Språkmiljø, ASK i barnehagen

«Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker og for å uttrykke egne meninger og følelser» (Rammeplanen).

Språkmiljø

Veilederen «Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat», handler om hvordan skape et godt språkmiljø. Barn som har vansker med å snakke har normalt samme behov som alle andre barn, men barnehagen må gjøre noen ekstra tilpassinger for at språkmiljøet skal bli godt også for dem. 

Språk i barnehagen- mye mer enn bare prat

Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva barnet uttrykker), språkets form (på hvilken måte barnet uttrykker seg), og hvordan språket brukes (med hvilken hensikt barnet uttrykker seg). Det handler om både å bruke språk og lære språk. Mange barn med behov for ASK har mulighet for en god språkutvikling, og ASK og språkmiljø må sees i sammenheng. Kommunikasjon og språk læres i samvær med andre. Det er ikke noe som trenes på i enerom.

Barnehagen bør legge vekt på å ha et så godt talespråklig miljø som mulig. Når ett eller flere av barna har behov for å lære og bruke alternativ kommunikasjon, bør håndtegn, taktile tegn og/eller grafisk kommunikasjon brukes i tillegg til det talespråklige – gjennom hele dagen og i hverdagssituasjoner. Nærpersoner rundt barnet, både hjemme og i barnehagen, bør både lære og bruke barnets alternative uttrykksformer slik at barnet får gode modeller for hvordan det selv kan lære og bruke sin egen språkform. For å sikre god språkutvikling for barn med behov for ASK, er det viktig med planlegging og at det tilrettelegges med nødvendige ressurser, som tilgang til egnede kommunikasjonsformer og kommunikasjonsmiddel, og kompetente kommunikasjonspartnere.

Å kjenne på muren, i tillegg til å høre ordet «mur»

Foto: Statped

Et godt språkmiljø legger også til rette for at barnet utvikler ordforråd og begrepsforståelse, grammatikk og forståelse for språk i praktisk bruk.

Barnet må få muligheter til å kommunisere, og bør få tilgang til opplevelser og erfaringer sammen med andre barn og voksne slik at barnet opplever motiverende og utviklende samhandling. Dette gir anledning til å utvikle sosiale relasjoner til andre barn og voksne. Å være en del av et rikt språkmiljø styrker utviklingen av barnets selvstendige kommunikasjon. Barnet skal bli bedre i stand til å uttrykke hva det vil, til hvem det vil, og når det vil.

For å få til et godt språkmiljø bør vi altså ha:

  • Kompetente kommunikasjonspartnere
    • personer som bruker ASK når de snakker
    • personer som er sensitive og kan ta barnets perspektiv, følge initiativ og etablere en god relasjon
  • Et tilgjengelig språk – også når nødvendig ordforråd er i form av papirmateriell eller ligger på en talemaskin
  • Spennende og interessante ting å snakke om

Kommunikasjonspartnere

Den som kommuniserer med barnet som har behov for ASK, kalles kommunikasjonspartneren. Kommunikasjonspartneren er den viktigste ressursen i barnets språkmiljø. Vi omtaler her spesielt foreldre, barnehagepersonalet og de andre barna i barnehagen som kommunikasjonspartnere.

Kommunikasjonspartneren er barnets viktigste språkmodell

Foto: Helge Hansen

I følge Rammeplanen kap. 3 skal barnehagen fremme kommunikasjon og språk. Personalet skal:

  • anerkjenne og respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk og støtte deres språkutvikling
  • stimulere barns verbale og non-verbale kommunikasjon og legge til rette for at alle barn involveres i samspill og i samtaler
  • sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språk som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser
  • være bevisst på sine roller som språklige forbilder og være lydhøre i kommunikasjon med alle barn
  • følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive, eller som har sen språkutvikling
  • bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse

Dette innebærer at de voksne i barnehagen som har mest med barnet å gjøre (personalet på avdelingen, ev. spesialpedagog eller andre), sammen med foreldre, har en stor og viktig oppgave i forhold til barn som har behov for ASK.

Kommunikasjon med nære voksne

Du som nær kommunikasjonspartner til et barn med behov for ASK bør ha kunnskap, kompetanse og ferdigheter i ASK utover det barnehagepersonalet på andre avdelinger trenger. Du bør ha bevisste strategier for å skape kommunikasjonssituasjoner som gjør at barnet kan delta aktivt. Du bør også være en god lærer og tilrettelegger for barnets kommunikasjons- og språkutvikling. Det innebærer at du bør vite hva du skal gjøre, og hvordan du skal gjøre det.

Det er viktig at språket utvikles i samsvar med de behov og forutsetninger som det enkelte barn har. Det er videre viktig at du som kommunikasjonspartner i din kommunikasjon med barnet bruker talespråk, i kombinasjon med den eller de alternative kommunikasjonsformene som barnet skal lære. Hvordan dette konkret kan gjøres vil variere fra barn til barn. Du bør altså fungere både som språklig og kommunikativ modell. Dette betyr at du gir språklig støtte ved selv å benytte barnets kommunikasjonsform, samtidig som du snakker på vanlig måte. For å være en god modell bør du være trygg på kommunikasjonsformen/-formene slik at du kan uttrykke deg uten å tenke mye over hvordan du skal gjøre det. Du bruker håndtegn eller grafiske symbol sammen med tale, men du forventer ikke at barnet skal bruke det selv med en gang. Barnet er avhengig av å se det bli brukt over tid, før det selv kan ta det i bruk.

Andre voksne kommunikasjonspartnere

Alle som kommuniserer med barn som ikke bruker talespråk, har behov for å vite noe om hvordan de best skal forholde seg. Barnehagen bør sette av tid der de som kjenner barnet godt og som vet hvordan de best kommuniserer sammen i det daglige, får informere og veilede resten av personalet. Å se på videopptak av kommunikasjonssituasjoner sammen, er et godt arbeidsredskap for å dele kunnskap og øke kompetansen. Se mer på Statped.

Kommunikasjon med barn som bruker ASK kan framtre som uvanlig og annerledes, og om vi ikke kjenner barnet godt kan vi bli usikre på hva vi skal gjøre eller hvordan vi skal forholde oss. Om vi ikke vet bedre, kan vi unngå kontakt og kommunikasjon med barnet, eller vi kan bli for dominerende i samtalen. Heldigvis; barnehagepersonalet kan lære å bli gode kommunikasjonspartnere ved å hjelpe hverandre og øve. Alle voksne i barnehagen bør få noe kjennskap og forståelse for hvordan barnet kommuniserer, slik at de kan ta kontakt på en naturlig måte.

Andre barn som kommunikasjonspartnere

De andre barna i barnehagen er svært viktige kommunikasjonspartnere for barn med behov for ASK, men de trenger å bli vist hva som er lurt å gjøre for å forstå hverandre. Barn er i begynnelsen avhengige av de voksne hvis de skal kunne ha en dialog med barnet som bruker ASK.

Andre barn må også lære seg å kommunisere ved hjelp av ASK

Foto: Statped

Du vil gjennom din væremåte vise hvilke forventninger du har til kommunikasjonen mellom barna. I mange situasjoner vil du fungere som tolk. Husk at målet er å fremme samhandling og kommunikasjon direkte mellom barna – du bør i disse situasjonene fungere som en støtte og lærer som etter hvert skal tas vekk. Oppmuntring og veiledning for både å få i gang og opprettholde kommunikasjon barna imellom, vil være din rolle. Bruk av kommunikasjonshjelpemidler med stemme gjør at barna hører hva som sies. Da trenger ikke du å sette ord på det som barnet sier. Ofte vil du likevel være i beredskap for å avklare misforståelser.

Barn vil være barn, og samvær i et naturlig språkmiljø med andre barn stimulerer språkutviklingen. Du bør lære de andre barna hva de skal se etter og gjøre for å forstå barnet som bruker ASK. Mange barn med behov for ASK har behov for at andre barn benytter seg av de samme alternative kommunikasjonsformene som de selv bruker. Barna bør få hjelp til å utvikle de ferdighetene som trengs for å samhandle med den som bruker ASK. De bør lære å bruke håndtegn, pekeprating på tematavler i bok, eller bruk av øyepeketavler/øyepekebok der det er aktuelt. Siden barna ikke kan lese, er de avhengig av å lære de grafiske symbolene, om de selv skal kunne bruke dem.

Det vil også alltid være nyttig å legge til rette for at barna kan stille gode ja/nei- spørsmål til barn som har forutsetninger til å svare.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!