Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

Kommunikasjonsmidler finnes i mange utgaver, men vi kan skille mellom to hovedkategorier; med og uten stemme. Skal et kommunikasjonsmiddel være funksjonelt må det være individuelt tilpasset og alltid tilgjengelig for eleven som skal bruke det. De andre elevene har alltid muligheter til å uttrykke seg, og det samme bør gjelde for den som bruker ASK.

Papirbaserte kommunikasjonsmidler

Med dette menes grafiske symboler (blir også i litteratur om ASK omtalt som grafiske tegn) og skrift trykket på ulike typer papir. Når en snakker sammen, peker kommunikasjonspartnerne på eller viser de grafiske symbolene eller skriften, samtidig som en setter ord på det en peker på.

For elever i uttrykksmiddelgruppen og språkalternativgruppen må elevens kommunikasjonspartner sette ord på det som blir sagt.

Elever i støttespråkgruppen kan også sette ord på de grafiske symbolene selv samtidig som de peker på dem. Dette gjør det lettere for samtalepartneren å forstå ordene de sier selv om uttalen er utydelig.

Les mer om ulike grupper av elever under pedagogisk tilrettelegging for elever med behov for ASK

Ortografisk skrift og grafiske symboler brukes og organiseres på forskjellige måter. De vanligste måtene å organisere grafiske symbol på, er som enkle symbol, tematavler, samtaleplansjer eller som kommunikasjonsbøker.

Kommunikasjonsmidler med stemme

Talebokser

Talebokser er eksempel på kommunikasjonsutstyr med stemme. Det kan leses inn ett eller noen få utsagn, men de må tas bort når noe nytt skal legges til. De fleste talebokser er enkle å bruke, og er utformet som en bryter til å trykke på. De blir ofte brukt til korte utsagn, som «ja», «nei», eller «kom hit». De kan også inneholde korte utsagn som gjør det mulig å ha en sosial rolle i avgrensede situasjoner, for eksempel en replikk i et teaterstykke eller en vits som kan fortelles til noen man støter på. Ordforrådet er begrenset, og det vil oftest være et supplement til andre kommunikasjonsmidler.

Talemaskiner

Talemaskiner er enkelt sagt datamaskiner som kan snakke. De kommer i mange fasonger og med ulike tilpasninger. Ved bruk av talemaskin får eleven en stemme. Da blir kommunikasjonspartnerens rolle annerledes enn ved bruk av papirbasert materiell. Mange elever vil kunne uttrykke mye, enten gjennom å bruke grafiske symbol, ferdig tekst eller gjennom å skrive fritt selv. Elever som kan skrive vil kunne uttrykke seg så fritt som skriveferdighetene tillater. 

I samtale med mange av elevene med behov for ASK, må kommunikasjonspartneren kjenne til hvordan eleven uttrykker seg og kjenne noe av bakgrunnen for det eleven forteller, for at kommunikasjonen skal fungere godt. Talemaskinen har ofte en kunstig stemme og noe spesiell uttale, og for å øke tempoet i kommunikasjonen uttrykker mange elever seg ofte med få ord. 

Valg og organisering av ordforråd

Et kommunikasjonsmiddel må inneholde et ordforråd (i form av grafiske og/eller materielle symboler) som er tilpasset elevens språklige og kognitive nivå, samtidig som det fremmer språklig utvikling og læring. Svært mange elever med behov for ASK har kommunikasjonsløsninger der de er avhengige av at ordforrådet blir utvidet og nyansert gjennom hele skoleløpet i takt med utvikling og læring. Bare gjennom en stadig utvidelse av ordforrådet vil eleven kunne følge opp rundt faglige temaer som for eksempel fotosyntese, brøkregning eller planetene.  

Valg, utviding og tilpasning av ordforråd i kommunikasjonsløsninger er en kontinuerlig prosess. Det er nødvendig å sette av ekstra tid og ressurser til dette. Det er også nødvendig at noen har ansvar for å få det gjort. 

Ferdig oppsett eller bygget fra grunnen

Noen kommunikasjonsløsninger har ferdige oppsett som kan tilpasses den enkelte elev. For andre elever må kommunikasjonssystemet bygges opp fra grunnen av. For alle elever vil det være et behov for noe individuell tilpassing. Dette gjelder både for papirbaserte løsninger og oppsett i talemaskiner. Ved bruk av talemaskin får en tilgang til et mye større ordforråd enn ved de fleste papirbaserte løsninger.

Organisering av ordforråd

Ordforrådet bør være organisert slik at det skal være lett å finne frem. De vanligste måtene å organisere ordforrådet på er tematisk, i ordkategorier som verb, adjektiv eller substantiv, eller i kategorier med tanke på hvilken funksjon budskapet skal ha, som «jeg vil spørre om noe». Ofte er det en kombinasjon av ulike måter.

Enkelte grafiske symbolsystem er bygd opp på andre måter. Det grafiske symbolsystemet Bliss har et stort ordforråd og muligheter for å bruke grammatikk. Symbolene er satt sammen av meningsbærende enheter som definerer betydning i sammensatte ord.  I systemet Minspeak danner språklig assosiering til noen kjerneord basis for kombinasjon av de grafiske symbolene.

Multimodal bruk

Noen elever med behov for ASK vil ha behov for å kunne bruke ulike kommunikasjonsmidler alt etter hva som er mest effektivt eller mulig i ulike situasjoner. Det som fungerer sittende vil ikke alltid fungere mens eleven står, og kommunikasjonsmidler som fungerer på en arena som for eksempel i klasserommet, vil ikke nødvendigvis fungere i bassenget. 

Kommunikasjonsmåter og betjening av kommunikasjonsløsninger

For noen elever med behov for ASK vil det være en målsetting å kommunisere med andre uten hjelp. De gjør seg forstått ved å bruke tegn, talemaskin eller kommunikasjonsbok selvstendig. Noen mestrer dette i møte med personer som kjenner dem godt. Andre kan kommunisere om hva de vil og med hvem de vil, altså om et ubegrenset antall tema og også med fremmede personer. Som oftest vil da elevene kunne skrive i tillegg til å bruke andre alternative kommunikasjonsformer.

Kommunikativ autonomi

Kommunikativ autonomi betyr at eleven selv bestemmer hva han vil si. Å oppnå så høy grad som mulig av styring av egen kommunikasjon, er særdeles viktig for elever med behov for ASK. Kommunikativ autonomi er ikke det samme som å være selvstendig. Noen trenger hjelp av en annen person for å få uttrykt sine meninger og tanker. Ved hjelp og støtte av personer som har kompetanse på å tolke tegn og bruke kommunikasjonsløsninger for å snakke sammen, kan også elever som ikke er selvhjulpne likevel få uttrykke egne tanker og meninger. De kan ta del i samtaler som er verdifulle for dem og andre.

Manøvrering i fysiske kommunikasjonsløsninger

Noen elever kan bla og finne frem i en kommunikasjonsbok selv, mens andre får hjelp til det. For elever som bruker papirbaserte kommunikasjonsløsninger, er det enklest å peke direkte med fingeren. Hvis eleven best peker med blikket, må det gjøres en fysisk tilpasning av tematavle eller kommunikasjonsbok slik at det skal bli mulig å se hvor ASK-brukeren peker. Det finnes også andre måter å peke på, for eksempel ved hjelp av øynene (øyepeking).

Automatisering av kommunikasjonen

Elever som er dyktige ASK-brukere, har ofte automatisert hvordan de skal uttrykke hyppig brukte ord og uttrykk. Mange kommunikasjonsløsninger er organisert for å fremme automatisering. Det gjør kommunikasjonen raskere, det blir mer flyt i samtalene, og ASK-brukeren kan konsentrere seg om hva han skal si heller enn hvordan det skal sies. All automatisering krever øvelse og mange gjentakelser. Vi kan skille mellom å manøvrere/finne frem i kommunikasjonsløsningen, og bruk av innholdet, det vil si det språklige uttrykket. Dette må man lære parallelt. For at eleven skal bli dyktige ASK-brukere er de avhengig av gode språkmodeller som også kjenner kommunikasjonsløsningen til eleven. 

Partnerstøttet scanning

Noen elever som bruker papirbaserte kommunikasjonsløsninger, kan ha god nytte av det som kalles partnerstøttet scanning. Det er en spørrestrategi der kommunikasjonspartneren etter en bestemt metode spør eleven om hva han vil si. Eleven svarer da «ja» og «nei» på en eller annen måte.

Avhengig av hva som passer for eleven, kan denne utspørringen være basert på at kommunikasjonspartneren samtidig sier ord og peker på symboler (visuell/auditiv scanning), bare peker på symboler (visuell scanning), eller bare sier ordene som ASK-brukeren skal bekrefte eller avkrefte (partnerstøttet auditiv scanning).  Kommunikasjonsløsningene vil være bygget opp ulikt avhengig av hvilken form for partnerstøttet scanning som passer for eleven.

Marte er på tur i skogen med klassen, og venninnene Liv og Unni triller Marte i rullestolen. Marte vil si noe, og rekker opp hånden. Liv og Unni stopper opp, og finner frem kommunikasjonsboken hennes. Marte ser dårlig, og har en kommunikasjonsbok basert på partnerstøttet auditiv scanning. Hun svarer «ja» ved å nikke, og «nei» ved å snu hodet til siden. Unni leser i boken: «Småord» - Marte svarer «nei». Unni leser: «Noe er galt» - Marte «ja». Så leser Unni videre: «Hodepine, sitter vondt, fryser – er det en av disse?» «ja». «Jeg har hodepine» - «nei». « Jeg sitter vondt» – «ja». Unni gjentar: «Det er noe galt, jeg sitter vondt!» Så fortsetter Unni med sine egne ord: «Det må vi gjøre noe med!»     

Betjening av talemaskiner

Det finnes mange betjeningsløsninger. De fleste talemaskiner brukes ved å trykke direkte på en skjerm eller et tastatur. Dersom dette er vanskelig, som oftest på grunn av begrensninger i motorikk, er det hensiktsmessig å bruke alternative betjeningsformer. Talemaskin kan betjenes via fingerpeking, ved øyestyring, ved styring med hodemus, ved bryterstyring eller ved bruk av spesialutformet tastatur og mus.  Nye betjeningsmåter blir stadig utviklet, og de kan gi nye muligheter for noen av elevene.

En elev har ofte behov for flere betjeningsformer. Bruken av de forskjellige kan for eksempel være avhengig av dagsform eller hvilken utgangsstilling eleven skal ha, det vil si om han skal sitte, stå eller ligge. For mange elever er gode utgangsstillinger avgjørende for å kunne betjene kommunikasjonsløsningen.

Søk hjelp til spesialisert tilrettelegging av ASK-hjelpemidler

Det er mulig å søke hjelp til spesialisert IKT-tilrettelegging av ASK-hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralene i hvert fylke eller på NAV Nasjonalt kompetansesenter for tilrettelegging og deltagelse. Henvisningsrutiner ligger på NAVs nettsider eller på kunnskapsbanken.net.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!