Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Rammeverket for tegnspråk er et tillegg til rammeverket for hørende, og dekker muntlige ferdigheter, avlesing og produksjon av tegnspråktekst.

Rammeverket definerer de tre ferdighetene og beskriver progresjonen gjennom fem nivåer. De grunnleggende ferdighetene i tegnspråk er integrert i kompetansemålene i læreplanene for hørselshemmede på premissene til det enkelte faget.

Rammeverket skal først og fremst brukes av læreplangrupper som skal utvikle og revidere læreplaner, men det kan også brukes av lærere som en nyttig kilde til informasjon om hva tegnspråk er og hvordan det utvikler seg.

Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for de fem grunnleggende ferdighetene digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. På bakgrunn av opplæringsloven § 2-6 er det utviklet et tillegg for tegnspråk som dekker de grunnleggende ferdighetene muntlige ferdigheter i tegnspråk, å kunne avlese tegnspråktekst og å kunne produsere tegnspråktekst.

Norsk tegnspråk er et visuelt-gestuelt språk som er utviklet av døvesamfunnet i Norge. Språket betegnes som visuelt fordi det mottas gjennom synet og fungerer uavhengig av lyd. Det betegnes som gestuelt fordi det utføres med bevegelser av hender, øyne, ansikt, øyenbryn, munn, hode og kropp. Norsk tegnspråk har geografiske og sosiale varianter, og det utvikler seg over tid og på ulike arenaer der det er flere tegnspråkbrukere.

I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. For at elever som får opplæring i og på tegnspråk skal få samme forutsetninger for læring og utvikling, er det definert tre grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. For tegnspråkbrukere er grunnleggende ferdigheter også i tegnspråk avgjørende for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at elevene skal kunne vise sin kompetanse.

Til opplæringsloven § 2-6 er det utarbeidet egne læreplaner i fagene norsk tegnspråk, norsk for hørselshemmede, engelsk for hørselshemmede og drama og rytmikk. I hver læreplan er det en beskrivelse av hvordan grunnleggende ferdigheter i tegnspråk skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen.

De grunnleggende ferdighetene i tegnspråk er integrert i kompetansemålene i læreplanene på premissene til det enkelte faget. Ferdighetene i tegnspråk vil være uttrykt på ulik måte og i varierende grad i det enkelte faget, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått, og hvilken funksjon de har som en del av kompetansen i faget. Hørselshemmede benytter i stor utstrekning digitale verktøy i kombinasjon med tegnspråk i kommunikasjon med andre. Digitale delferdigheter er derfor integrert i de tre grunnleggende ferdighetene for tegnspråk.

Utdanningsdirektoratet

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk er et grunnlagsdokument som definerer de tre grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon og beskriver progresjonen i hver av dem på fem nivåer.

Rammeverket er utformet på et overordnet nivå, og skal brukes som verktøy og referanse for å utvikle og revidere læreplaner for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og skal bidra til å synliggjøre de grunnleggende ferdighetene i tegnspråk ut fra fagenes egenart og formål.

I tilknytning til definisjoner av de tre ferdighetene i tegnspråk er det utviklet matriser som konkretiserer progresjonen i ferdigheten. Matrisene er beskrevet på nivåer og ikke på trinn fordi ferdighetene kommer ulikt til uttrykk i fagene. Cellene i matrisene beskriver hva som er typisk for de ulike nivåene når det gjelder muntlige ferdigheter, å kunne avlese tegnspråktekst og å kunne produsere tegnspråktekst.

Rammeverket for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk skal først og fremst brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet for å bistå i arbeidet med å utvikle og revidere lærerplaner i LK06.

Definisjoner og progresjonsbeskrivelser i rammeverket for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk skal reflekteres i lærerplanene for tegnspråklige elever og tilpasses fagets egenart og formål. Det vil si at de enkelte læreplangruppene må vurdere hvilke celler i de ulike matrisene som skal integreres, og hvordan dette skal formuleres i læreplanene.

I Rammeverket for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk blir en del sentrale begreper brukt i beskrivelsene av de enkelte ferdighetene. Begrepene kan overlappe hverandre, men i rammeverket defineres de slik:

Å lytte vil si å oppfatte, tolke og reflektere over noe som blir uttrykt på tegnspråk i spontan muntlig samhandling med andre, enten i direkte kommunikasjon eller gjennom digitale medier.

En tegnspråkytring er noe som blir uttrykt spontant i muntlig samhandling med andre, enten i direkte kommunikasjon eller gjennom digitale medier.

Å avlese kan også knyttes til muntlig samhandling, men brukes i rammeverket om å oppfatte, tolke og reflektere over tegnspråktekster som formidles i direkte kommunikasjon eller gjennom digitale medier.

En tegnspråktekst er en sammenhengende og planmessig utformet tekst på tegnspråk som både kan avleses og produseres. Tegnspråktekster utgjør en parallell til skriftlige tekster.

Manuelle komponenter er alt det hendene utfører i tegnspråk; håndform, håndorientering og bevegelse.

Non-manuelle komponenter er alt som inngår i tegnspråk, men som ikke utføres av hendene; bruk av munnstilling, øyebryn, hode- og kroppsbevegelse.

Muntlige ferdigheter i tegnspråk innebærer å skape mening gjennom å lytte, uttrykke seg og samtale på tegnspråk. Å lytte vil si å forstå, tolke og vurdere andres tegnspråk i muntlig samhandling med andre. Muntlige ferdigheter innebærer også å ytre seg på tegnspråk og mestre ulike tegnspråklige handlinger, gi respons og være bevisst på mottakeren i kommunikasjonssituasjonen. En tegnspråkytring er noe som kommuniseres spontant i muntlig samhandling med andre, enten i direkte kommunikasjon eller via digitale medier.

Muntlige ferdigheter i tegnspråk er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper og deler kunnskap og erfaring med hverandre. For tegnspråkbrukere er de en forutsetning for livslang læring og aktiv og reflektert deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Forstå og vurdere omfatter de reseptive aspektene ved muntlige ferdigheter på tegnspråk og innebærer å lytte, oppfatte, tolke og vurdere tegnspråkytringer, vise respekt for den som ytrer seg og være bevisst på konteksten samhandlingene skjer i.

Utforme omfatter bruk av tegn, tegnspråk, bokstavering, grammatikk og non-manuelle komponenter i tillegg til visuelle virkemidler, gjerne i kombinasjon med digitale verktøy.

Kommunisere omfatter det å uttrykke meninger, drøfte problemstillinger og strukturere og tilpasse egne tegnspråkytringer til mottakere, innhold og formål.

Reflektere og vurdere omfatter å lytte til, gi respons, videreutvikle innspill fra andre og fremme egne meninger i spontane og forberedte samtaler.

Det er individuelt når og hvordan døve og sterkt tunghørte barn utvikler muntlige ferdigheter i tegnspråk. Opplæringen i skolen må derfor ta utgangspunkt i den enkelte elevens nivå og videreutvikle ferdighetene derfra. Gjennom utviklingen av muntlige ferdigheter i tegnspråk blir kunnskap tilegnet og formidlet i alle fag. Muntlige ferdigheter i tegnspråk gir tegnspråkbrukere muligheter til å gå inn i ulike roller og få erfaring ved å veksle mellom dagligdags og faglig kommunikasjon. Denne utviklingen er knyttet til språk, innhold og uttrykksmåter som kjennetegner de ulike fagene.

Elevene utvikler muntlige ferdigheter i tegnspråk gjennom aktiv deltakelse i naturlige tegnspråkmiljøer i stadig mer komplekse sjangere og lytte- og samtalesituasjoner. God utvikling i muntlige ferdigheter i tegnspråk forutsetter at opplæringen gir elevene mulighet til å uttrykke seg og samhandle effektivt og flytende med tegnspråkbrukere i varierte kommunikasjonssituasjoner.

På de laveste nivåene fører opplæringen fram til å kunne uttrykke egne meninger, framføre muntlige tekster, fortelle sammenhengende om opplevelser, forholde seg til turtaking, og lytte og gi respons til andre. Opplæring på høyere nivå leder fram til å kunne uttrykke seg med grunngitte synspunkter, drøfte faglige spørsmål på ulike kunnskapsområder, forstå og ta hensyn til hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskapet, og vurdere egne muntlige ferdigheter i tegnspråk.

Å kunne avlese er å oppfatte og skape mening fra tegnspråktekst. En tegnspråktekst er en sammenhengende tekst på tegnspråk som er planmessig utformet og strukturert, og som er formidlet direkte eller gjennom digitale medier.

Avlesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, kunnskaper, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted.

Å avlese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tegnspråktekster. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tegnspråktekster og deres funksjon, er en viktig del av avlesingen. For tegnspråkbrukere er avlesing av ulike typer tegnspråktekster en forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte.

Forberede, utføre og bearbeide innebærer å ta i bruk ulike strategier for å forstå tegnspråktekster av stadig større vanskegrad. Dette forutsetter avkodingsstrategier der manuelle og non-manuelle komponenter trekkes sammen til tegn, tegn til tegnspråksetninger og tegnspråksetninger til tegnspråktekster.

Finne innebærer å finne fram til informasjon som er eksplisitt eller implisitt uttrykt i tegnspråktekster formidlet av ulike tegnspråkbrukere.

Tolke og sammenholde innebærer å kunne trekke slutninger på bakgrunn av innholdet i én eller flere tegnspråktekster.

Reflektere og vurdere innebærer å forholde seg selvstendig til tegnspråktekster. Dette spenner fra å kommentere innholdet i tegnspråktekster med utgangspunkt i egne meninger til å forholde seg kritisk til en tegnspråktekst som en helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger.

Utvikling av funksjonell avlesingsferdighet er et samspill mellom forståelsesprosesser og avkodingsprosesser i tilnærmingen til tegnspråktekst. Den grunnleggende opplæringen i avlesing innebærer å mestre avlesing av tegnspråktekster, formidlet direkte eller digitalt, med konsentrasjon, utholdenhet, flyt og sammenheng. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding av enkle tegnspråktekster og forståelse av tegnspråkets manuelle, non-manuelle og grammatiske komponenter, til avkoding av stadig mer komplekse tegnspråktekster. Avlesing av tegnspråktekster formidlet av ulike tegnspråkbrukere er nødvendig for å få forståelse for tegnspråkets oppbygning, variasjon og mangfold.

I opplæringen blir den funksjonelle avlesingsferdigheten utviklet gjennom kunnskap om og erfaring med ulike tegnspråktekster, ulike kommunikasjonssituasjoner og i de enkelte fagene. Dette innebærer å kunne orientere seg i et mangfold av tegnspråktekster og forholde seg kritisk til ulike typer informasjon i stadig mer komplekse avlesingssituasjoner. Utvikling av avlesingsferdigheter krever gode strategier for å kunne søke og bearbeide informasjon. Bevisst bruk av hensiktsmessige avlesingsstrategier tilpasset formålet og bruk av ulike typer tegnspråktekster i fagene er avgjørende for å utvikle funksjonelle avlesingsferdigheter.

Tegnspråk er et visuelt-gestuelt språk uten skrift. En tegnspråktekst er en sammenhengende tekst på tegnspråk som er planmessig utformet og strukturert, og som lagres gjennom digitale verktøy i stedet for å skrives ned.

Å kunne produsere tegnspråktekst er å ytre seg på en klar og forståelig måte og å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tegnspråktekster som er tilpasset innholdet og formålet med produksjonen. For å kunne produsere en tegnspråktekst som er forståelig og hensiktsmessig, bør ulike tegnspråklige og digitale delferdigheter utvikles og samordnes.

Produksjon av tegnspråktekst er et redskap for å utvikle og strukturere egne tanker og egen læring. Å utvikle ferdigheter i å produsere tegnspråktekster er for tegnspråkbrukere en forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte.

Planlegge og bearbeide innebærer å kunne ta i bruk ulike strategier og kilder som forberedelse til produksjon av tegnspråktekster, og å være i stand til å revidere tekster på bakgrunn av egen vurdering og andres tilbakemeldinger.

Å utforme innebærer å kunne beherske og ta i bruk tegn, morfologi, setningsoppbygging, tekstbinding og non-verbale komponenter på en hensiktsmessig måte, i kombinasjon med digitale og analoge uttrykksmidler som bilder, figurer og symboler.

Kommunisere innebærer å kunne uttrykke meninger, drøfte problemstillinger, dele kunnskap og erfaringer gjennom å tilpasse egne tegnspråktekster til mottaker, innhold og formål.

Reflektere og vurdere innebærer å bruke produksjon av tegnspråktekster som redskap for å kunne følge med på og å utvikle bevissthet om egen læring og utvikling.

Den første opplæringen i å produsere tegnspråktekster innebærer å utvikle bruk av blikk, håndform, håndorientering, bevegelse, retning, munnstillinger og mimikk.

Opplæringen skal videre utvikle ferdigheter i å sette sammen tegn til enkle tegnspråktekster og til å kombinere tegnspråk og digitale virkemidler og medier. Den videre utviklingen av tekstskaping henger tett sammen med den faglige utviklingen.

Produksjon av tegnspråktekster er et redskap for læring i alle fag, og gjennom å utvikle egne tegnspråktekster blir faglige ferdigheter utviklet. Parallelt med den faglige progresjonen blir stadig mer avanserte og fagspesifikke ferdigheter i tekstskaping utviklet, slik at form og innhold i teksten blir tilpasset formålet med produksjonen.