Prinsipper for nærværsarbeid

Her er fem prinsipper, basert på forskning, regelverk og læreplanverket som dere kan legge til grunn i arbeidet med å få elevene til å være til stede og delta aktivt på skolen.

Skolen skal legge til rette for læring for alle elever, stimulere den enkeltes motivasjon og lærelyst, og ivareta deres tro på egen mestring.

Alle elever skal få samme mulighet til læring og utvikling, uavhengig av sine erfaringer, forkunnskaper, holdninger og behov. Tilpasset opplæring kan motivere alle elever til å være tilstede på skolen. Dere må jobbe for å tilpasse opplæringen i størst mulig grad gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet blant elevene innenfor fellesskapet. 

God vurderingspraksis er viktig når dere skal tilpasse opplæringen til ulike elever, slik at alle opplever mestring og motivasjon. Vurdering kan både hemme og fremme elevenes læring. En god vurderingspraksis motiverer elevene og har læring som mål. Det er særlig fire prinsipper som er sentrale for å få til god underveisvurdering. Dere bør diskutere hvordan vurderingspraksisen deres bør være for at den skal bygge best mulig opp under elevers motivasjon og selvfølelse, og deres opplevelse av å ha et trygt og godt læringsmiljø.  

Skolen skal utvikle inkluderende og gode fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. 

Å oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø gjør at elever får lyst til å være på skolen.  God klasseledelse bidrar til et godt læringsmiljø. Det er viktig for elevene å ha positive relasjoner til lærerne, og få faglig og sosial støtte. Dere må være bevisste på hvordan dere kan møte ulike elevers relasjonelle behov, og fremme elevenes psykiske helse.

Gode relasjoner til medelever, vennskap og fravær av mobbing og andre krenkelser er veldig viktig for elevene. Dere må følge godt med på elevenes sosiale liv og miljøer, og jobbe med elevenes sosiale kompetanse. At dere samarbeider godt med hjemmet bidrar også til et godt læringsmiljø for elevene. Samarbeidet er et gjensidig ansvar, men det er deres ansvar å ta initiativ til og legge til rette for samarbeidet. Dere må også ta høyde for at ikke alle elever får god støtte og oppfølging hjemmefra. 

Elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning.

Medvirkning og kontroll over egen hverdag kan bidra til at elevene ønsker å være tilstede på skolen. Alle elever skal lære å ta ansvar, delta og medvirke i et inkluderende fellesskap.

Elevene har rett til å bli lyttet til i skolehverdagen. Dere må gi dem mulighet til å påvirke viktige avgjørelser som angår dem. Både i arbeid med elevenes skolemiljø og i arbeid med fag, må dere lære elevene hvordan de kan medvirke. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til ulike valgalternativer og mulige konsekvenser av dem.     

Skolen bør ha gode rutiner for å følge opp elever som har faglige og/eller sosiale utfordringer. 

Dere bør se fraværsgrensen i sammenheng med arbeidet for å motivere elevene til å være på skolen, og ha klarlagt hvordan skolen skal følge opp dokumentert og udokumentert fravær. Skoleeier og skoleleder bør sørge for at involverte parter får opplæring, veiledning og oppfølging. Arbeidet bør være en del av skolens kvalitetsarbeid, hvor kvalitetshjul kan være en egnet metode.

Forskning viser at bl.a. følgende forhold er viktig for skolens oppfølgingsarbeid:

  • Tidlig identifikasjon og rask inngripen ved tegn på utfordringer og/eller fravær.
  • Systematikk i både planleggings-, igangsettings- og gjennomføringsfasen.
  • Gode registreringssystemer for fravær og grunner til fravær.
  • Klare rutiner, og tydelig ansvars- og oppgavefordeling.
  • Alle relevante parter bør involveres i både planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak. Det er viktig at tiltak har tilslutning fra alle involverte i og rundt skolen.
  • Kvaliteten på gjennomføringen av tiltak har stor betydning. Kvaliteten avhenger bl.a. av at tiltak tilpasses lokale forhold, hvordan ressurser blir brukt og hvordan tiltak blir fulgt opp av alle involverte parter.

Kartlegging og analyse

  • Kartlegg og analyser nærværs- og fraværsfaktorer for eleven det gjelder. Dette må dere gjøre i nær dialog med eleven. Forsøk å belyse forhold både på og utenfor skolen. Fravær skyldes ofte et komplekst samspill mellom individ- og systemfaktorer. Lytt til og snakk med eleven, for å finne ut hva han/hun ønsker og trenger for å være på skolen. I samtale om elevens opplevelse av viktige forhold på skolen, kan mange av temaene og spørsmålene i Elevundersøkelsen være aktuelle.
  • Fokuser på grunner til at elever ønsker å være på skolen (nærværsgrunner), i større grad enn på årsaker til fravær. Ha fokus på elevens ressurser (på og utenfor skolen), og eventuelle behov for støtte (på og utenfor skolen). Det er viktig å kartlegge hva foreldrene kan bidra med, og hvordan skolen bør samarbeide med foreldrene.

Planlegging av tiltak

  • Prioriter noen tiltak.
  • Vurder hvilke menneskelige og økonomiske ressurser dere trenger for å gjennomføre tiltak(ene) på en god måte.
  • Tilpass tiltak til den enkelte elev. Dere bør ha mange tiltak, som sammen og over tid, kan bidra til at elevene ønsker og mestrer å være tilstede på skolen.

Igangsetting og gjennomføring av tiltak

  • Koordinering og lederstøtte er viktig for gjennomføringen av tiltak. Skoleleder må bl.a. sørge for at nødvendige ressurser og kompetanse er tilgjengelig, og «holde trykket oppe».

Evaluering

  • Dere bør evaluere både resultater og prosesser kontinuerlig. Det er viktig at dere finner ut hva som fungerer bra og mindre bra, og hva som synes å være suksesskriterier.
  • Juster tiltak ved behov. 

 

Skolen bør bidra til tverrfaglig samarbeid, og en helhetlig oppfølging av elever.

I arbeidet med å tilrettelegge opplæringen og utvikle inkluderende læringsmiljøer samarbeider skolen ofte med andre, både i og utenfor skolen. Tverrfaglig samarbeid er også viktig i det systematiske arbeidet med å følge opp elever med utfordringer og fravær. Elever kan ha utfordringer knyttet til f.eks. helse, nære relasjoner eller bosituasjon, som gjør at de trenger hjelp både fra skolen og instanser utenfor skolen.

Tverrfaglig samarbeid i skolen er arbeid til beste for elevene der involverte aktører har en omforent forståelse, felles språk og en samtidighet i innsatsen. Tverrfaglighet innebærer at ulike aktører har en integrert tilnærming til eleven. Dette skiller seg fra flerfaglig innsats, der hver aktør definerer sin faglige innfallsvinkel og arbeider parallelt men ikke integrert.

Følgende forhold synes å være viktige for at dere skal lykkes med et tverrfaglig samarbeid:

Forankring og felles mål

Dere bør forankre tiltak, bl.a. i et felles utfordringsbilde og felles mål. Felles ansvar og omforent innsats er vesentlig.

Kunnskap om og respekt for hverandre

Et reelt tverrfaglig samarbeid fordrer at dere har kunnskap om ulike profesjoners bidrag, og ydmykhet overfor hverandres mandat og kompetanse. 

Organisering og ledelse

For å få til god bruk av ressurser er det viktig med eierskap, ledelse, organisering og systematikk. Vurder om dere har et forbedringspotensial i hvordan dere utnytter de ressursene som finnes, i og rundt skolen.

Eksternt samarbeid

Når samarbeidet går «ut av skolen» er dere avhengig av at det også er eierskap, god ledelse, organisering og systematikk hos aktører skolen samarbeider med (f.eks. i tjenesteapparatet i elevenes bostedskommuner). Å inngå lokale samarbeidsavtaler mellom bidragsyterne kan være et godt grunnlag for et forpliktende og varig tverretatlig samarbeid.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!