Romanifolket/taterne i dag

Etter hvert som industrien tok over stadig nye produksjonsområder, forandret romanifolket/ taterne mye av sitt økonomiske grunnlag. I de senere årene har mer moderne handelsvirksomhet, for eksempel kjøp og salg av antikviteter og skrapmetall samt håndverkstjenester blitt en viktig inntektskilde for noen, mens andre har ordinært lønnet arbeid. De aller fleste romanifolk/ tatere har fast bopel i dag, men mange opprettholder reisekulturen og reiser i deler av året.

Det er ulikheter innad i gruppen når det gjelder i hvilken grad de ønsker å vektlegge den delen av sin egen bakgrunn som har med romanifolket/ taterne å gjøre. Mange har vokst opp i et samfunn der romanifolket/tatere har blitt undertrykket og hvor ord som «tater», «fark», «splint» og «fant» har blitt brukt som skjellsord og nedsettende begrep. Noen er redde for at økt fokus på romanifolket/taterne skal føre til ny undertrykking. Andre identifiserer seg sterkt som romanifolket/tatere, og har blant annet engasjert seg i organisasjoner som jobber aktivt og forebyggende for å fremme romanifolket/taternes interesser og holde tradisjonene i hevd. Etter noen spede forsøk på organisering, ble Romanifolkets Landsforening (RFL) etablert i 1995, som etter hvert skiftet navn til Taternes Landsforening. Senere er flere organisasjoner opprettet som Landsorganisasjonen for romani- folket, Romanifolkets Kystkultur og Romanifolkets Riksforbund.

Offentlig beklagelse og oppreisning

I februar 1998 ba norske myndigheter offisielt om unnskyldning for hvordan romanifolket/ taterne har blitt behandlet. Romanifolket/Taternes kulturfond forvalter midler som blant annet går til prosjekter som fremmer romanifolket/taternes kultur og tradisjon. Glomdalsmuseet i Elverum har en avdeling, som heter Latjo Drom, for dokumentasjon og formidling av romanifolket/taternes kultur og tradisjon, og den er åpen for publikum. I januar 2011 oppnevnte regjeringen, i etterkant av oppfordringer fra Helsingforskomiteen og organisasjonene for romanifolket/taterne, et granskningsutvalg. Utvalget skal undersøke politikk og tiltak overfor romanifolket/taterne fra myndigheter, organisasjoner og virksomheter siden midten av 1800-tallet og frem til i dag, og følgene av dette. Arbeidet blir avsluttet i mai 2015.

Mange av romanifolket/taterne har fått mangelfull skolegang. Barn av romanifolket/taterne har opplevd å bli mobbet og trakassert på grunn av etnisk opphav og fremmedfrykt både av lærere, andre elever og foreldre. Dette har ført til at mange er skeptiske til skolen som institusjon. Deler av minoriteten preges fortsatt av ujevnt oppmøte på skolen og betydelig frafall fra opplæringen, ofte allerede på grunnskolenivå. Mange er opptatt av at barna får en bra utdannelse og skolegang. Representanter for minoriteten selv har påpekt at det er viktig at skolen har forståelse for både den historiske utryggheten forbundet med å sende barna på skole og den reisende livsformen som mange opprettholder.

En stor takk for god hjelp til:

Jim Karlsen, Romanifolkets Riksforbund

Jim Rickhard Hartmann, Romanifolkets Riksforbund

Anna Gustavsen, Taternes Landsforening

Holger Gustavsen, Taternes Landsforening

Lennart Karlsen, Taternes Landsforening

Wilhelm Holm, Landsorganisasjonen for Romanifolket

Vivian Voldhaug, Landsorganisasjonen for Romanifolket

Inger Kvennodd, Landsorganisasjonen for Romanifolket

Alvin Eilertsen Viborg, Romanifolkets Kystkultur

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!