Fysisk tilrettelegging for barn med behov for ASK

Barnets kommunikative og språklige utvikling påvirkes også av det fysiske miljøet barnet befinner seg i.

Å være på samme sted som jevnaldrende er en av flere forutsetninger for å kunne delta i lek og samhandling. Barnet må også ha kommunikasjonsutstyret tilgjengelig, og det må være godt tilpasset slik at det kan bruke det. Hvordan vi kan gjøre møteplasser språklig tilgjengelig står i kapitlet Tilgang til uttrykksformer

Tilgjengelighet og gode møteplasser

Mange barn med behov for ASK har også bevegelseshemninger. Å tenke grundig gjennom valg av rom eller sted for bestemte aktiviteter, kan fremme mulighetene for kontakt og samhandling mellom barna. Hvordan du organiserer aktiviteter i form av struktur, tempo, eller redusert gruppestørrelse kan støtte mulighetene for deltakelse med andre barn.

Her er ordforrådet plassert tilgjengelig for barnet. Det er godt synlig og i rett høyde.

Foto: Statped

Sondre er svært glad i å leke med dyr, særlig jungeldyr. Barnehagen har kjøpt inn noen store, faste dyr som Sondre kan gripe og plassere selv. Rollelek med disse spennende dyrene er en fin aktivitet i lekegruppen der Sondre er sammen med to andre barn og en voksen. Å stå i ståstativ er en god utgangsstilling når Sondre skal bruke hendene sine. Barnehagen er litt liten, men inntil veggen har de en stor bordplate som kan slås opp slik at det blir passe høyde når barna står og leker. Den voksne har laget tematavler med litt store, grafiske symboler for viktige ting å si i dyreleken, og når tematavlene festes ved siden av Sondre, kan han peke med hånden på det han vil si i leken. Den voksne setter ord på det han sier, og sammen leker de seg inn i jungelens verden.

Det fysiske miljøet har betydning for barnets tilgang til lek og samvær med andre barn og voksne, og et godt fysisk miljø stimulerer barn som bruker ASK til å etablere relasjoner til nye personer eller videreutvikle relasjoner til personer de kjenner fra før.

Møteplasser er viktig for utvikling av vennskap og for felles opplevelser og erfaringer. Viktige møteplasser kan være steder der barn samles, eller steder der bestemte aktiviteter skjer. For å få tilgang til slike møteplasser, er det avgjørende at barn med behov for ASK kan forflytte seg dit de ønsker, enten på egen hånd eller ved hjelp av andre.

Det fysiske miljøet har betydning for barnets tilgang til lek og samvær med andre barn og voksne, og et godt fysisk miljø stimulerer barn som bruker ASK til å etablere relasjoner til nye personer eller videreutvikle relasjoner til personer de kjenner fra før.

Møteplasser er viktig for utvikling av vennskap og for felles opplevelser og erfaringer. Viktige møteplasser kan være steder der barn samles, eller steder der bestemte aktiviteter skjer. For å få tilgang til slike møteplasser, er det avgjørende at barn med behov for ASK kan forflytte seg dit de ønsker, enten på egen hånd eller ved hjelp av andre.

I utkanten av barnehageområdet står det en lavvo. Her har barnehagen ofte samlingsstund, brenner bål og spiser maten sin. Da de planla plasseringen av lavvoen, laget kommunen en liten grusveg og jevnet ut terrenget litt der den skulle plasseres. Dermed kan de nå lett komme dit med rullestol. Benkene i lavvoen er plassert slik at en rullestol passer mellom dem. Derfor kan Sondre, som ikke kan sitte på benken, likevel være midt i flokken og i samme høyde som de andre barna. I lavvoen har de lagret flere laminerte tematavler til ulike aktiviteter de gjør der. Disse tematavlene bruker de voksne sammen med alle barna. Både Sondre og en del av de minoritetsspråklige barna trenger tematavlene når de skal uttrykke seg.

I rammeplanen står det at barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barna i barnehagen skal oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, også alternativ og supplerende kommunikasjon. I arbeidet med dette bør barnehagen ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel.

Ansvar for barnets utstyr

For barn som har behov for teknisk og fysisk tilrettelegging, kan ansvaret for at barnehagen har utstyr være delt mellom barnehagen og folketrygden (NAV Hjelpemiddelsentral). En del av barna vil også ha behov for tilrettelegging for syns- og/eller hørselsvansker.

Hva barnehagen har ansvar for

Barnehagen har ansvar for ordinært utstyr som normalt tilhører og finnes i barnehagen, som f.eks. vanlige bord og stoler og standard utstyr med tilpasningsmuligheter, for eksempel enkle kontorstoler med armlener og reguleringsmuligheter for sete og rygg, høyderegulerbart bord og lignende.

Det skilles mellom utstyr barnehagen har eller skaffer som en del av tilretteleggingen i det ordinære barnehagetilbudet og utstyr skaffet etter vedtak om tilrettelegging etter § 37 eller spesialpedagogisk hjelp etter § 31.

Hva folketrygden har ansvar for

Folketrygden har ansvar for hjelpemidler til det enkelte barn med nedsatt funksjonsevne. Et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand, er i utgangspunktet et hjelpemiddel som er egnet til direkte å avhjelpe/erstatte/kompensere for en funksjonssvikt.

Hjelpemidler som lånes ut fra hjelpemiddelsentralene er utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for funksjonshemmede. Det kan blant annet være lese-, tale- og hørselshjelpemidler ved sansedefekter, og kommunikasjonshjelpemidler ved kommunikasjonsvansker. Det gis som hovedregel ikke stønad til ordinært utstyr. Momenter som kan inngå i en vurdering av om et produkt anses som ordinært, er hvorvidt produktet er rettet mot allmennheten og generelt er vanlig i befolkningen å anskaffe. For eksempel er utstyr som er tilpasset i en slik grad at det ikke kan brukes av andre barn eller at tilpasningene må anses overflødige ut fra øvrige barns behov, ikke ordinært utstyr.

Folketrygdens ansvar gjelder ikke hjelpemidler eller læremidler som brukes i pedagogisk sammenheng.

Samarbeidspartnere og tilpassing av utstyr

Kommunal ergo- og fysioterapeut

Den kommunale ergo- og fysioterapeut-tjenesten er en viktig samarbeidspartner for barnehagen i den tekniske og fysiske tilretteleggingen. For hjelpemidler skjer denne tilretteleggingen i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral. Utstyr for å betjene talemaskin og datamaskin ved hjelp av øynene, er et eksempel på slike hjelpemidler.

Kommunikasjonshjelpemidler og spesialisert tilrettelegging

Kommunikasjonshjelpemidler kan innvilges etter søknad til folketrygden. NAV Hjelpemiddelsentral vurderer hvilken type hjelpemidler som er nødvendig og hensiktsmessig, og låner ut hjelpemidlene etter begrunnet søknad. Hjelpemiddelsentralene kan gi opplæring i hvordan utstyret skal benyttes. Henvisningsrutiner ligger på NAVs nettsider eller på www.kunnskapsbanken.net

Tilpasning av utstyr for betjening av talemaskin og datamaskin

For noen barn kan tilpassing av utstyr for betjening av talemaskin og datamaskiner være svært krevende. Jo større de motoriske vanskene er, dess større krav settes det også til forståelse for å kunne bruke utstyret. Samspillet mellom barnet, teknologien og den fysiske tilretteleggingen henger tett sammen. I de mest kompliserte tilfellene er dette et fagområde der alle instansene som har med kommunikasjon og læring å gjøre, må samarbeide. Små justeringer kan være avgjørende for at barnet kan lære og mestre betjeningen. Kunnskap om hva som skal til for god tilrettelegging og et tett samarbeid mellom foreldre, pedagogisk personale og samarbeidspartnere er derfor helt nødvendig.

Viktige samarbeidsparter når det gjelder tilpassing av utstyr for å kommunisere kan være

  • familien
  • barnehagen
  • ergo- og fysioterapeut
  • spesialpedagog
  • PPT
  • NAV Hjelpemiddelsentral
  • Habiliteringstjenesten
  • Statped

Forutsetninger for bruk av talemaskin og datamaskin

For at et barn med motoriske vansker skal kunne bruke betjenings- /styringssystemet til talemaskinen og datamaskinen bør det ha:

  • en god utgangsstilling
  • fungerende utstyr og programvare
  • riktig styrings- /betjeningssystem tilpasset barnets motoriske forutsetninger

Når dette er på plass, bør barnet få:

  • opplæring i bruken
  • muligheter til mye øvelse med et morsomt og tilpasset innhold der det er mulighet for mestring og progresjon

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!