Utdanningsvalg - veiledning til læreplanen

Vurdering i utdanningsvalg

Lærerens tilbakemeldinger til elevene må være slik at elevene kan gjøre noe med dem. Tilbakemeldinger har størst effekt når de retter seg mot selve oppgaven og arbeidet med den. Læringsprosessen og læringsutbyttet er i fokus.

Når elevene har vært på utprøving i en bedrift eller på en videregående skole, deltatt på en yrkesmesse eller andre aktiviteter i utdanningsvalg, må læreren velge hva etterarbeidet skal bestå av. Det er viktig å tilstrebe en variasjon i bruken av de fem grunnleggende ferdighetene. Etterarbeidet kan varieres ved blant annet å ta utgangspunkt i faktakunnskap, verdier og holdninger, følelser, samarbeidsevne, dramatisering og kreativitet. Varierte arbeidsmåter vil kunne hjelpe læreren i vurderingen av elevens læring, og elevene kan komme med forslag til vurderingskriterier. Slik kan utprøvingsaktiviteten ikke bare føre til læring, men også gjøre elevene bevisste på hva de har lært.

Arbeid med skolens yrkesmesse eller presentasjoner i utdanningsvalg på en foreldrekveld kan vurderes blant annet med bakgrunn i deltakernes evaluering. Elevene lager et evalueringsskjema som deltakerne svarer på, og de bruker svarene i vurderingen av arbeidet.

Kjennetegn på måloppnåelse i utdanningsvalg tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen, som er utformet blant annet med tanke på vurdering av måloppnåelse. Kompetansemålene er formulert innenfor de tre hovedområdene Personlige valg, Utdanning og yrker og Arbeid, og må ses på tvers av hovedområdene både i undervisningen og vurderingsarbeidet. Eleven kan for eksempel ha økt sin kompetanse innenfor hovedområdet Personlige valg ved å arbeide med hovedområdet Arbeid. Elevens samlede arbeid utgjør et sentralt grunnlag for lærerens vurdering av måloppnåelse i faget (se eget kapittel om karrierepermer og dokumentasjon av elevens arbeid).

Elevene skal arbeide med de fem grunnleggende ferdighetene i utdanningsvalg. Det er rimelig å forvente at de blir vurdert på varierte måter med utgangspunkt i de fem ferdighetene og arbeidsmåtene i faget, ikke bare ut fra skriftlige arbeider og muntlig framføring.

Underveisvurdering

Underveisvurdering har til hensikt å fremme elevenes læring og kan brukes til å tilpasse opplæringen til elevenes læringsbehov. Utdanningsdirektoratet har formulert fire prinsipper for underveisvurdering med utgangspunkt i at elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

  • Forstår hva de skal lære, og hva som forventes av dem.
  • Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
  • Får råd om hvordan de kan forbedre seg.
  • Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

De fire prinsippene for underveisvurdering kan brukes på følgende måter i utdanningsvalg:

1. Elevene forstår hva de skal lære, og hva som forventes av dem.

Når et tema introduseres, kan læreren presentere og diskutere kjennetegnene på måloppnåelse med elevene slik at de forstår hva som forventes av dem. Når elevene vet hva de skal lære, og hvordan de kan nå sine mål, kan det øke deres motivasjon. Det er viktig å formulere realistiske mål tilpasset den enkelte, og at elevene i størst mulig grad kan være med på å formulere kjennetegn på måloppnåelse. Det skal være mulig for eleven å se og justere sitt eget læringsløp underveis.

2. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

Læreren bruker kjennetegnene underveis i tilbakemeldinger til eleven, slik at de vet hvor de er, hvor de skal, og hvordan de skal komme seg til målet. Elevene kan også bruke kjennetegnene til å vurdere seg selv. Og når flere elever arbeider med de samme målene og er bevisste på kjennetegn på måloppnåelse, kan de også gi tilbakemeldinger til sine medelever.

3. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg.

Tilbakemeldingen fra læreren skal være rettet mot det eleven har gjort, og hva eleven mestrer, men også mot den læringen som skal skje. Dette må henge nøye sammen med kriteriene som er utarbeidet med utgangspunkt i kompetansemålene. Med utgangspunkt i kjennetegn på måloppnåelse kan elevene diskutere hva som skal til for å få et godt resultat. Læreren kan få ny innsikt i elevenes forståelse ved å høre på slike diskusjoner blant elevene uten å delta i dem.

4. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling.

Egenvurdering fungerer best når eleven vet hva som skal gjøres, har diskutert med læreren hva det legges vekt på i vurderingen, og får formelle og uformelle tilbakemeldinger på sitt arbeid underveis. Deltakelse i diskusjon om mål og kjennetegn for måloppnåelse, samt vurdering av eget og andres arbeid kan trene elevene i å styre egne læringsprosesser og bidra til utviklingen av læringsstrategier og kritisk tenkning i utdanningsvalg.

Også elever kan vurdere og gi tilbakemeldinger på arbeid underveis og ved avslutning. Å kunne vurdere egen læring er en viktig kompetanse for den enkelte elev, men eleven kan også lære av å gi tilbakemeldinger på andres arbeid med utgangspunkt i kjennskap til læringsmålene det arbeides med.

To eksempler på enkle underveisvurderingsoppgaver for elever. Begge kan brukes individuelt og i grupper:

Egenvurdering
Jeg har lært mye om ulike roller i arbeidslivet
Jeg må finne ut mer om hva det innebærer å være gründer.

Vurdering av gruppearbeid
Dette har vi lært:
Dette har hatt betydning for vårt arbeid og vår læring:
Dette må vi lære mer om:
Slik ønsker vi å gjøre:

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!