Hvordan rekruttere minioritetsspråklige barn til barnehagen?

På denne siden finner dere som jobber i kommunen råd som kan være til hjelp i arbeidet med å rekruttere minoritetsspråklige barn til barnehagen. Du kan være helsesøster, rådgiver i NAV,  ansatt i pp-tjeneste, i en ordinær eller åpen barnehage, i skole, på biblioteket eller i et flyktningmottak - og det er deg som møter og snakker med foreldrene som har barn i denne målgruppen.

Erfaringer med å rekruttere

Vi har samlet erfaringer fra flere kommuner som har arbeidet med å rekruttere minoritetsspråklige barn til barnehagen. Selv om det i løpet av de siste årene har vært en jevn stigning i andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehagen, er det fremdeles en vei å gå. Forskning viser at minoritetsspråklige barn som har gått i barnehage vanligvis gjør det bedre på skolen enn de barna som ikke har gjort det.

Skepsis i mange innvandrermiljøer

Mange minoritetersspråklige grupper er skeptiske til å sende sine barn i barnehage. Årsakene til skepsis mot norske barnehager varierer for ulike grupper og nasjonaliteter. Motstanden kan være kulturelt betinget eller skyldes mangel på informasjon om hvorfor det er viktig for barn å gå i barnehage. Mange trenger mer informasjon om hvordan barna har det i barnehagen og  praktisk hjelp til å søke om en plass i barnehagen.

I mange miljøer er det sterke tradisjoner for mor å være hjemme med barna sine.  Og det er særlig viktig å rekruttere de yngste barna - ned til 2-3 års alderen - for å gi de så god norskspråklig utvikling som mulig. Mange mødre venter med å sende barna til barnehagen til det siste året før skolen - og det er for sent. Barnehagen er en viktig integreringsarena.

Anbefalinger

  • Informasjon til foreldre bør først og fremst gis i fysiske møter.
  • Det er nødvendig å bygge opp tillit over tid.
  • Benytt gjerne en tolk der det er behov for det.
  • Bruk mange kanaler for å nå frem til de ulike gruppene - som NAV, bibliotek, helsestasjon, åpne barnehager, voksenopplæring, barnehager, skoler, leksehjelpen og flyktningmottak.
  • Hjemmebesøk kan være en god måte og bygge opp tillit på.
  • Rekrutter "ambassadører" innad i miljøene. Oslo kommune har for eksempel god erfaring med "bydelsmødre". 
  • Ta kontakt med nøkkelspillere og autoritetsfigurer - eksempelvis imamen i den lokale moskeen.
  • Opprett kontakt med venneforeningene til de ulike gruppene. Foreningene har stor påvirkningskraft innad i miljøene. 
  • Mange er ikke kjent med barnehage fra hjemlandet. Du må forklare hvorfor det er viktig for barnet: Bruk gode argumenter som at det er viktig for barnets trivsel, språkutvikling, skolegang og fremtid. 
  • Det er viktig at du får frem at barnet blir passet godt på i barnehagen. 
  • Du kan hjelpe foreldre med å søke om barnehageplass og finne ut hvor mye det vil koste.

Om gratis kjernetid og moderasjonordninger

Mange trenger hjelp til å forstå hva ordningene innebærer og hvordan de skal gå frem. 

Her finner du reglene for gratis kjernetid og moderasjonsordninger for foreldre som har flere barn i barnehagen eller lav inntekt 

Her finner du fakta og statistikk om minoritetsspråklige barn i barnehagen 

Et lite faktaark oversatt til flere språk

Vedlagt finner du en enkel tekst - oversatt til ulike språk - som er beregnet for minoritetsspråklige foreldre. Dette er ment som en liten støtte og for å gi noe i hånden i etterkant av et møte ansikt til ansikt. Kommunen kan selv tilpasse teksten i faktaarket slik at den passer til de lokale forholdene. Erfaringene fra flere kommuner viser at en brosjyre eller et brev i seg selv har liten eller ingen effekt.

Vedlegg

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!