Utdanningsvalg - veiledning til læreplanen

Tema: Videregående opplæring

Gjennom ungdomstrinnet skal elevene opparbeide seg en grundig forståelse av de muligheter og begrensninger som ligger i videregående opplæring. De skal kjenne sine rettigheter og plikter, forstå strukturen i videregående opplæring, kjenne til skole- og bedriftsopplæring og ha innsikt i hvilke utdanningsprogram som leder fram til hvilken kompetanse. Elevene får og må selv skaffe til veie svært mye informasjon om videregående opplæring. Begrepsforståelse og trening i anvendelse av rett terminologi er derfor viktig.

Valg av kompetansemål

Personlige valg Kunne samle, analysere og bruke informasjon om utdanning og yrker på ulike måter i karriereplanleggingen.
Utdanning og yrker
  • Kunne beskrive de yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammene i hovedtrekk.
  • Kunne gi eksempler på noen yrker de ulike utdanningsprogrammene kan føre til.

Eksempler på mulige læringsmål

Læringsmålene under kan ses som kjennetegn på høy måloppnåelse på det trinnet faget avsluttes på, men før den tid vil forventningene til måloppnåelse avhenge av trinn og hvordan progresjonen i faget er planlagt på den enkelte skole.

Jeg kan:

  • Forklare med egne ord hva det betyr at noen utdanningsprogram kan føre fram til en yrkeskompetanse, mens andre kan gi studiekompetanse.
  • Gi eksempler på fellesfag og programfag i minst tre yrkesfaglige og de tre studieforberedende utdanningsprogrammene.
  • Forklare forskjellen på et studieforberedende og et yrkesfaglig utdannings-program når det gjelder antall timer med fellesfag og programfag.
  • Gjøre rede for likheten i alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene når det gjelder fellesfag.
  • Gi eksempler på yrker utgått fra minst fem ulike yrkesfaglige utdannings-programmer og minst fem yrker som krever utdanning fra høgskole eller universitet.
  • Bruke kunnskapene mine fra målene foran i forberedelse, gjennomføring og etterarbeid i utprøving av utdanningsprogram i videregående opplæring.
  • Vise gjennom utarbeiding av min egen karriereplan at jeg har forstått den informasjonen om videregående opplæring som jeg har fått og innhentet.

Gjennomføring

De tre følgende eksemplene på undervisningsopplegg om videregående opplæring vil blant annet avhenge av årstrinn, fordypningsgrad og tidsbruk, og av hvilke av læringsmålene over det skal jobbes med. Arbeidet med noen av læringsmålene kan også være forarbeid til jobbskygging eller andre utprøvingsaktiviteter.

Eksempel 1: En første introduksjon til emnet

Læringsmål velges fra listen foran.

Idémyldring i gruppe. Elevene blir bedt om å tenke på voksne i egen familie, naboer, gjennom skoledagen og i fritiden i løpet av en vanlig uke – hvilke yrker har de? Yrkene noteres ned. Etter idémyldringen nevner elevene yrkene som gruppene har notert, og læreren skriver dem på tavlen. Ta vare på den totale yrkeslisten til videre arbeid med temaet. Så diskuterer gruppene om man må ta en spesiell utdanning for å kunne jobbe i alle disse yrkene. De velger slike yrker fra tavlen og skriver ned.

Diskusjon i klassen. Er alle enige om hvilke yrker som krever en spesiell utdanning? Hvor og hvordan finner man rett svar? Læreren viser elevene nettsiden www.utdanning.no. Elevene kan få i oppgave å finne svar ved å bruke informasjonen på nettsiden. Dette kan gjøres i timen eller som en hjemmeoppgave, og svarene gjennomgår de i klassen.

Neste tema. Hvilke av yrkene på listen kan man utdanne seg til på nærmeste videregående skole(r)? Det vil dukke opp svar som kan gi innfallsport til å skille mellom yrker som ikke krever fagutdanning, krever utdanning i videregående opplæring eller utdanning ved høgskole eller universitet. Jobbkompasset på utdanning.no kan brukes for å undersøke beslektede yrker og fokusere på fellestrekk og ulikhet mellom kravene som stilles om utdanning.

Testing av kunnskap om yrker. Elevene lager individuelle faktasetninger om yrker der selve yrkesbetegnelsen er utelatt (En ___ er en som arbeider med å stoppe ut dyr), setningene samles til en felles spørrekonkurranse, som kan besvares individuelt eller gruppevis.

Oppsummering av temaet. Den opprinnelige yrkeslistener kopiert og delt ut til alle. Hvilke yrker har den enkelte elev opplevd som mest interessante? Er dette yrker de selv kunne tenke seg å velge? Hvorfor/hvorfor ikke?

Eksempel 2: Sentrale ord og begreper

Læringsmål velges fra listen foran.

Elevene diskuterer i klassen hva man kan utdanne seg til på de nærmeste videregående skolene. Hva vet de om videregående opplæring? For å pirre nysgjerrigheten, og samtidig gi viktig informasjon, kan de bruke en quiz (se vedlegg 3). Ved gjennomgang av elevenes forslag til riktige svar får læreren mulighet til å informere om mye annet også. For eksempel vil flere av yrkesbetegnelsene være ukjent for elevene, og enkelte spørsmål kan lede til temaer som særløp, kryssløp, TAF-varianter og vekslingsmodeller. Informasjon om utdanningssystemet på utdanning.no kan gi elevene en god oversikt over slike temaer.

Testing av kunnskap om yrker: Quizen kan for eksempel gjennomføres som gruppeoppgave uken etter, og denne gang uten svaralternativer. Svarene fra den enkelte gruppe rettes av en annen gruppe, og avslutningsvis noterer hver enkelt elev minst fire selvvalgte faktasetninger i en ordliste over utdanningsvalg.

Trening i å bruke nettsider om videregående utdanning: Læreren forklarer begrepene fellesfag, felles programfag og prosjekt til fordypning og presenterer nettsiden vilbli.no. To og to elever arbeider sammen og undersøker hva som ligger av informasjon under et hvilket som helst utdanningsprogram på nettsiden, og leter fram fag- og timefordelingen i Vg1.

Elevene utfordres til å regne om årstimer til omtrentlige uketimer; divisjon på 28 uker gir hele tall og en mulighet til å fylle inn timeplaner for utdanningsprogrammet. Et eksempel på timeplan for yrkesfag kan se slik ut:

MandagTirsdagOnsdagTorsdagFredag
Fellesfag  Programfag/prosjekt til fordypning   Fellesfag  Fellesfag  Programfag/prosjekt til fordypning 
Fellesfag  Programfag/prosjekt til fordypning   Fellesfag  Fellesfag  Programfag/prosjekt til fordypning 
Programfag/prosjekt til fordypning  Fellesfag   Programfag/prosjekt til fordypning  Fellesfag  Programfag/prosjekt til fordypning 
Programfag/prosjekt til fordypning  Fellesfag   Programfag/prosjekt til fordypning  Programfag/prosjekt til fordypning  Fellesfag 
Programfag/prosjekt til fordypning  Fellesfag   Programfag/prosjekt til fordypning  Programfag/prosjekt til fordypning  Fellesfag 
Programfag/prosjekt til fordypning  Programfag/prosjekt til fordypning   Programfag/prosjekt til fordypning  Programfag/prosjekt til fordypning  Programfag/prosjekt til fordypning 
Programfag/prosjekt til fordypning  Programfag/prosjekt til fordypning   Programfag/prosjekt til fordypning  Programfag/prosjekt til fordypning  Programfag/prosjekt til fordypning 

Fellesfagene føres inn i rutene der det står "Fellesfag", og programfagene og prosjekt til fordypning skrives inn i rutene der det står "Programfag/prosjekt til fordypning" (i alt 35 timer pr uke).

Tilsvarende utfyllinger kan gjøres for idrettsfag og/eller musikk, dans og drama for å sammenlikne med studiespesialisering, og for å vise at kjernen i idrettsfag og musikk, dans og drama er de samme fagene som i Vg1 studiespesialisering.

Elevene kan reflektere over og diskutere i grupper hvilke interesser, evner og ferdigheter man bør ha for å gå på de ulike utdanningsprogrammene.

Oppsummering av temaet: Hvilke nye ord og betegnelser har den enkelte elev lært gjennom arbeidet over? Begrepene noteres i egen ordliste for utdanningsvalg.

Eksempel 3: Tverrfaglig opplegg knyttet til praktisk utprøving

Opplegget er knyttet til praktisk utprøving i videregående opplæring og bedrift på 9. og/eller 10. trinn. Det brukes også kompetansemål fra norsk og samfunnsfag. Avhengig av hvor omfattende arbeidet skal være, og hvilket sluttprodukt eleven skal velge, kan også kunst og håndverk, samt arbeidslivsfag og valgfag inkluderes.

Forarbeidet for lærerne vil blant annet bestå i å avklare rammene for teamarbeidet. Det kan dreie seg om innhold, arbeidsmåter, vurdering, grad av elevmedvirkning, oppgavefordeling, produkt- og presentasjonsform og eventuell kobling til rådgiverens årshjul. Utgangspunktet er den enkelte elevs selvvalgte yrke, og målet er at eleven setter seg grundig inn i hva yrket innebærer, hva som kreves av utdanning, hvilket utdanningsprogram i videregående opplæring som best fører fram, osv. Basert på dette gjør eleven så sitt valg av utprøving i videregående opplæring eller arbeidsliv, og fullfører oppgaven ved å reflektere over sine erfaringer.

Oppsummering av temaet: En lærerstyrt klassesamtale om læringsutbyttet av opplegget og innvirkningen på elevenes senere valg av utdanning.

Forslag til framdriftsplan er i vedlegg 4.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!