Samarbeid og planlegging, ASK i barnehagen

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jfr. barnehageloven § 1. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling.

Samarbeid og planlegging internt i barnehagen og med foreldre

God tilrettelegging rundt barn som i liten grad kan formidle seg selvstendig, krever et tettere samarbeid mellom hjem og barnehage enn det man ellers har. Et tett samarbeid mellom de ulike ansatte i barnehagen er også helt nødvendig for å skape sammenheng for barnet. Områder det kan være lurt å samarbeide om, er:

  • informasjon om helsetilstand som for eksempel søvn, smerte, spising, epilepsi
  • kommunikasjon
    • nåværende kommunikasjon, kommunikasjonsutvikling, og etter hvert språklig utvikling
  • valg av kommunikasjonsform
  • læring og utvikling på ulike utviklingsområder

Samarbeidet bør handle om hvordan dere som samhandler med barnet kan tilrettelegge for at barnet på best mulig måte kan utvikle seg på ulike utviklingsområder. Det å fokusere på grunnleggende kommunikasjon, kommunikasjonsferdigheter, oppdage behov for ASK og å komme i gang med ASK tidlig nok vil være viktige samarbeidsoppgaver.

For å lære kommunikasjonsformen til barnet må det være tid til å øve. 

Foto: Statped

Personalet i barnehagen må få satt av tid til å lære barnets kommunikasjonsform, enten det er håndtegn, taktile tegn eller bruk av grafiske symbol. Det tar også tid å planlegge og utvikle innholdet i kommunikasjonssystemet og organisere et ordforråd, slik at barnet kan inkluderes i barnehagens ulike aktiviteter. For grafisk kommunikasjon må dere lære å programmere, redigere, legge inn nye ord osv.

For å få til dette kreves det gode samarbeidsrutiner, klar fordeling av roller og ansvar, samt tid til veiledning og kompetansebygging. Omfanget av, og innholdet i samarbeidet, vil variere ut fra kompleksiteten og utfordringene til barnet. Behovet for samarbeidstid bør synliggjøres i sakkyndig vurdering og forankres i enkeltvedtaket.

I følge Rammeplanen er det styrer som skal lede og følge opp arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter og sørge for at hele barnehagen involveres. Det er også styrer som skal sikre at barnehagen har innarbeidet rutiner for samarbeid med relevante institusjoner slik som skolen, helsestasjonen, PP-tjenesten og barnevernet. Den pedagogiske lederen leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han/hun er satt til å lede.

Samarbeid med PPT, plan for den spesialpedagogiske hjelpen og kommunikasjonsplan

Barn med behov for ASK trenger tilpassing av hele barnehagehverdagen for å bruke kommunikasjonsformen sin. I tillegg vil de aller fleste ha behov for spesialpedagogisk hjelp. PPT vil dermed bli en viktig samarbeidspart både for barnehagen og foreldrene. PPT skal både gjøre sakkyndig vurdering og bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov, jfr. Lov om barnehager, § 19c.

Det må være en nær sammenheng mellom den spesialpedagogiske hjelpen og tilpasningen av det ordinære tilbudet. Veilederen for spesialpedagogisk hjelp anbefaler å lage en plan for den spesialpedagogiske hjelpen. En slik plan kan inneholde punkter knyttet til innhold, omfang og organisering av hjelpen. I dette ligger beskrivelser av hva hjelpen skal inneholde og hvordan arbeidet skal utføres, samt en plan for når de spesialpedagogiske timene skal gjennomføres. I tillegg kan det være hensiktsmessig med en konkretisering og ansvarliggjøring knyttet til hvem som skal gjennomføre hjelpen. I planen kan det tydeliggjøres hva som er den spesialpedagogiske hjelpen til barnet, og hva barnehagen må tilrettelegge for at barnet skal kunne få likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter som de andre barna. For barn med behov for ASK vil den spesialpedagogiske hjelpen på dette området være knyttet til nødvendig opplæring i bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon.

Kommunikasjonsplan

Barn med behov for ASK vil ofte ha god nytte av detaljert planlegging rundt mange sider ved tiltakene for å fremme kommunikasjonen. Vi vil derfor anbefale å lage en kommunikasjonsplan.

Kommunikasjonsplanen bør utarbeides i samarbeid mellom barnehagen, foreldrene, PPT og evt. andre aktører, avhengig av barnets fungering. Et forslag til mal på kommunikasjonsplan finner du nedenfor. Denne planen er ment å ta i vare barnets behov gjennom hele dagen. Den er en god huskeliste i forhold til de faktorene som kan være aktuelt å tenke på og ta hensyn til. Den må revideres og oppdateres jevnlig.

Evaluering

Evaluering av i hvilken grad det tilbudet som barnet får fungerer, bør skje fortløpende hele året. Evalueringen skal gi grunnlag for eventuelle justeringer i arbeidet, enten det gjelder innhold, arbeidsmåter, organisering eller metoder.

Oppsummering av evalueringer av barnets kommunikasjons- og språkutvikling danner grunnlag for årsrapporten, jf. barnehageloven § 19b tredje ledd. I forbindelse med evalueringer må det også vurderes om det er nødvendig å be PP-tjenesten gjøre en ny sakkyndig vurdering, og hvordan overgangen fra barnehage til skole skal forberedes.

Samarbeid og planlegging med andre aktører

Foreldre vil ofte også være i kontakt med andre deler av hjelpeapparatet, og det er viktig at barnehagen blir en støtte for familien. Aktuelle samarbeidsparter kan være helsestasjonen og PPT. Arbeidet rundt barn som bruker ASK vil også kunne medføre samarbeidsbehov med andre aktører. Det kan for eksempel være kommunal fysio- eller ergoterapitjeneste og avlastning. Barn som i liten grad kan formidle seg selv er spesielt avhengig av at det er god informasjonsflyt mellom de forskjellige arenaene.

Barnehagen bør påregne at det tar tid å samarbeide og motta veiledning fra involverte kompetansemiljø som for eksempel PPT, Statped, Barnehabilitering, NAV Hjelpemiddelsentral eller andre.

Se kapitlet om tidlig innsats

Hvor lang tid som må påregnes vil variere ut fra de behov barnet har, hvilken kompetanse barnehagen har og hvilken type veiledning eller oppfølging dere får fra eksterne parter. Det er viktig at alle som arbeider med barnet deltar på veiledning og opplæring. Styrer bør også delta for å kunne gi faglig støtte til personalet og for å kunne forstå behovet for kompetanseheving og for tid til internt og eksternt samarbeid.

Opprett ASK-arbeidsgruppe rundt barnet

Alle kommunikasjonssystem vil måtte revideres og utvides jevnlig. Samarbeid om utvikling av barnets kommunikasjonsformer bør foregå i et samarbeid mellom barnehage, hjem og eventuelle andre arenaer. En måte å løse dette på, er å danne et ASK-team/en ASK arbeidsgruppe. Denne gruppens oppgave vil være å planlegge og gjennomføre utviklingen av kommunikasjonsformer. Representanter fra de ulike arenaene er viktige deltakere i slike grupper.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!