Hva kan vi gjøre?

Hva kan lærere og pedagoger gjøre hvis de har mistanke om traumer eller PTSD hos barn eller ungdom?

Trygghet og forutsigbarhet er viktige elementer i arbeidet med relasjonen til barnet. Det er noen viktige punkter i arbeidet som bør gjennomføres, dersom en har mistanke om traumer eller PTSD hos et barn eller ungdom

Retningslinjer og saksgang

Den enkelte barnehage eller skole kan ha egne retningslinjer for saksgang og tiltak som er bestemt av ledelsen og brukt av personalet. Her følger et eksempel på en framgangsmåte for barnehager og skoler ved bekymring for et barn:

  • Mange barnehager og skoler har et ressursteam, og det er naturlig at en drøfter bekymringen her med kollegaer og melder det videre til leder.
  • Leder tar avgjørelse om henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som i sin tur videre henviser til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA).
  • Det er kun førstelinjetjenesten (PPT) som kan henvise videre til andrelinjetjenesten (BUPA).
  • Et eventuelt utredningsarbeid skal foretas i samarbeid med de foresatte.

Kontakt med foresatte

I den første kontakten med foresatte er det spesielt viktig med åpenhet og respekt. Kontakten kan skje i form av et brev. Språkproblemer kan derimot gjøre at en ikke når frem via brev, og dere bør da be om et møte. Det vil være lurt at tolk da er med på samtalen. De foresatte bør få informasjon om hvem som skal ha hovedansvaret på barnehagen/skolen for kontakten med barnet/eleven. Også barnet/eleven må videre bli informert og være innforstått med at den voksne i barnehagen, eller på skolen, får kunnskap om ham/henne.

Denne artikkelen er et utdrag fra artikler skrevet av Læringsmiljøsenteret. Her finner du artikkelen fra Læringsmiljøsenteret i sin helhet.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!