Hva bør vi vite om flyktningebarna?

Nesten en tredjedel av de 30 000 som kom til Norge i 2015 er barn. Rundt 7 400 av disse er i skolealder. Hva bør vi vite om disse elevene?

Alle barn mellom 6 og 16 har rett og plikt til grunnskoleopplæring dersom det er sannsynlig at de skal være i landet i mer enn tre måneder. I praksis innebærer dette at barna som søker asyl, skal tilbys opplæring med en gang de kommer til Norge.

Pedagogens og lærerens rolle

Vi presenterer her fire artikler som kan gi nyttig tilleggsinformasjon i arbeidet med flyktningbarn. I denne første artikkelen formidler forskerne relevant statistikk om flyktningbarn og kunnskap fra forskning om barn med flyktningebakgrunn. De tre neste artiklene handler om hvordan barnehagen og skolen bidra til en trygg tilværelse for barna, der de kan utvikle seg, leke og lære. Artiklene belyser følgende tema:

  • Hvordan kan pedagoger og lærere forberede seg gjennom arbeid i kollegiet?
  • Hvilke symptomer ser vi hos barn med traumer og post-traumatisk stress-syndrom?
  • Hvordan kan pedagoger og lærere bidra hvis de er bekymret for flyktningbarn med traumer og post-traumatisk stress syndrom?

Positive forventninger

Studier har vist at barn med flyktningbakgrunn føler seg utenfor og fremmed når de kommer til et nytt land og begynner i skole eller barnehage. For å unngå dette, er det viktig å se hvert enkelt barn, og ha som utgangspunkt at ulike bakgrunner er en ressurs for barnehagens og skolens mangfold og læringsmiljø. Mestringsfølelse er den viktigste motivasjonen for å lære og utvikle seg.

Forskningen peker på at de barn og unge som etablerer vennskap og et normalisert liv best, har møtt kunnskapsrike pedagoger og lærere. Kunnskap er med andre ord svært viktig for integreringen. Forskning viser at tidlig innsats og gode skoler og barnehager , har positiv virkning på livet videre i Norge

Psykosoiale utfordringer

Studier viser at flyktninger har større psykososiale problemer enn andre innvandrere i Norge. I ulike studier av barn som har flyktet fra krigsrammet land, fant forskerne at mange var plaget med alvorlige psykiske plager:

  • ubehagelige mentale "bilder"
  • lyder
  • påtrengende tanker eller ubehagelige drømmer

De fant at mange av barna hadde utviklet unngåelsesatferd som innebar at de forsøkte å unngå å tenke på, snakke om eller bli minnet om krigen, samt å unngå personer, aktiviteter og situasjoner som minnet om det de opplevde under krigen.

Denne artikkelen er et utdrag fra artikler skrevet av Læringsmiljøsenteret. Her finner du artikkelen fra Læringsmiljøsenteret i sin helhet.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!