Norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede - veiledning til læreplanene

Sjekkliste for opplæring av hørselshemmede elever

Her følger en liste over 10 generelle sjekkpunkter som kan være nyttige når skolen og lærerpersonalet i fellesskap skal tilrettelegge opplæringen for hørselshemmede elever, uavhengig av fag:

Ha fokus på de hørselshemmede elevenes behov og rettigheter når de er i en opplæringssituasjon

Hørselstap: Sjekk audiogrammet og vurder alvorlighetsgraden av hørselstapet. Sett deg inn i eventuelle andre utredninger der hørselen er kartlagt og vurdert.

Språkkompetanse og språkferdighet: Sjekk om det er gjennomført kartlegginger av elevenes språkkompetanse og språkferdighet i tegnspråk og norsk. Vurder om det bør foretas nye, eventuelt andre typer kartlegginger.

Språkmiljø: Vurder elevens språkmiljø i og utenfor skolen. Elevens språkmiljø kan kartlegges gjennom eget kartleggingsmateriell tilpasset hørselshemmede elever. Vurder hva lærere, andre ansatte og elevens medelever kan gjøre for å være en del av elevens språkmiljø. Finn ut hvordan tegnspråket kan få en naturlig plass i elevens læringsmiljø.

VisualiseringSjekk om det i tidligere evalueringer og rapporter er beskrevet om eleven har behov for visualisering, eller om eleven eventuelt er visuelt svak.

Tilleggsvansker: Finn ut om eleven har tilleggsvansker som det må tas hensyn til i det pedagogiske arbeidet. Vær spesielt oppmerksom på om eleven har synsvansker.

«Medvindsfaktorer»: Det er viktig å være klar over elevens sterke sider og dra nytte av dem i opplæringen.

Sjekk ut elevenes behov for fysisk tilrettelegging

Punktene nedenfor gjelder alle rom som elevene får sin undervisning i ved skolen.

Lys: Sikre gode lysforhold slik at elevene lett  kan avlese tegnspråklig kommunikasjon. Brukes det tolk, er det viktig med god lyssetting på tolken. Unngå motlys.

Lyd: Benytt høyttaler, lydutjevningsanlegg, FM-anlegg, teleslynge eller andre hensiktsmessige, tekniske løsninger når det er behov for det. Viktig at de som underviser eleven, har god kompetanse på hvordan en bruker utstyret. Bevisst håndtering av ulike typer mikrofoner er viktig, slik at elevene hele tiden opplever god lydkvalitet.

Akustikk: Undervisningsrommet må ha god akustikk. Vær spesielt oppmerksom på etterklang. NAV/hjelpemiddelsentralen kan foreta målinger.

Møblering: Undervisningsrom må ha en fleksibel møblering, slik at en lett kan ommøblere for ulike måter å undervise på. Å la elevene sitte i en halvsirkel slik at de lettere kan se hverandre i felles kommunikasjonssituasjoner er ofte nyttig. Det er hensiktsmessig for hørselshemmede å bruke stol med hjul på og svingbart sete.

Visuell støy: Unngå visuell støy, for eksempel uhensiktsmessige bevegelser, fordi det letter oppfattelsen av tegnspråklig kommunikasjon. Det må være en egen gjennomgang av varslingsutstyret ved skolen med hensyn til friminutt og brannvarsling. Her er det i bruk ulike systemer; varsling via visuell informasjon som for eksempel blinkelamper er mest vanlig.

Organisering av undervisningsrommet: Vær bevisst på hvordan elever, tolker, lærere og assistenter plasseres i forhold til hverandre for å sikre god tegnspråklig kommunikasjon. Viktig med øyekontakt og gode forhold for avlesing.

Vurderer hvordan du vil sikre struktur og forutsigbarhet for elevene samtidig som du kan bruke ulike pedagogiske metoder

Struktur og forutsigbarhet: En forutsetning for å etablere god struktur og forutsigbarhet i klasserommet er at lærere og tolker samarbeider godt om hvordan en best kan tilrettelegge gode undervisningssituasjoner for elevene. Elevene må informeres tydelig i forkant av undervisningen om hva som er målet for arbeidet, og hvordan undervisningstiden blir organisert. God informasjonsflyt i det pedagogiske arbeidet er svært viktig. Ha sjekkpunkter for å sikre at informasjonen er mottatt og forstått. Husk at elever med nedsatt hørsel ofte ikke får med seg alle detaljene i muntlige fellesinformasjoner.

Pedagogiske metoder: Bruk variasjon i metodevalget som er tilpasset elevenes behov. Forsøk å bruke kreative og visuelle metoder som kan skape motivasjon og god forståelse hos elevene. Ha jevnlige elevsamtaler for å kartlegge hvilke metoder som fungerer godt, og unngå metoder som kan føre til stigmatisering av elever med hørselsvansker. 

Tenk igjennom hvordan du vil sikre god kommunikasjon med enkeltelever og med elevgruppen

Øyekontakt: Ikke start en tegnspråklig kommunikasjon uten å ha øyekontakt med mottakerne.

Turtaking: Etabler gode samtaleregler der rutinene for turtaking er tydelige og automatisert i hele elevgruppen.

Plassering av elevene i halvsirkel: I fellessamlinger kan det være lurt å ha elevene i en halvsirkel, slik at de ser hverandre og kan avlese hverandre.

Tydelig tegnspråk: Det er helt nødvendig å legge vekt på tydelige tegn/et tydelig tegnspråk i kommunikasjonen med elevene, slik at en unngår misforståelser og feiltolkinger. Elevene skal oppleve et godt, flytende og variert tegnspråk.  

Visualisering: Visualiser budskapet ved hjelp av mimikk, miming, gester og konkreter ved siden av språket som brukes der og da.

Lag rutine på hvordan du vil sjekke ut om elevene har forstått budskapet ditt

I mange situasjoner kan det være viktig å gjenta hovedpunktene i budskapet for å unngå misforståelse/sikre at innholdet oppfattes.

Gjentakelser, oppsummeringer og repeterende spørsmål kan derfor være fornuftige å bruke.

Vær bevisst på elevmedvirkning i læringsarbeidet

Elevene skal reflektere over eget læringsarbeid når det gjelder utvikling av læringsmål og vurdering av prosess og utbytte. Det er svært viktig at dette kommuniseres til elevene.

Former for elevmedvirkning kan være elevsamtaler, utviklingssamtaler, diskusjoner, forslag/idéer fra elevene, evalueringer, refleksjonssamtaler, klasseråd.

Legg gode rammer for et utviklende språklig fellesskap i elevgruppen

Kommunikative elever lærer oftest best. Det er derfor viktig å gi elevene oppgaver som inspirerer dem til å uttrykke seg og delta i en utviklende kommunikasjon med medelever, med de voksne på skolen, i familien og på fritiden sammen med kamerater og venner. Deltakelse i et språklig fellesskap gir elevene mestringsfølelse og utvikler evnene til refleksjon og deltakelse i samfunnslivet. Språklige ferdigheter utvikles best ved å bruke språket i relasjoner og interaksjoner med andre.

Vær bevisst på hvordan du selv fungerer i det språklige fellesskapet

Finn ut hva som er dine sterke og svake sider når det gjelder tegnspråklig kommunikasjon, og hvordan elevene opplever dette. Om du har et lavt tegnspråknivå, bør du ikke være redd for å bruke de tegnene du kan, men vær samtidig bevisst på hvordan du arbeider for utvikle tegnspråket ditt gjennom ulike typer kompetansehevende tiltak.

Planlegg det pedagogiske arbeidet med høy grad av tverrfaglighet i opplæringen

Legg rammer for å sikre god sammenheng mellom fagene. Sett deg godt inn i læreplanene. Samarbeid med andre aktuelle faglærere for å utnytte synergieffekten av å bearbeide lærestoff fra ulike læreplaner som tematisk eller metodisk har en sammenheng med hverandre. Det kan gi elevene økt forståelse av temaene og en helhetlig sammenheng i læringsarbeidet. Dette kan også gi elevene motivasjon for fordypning og nysgjerrighet for videre utforsking.

Trekk foreldrene med i elevenes læringsarbeid

Bli enig med foreldrene om en god strategi for foreldremedvirkning i elevenes læringsarbeid, og sammen med eleven og tolken hvis det er aktuelt.

Husk at noen foreldre er i starten av å lære seg tegnspråk, mens andre har et godt tegnspråk.

  • Utfyllende tips til sjekkpunktene for tilrettelegging av læringsarenaer for elever med hørselsvansker kan du finne på Sansetap.no

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!