagen planlegger at barna skal være aktive deltakere i.
  • Lag tematavler eller -bok over ulike emner. Disse kan f.eks. brukes til å forberede barnet på tur, besøk, avlasting eller om man ønsker å snakke om en hendelse.
  • Emnetavler til spesielle anledninger som årstider, høytider, hobbyer osv. utformes etter barnets behov.
  • Symboler kan limes inn i barnebøker og pekes på samtidig som boka leses, og barnebøker kan lages med grafiske symboler som støtte til bilder og tekst.
  • En liten bok med symboler festet med borrelås kan brukes som kontaktbok mellom barnehagen og hjemmet. Aktivitetene i løpet av dagen kan gjenfortelles ved hjelp av symbolene.

Her er det laget et løst ark med symboler som passer til bildet på boksiden

Foto: Helge Hansen

Bruk av grafiske symbol må ikke komme i veien for samspill. De voksne må øve seg i å synliggjøre og presentere symbolene for barnet slik at det skal bli en naturlig kommunikasjon. Se kapitlet Språkmiljø 

Utviklingen av mer funksjonelle teknologiske løsninger skjer i rivende fart. Vi får flere og bedre ferdigløsninger, de blir mer universelt tilgjengelig, får en mer hensiktsmessig størrelse og vekt, og har bedre talesyntese og større variasjon i stemmer som er lagt inn.

For barn som har forutsetninger for å kommunisere med symboler, er det viktig at det legges til rette for at barnet kan veksle mellom å bruke teknologiske løsninger og papirvarianter, alt etter hva det selv foretrekker i ulike situasjoner. I samtale med andre kan det godt være at barnet finner det best å bruke flere kommunikasjonsformer samtidig. I situasjoner som er lite egnet for teknologiske løsninger, bør dere alltid ha tilgjengelig papirbasert grafisk kommunikasjon.

Den gjensidige påvirkningen mellom å lære ASK for å bruke ASK, og å bruke ASK for å få kunnskap og lære ferdigheter, skjer vekselvis. Barnehagepersonalet bør følge barnets utvikling tett slik at dere hele tiden fanger opp endrede forutsetninger for kommunikasjon og læring. Da kan dere gjøre justeringer i barnets tilgjengelige kommunikasjonsmidler, slik at innholdet i barnehagedagen støtter opp om barnets muligheter for videre utvikling. Det vil være hensiktsmessig å lage en oversikt over hvordan kommunikasjonsmidlene skal bli tatt med dit barnet oppholder seg hele dagen, og hvilke reserveløsninger dere skal ha tilgjengelig om noe skulle bli ødelagt eller bli borte. Se kapitlet Samarbeid og planlegging 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!