Norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede - veiledning til læreplanene

Lese- og skriveopplæring

Lese- og skriveopplæring for hørselshemmede elever kan være pedagogisk utfordrende, og det kan derfor være viktig å ha gode strategier for hvordan en kan motivere elevene for læringen, og for hvilke metoder som kan være nyttige å bruke. I læreplanen i norsk for hørselshemmede er det slått fast i avsnittet formål at læreplanen må sees i sammenheng med læreplanen for norsk tegnspråk. Denne sammenhengen er viktig for at elevene skal få fullt utbytte av språkopplæringen og også av lese- og skriveopplæringen.
Eksempler på strategier i lese- og skriveopplæringen for barn som har hørselsvansker:
  1. Finn tilnærminger som motiverer elevene for lese- og skriveopplæringen.
  2. Bruk hele sanseapparatet i innlæringen av bokstaver.
  3. Kompenser for auditive vansker gjennom bruk av visuelle virkemidler. Utnytt likevel elevenes evne til å oppfatte lyd.
  4. Bruk rytme og takt i innlæring av stavelser. Barn har glede av å bevege seg i takt med rytme og pust. Trekk inn drama og rytmikkfaget, bruk gymsalen.
  5. Lær elevene å se sammenhengen mellom en bokstav i norsk og en håndform i tegnspråket.
  6. La elevene oppleve at de har praktisk nytte av å kunne lese og skrive ved siden av å kunne tegnspråk.
  7. La elevene oppleve at de blir bedre kjent med andre mennesker gjennom skriftspråket.
  8. Lær elevene først de ordene de kan muntlig fra før, enten på tegnspråk eller i norsk tale.
  9. La elevene oppleve mestring fra dag en ved å tilpasse opplegget til hver elevs potensiale / neste utviklingsnivå.
  10. Inviter foreldrene med som aktive parter i leseinnlæringen.
  11.  Vis gleden ved gode historier fra bøker og fortellinger på tegnspråk.
  12.  Ta tidlig i bruk PC / Ipad i lese- og skrivetreningen. Bruk av teknologi er et supplement til annen tilnærming til bokstavinnlæringen, for eksempel den finmotoriske aktiviteten.
Noe om å lære å lese når eleven hører dårlig

Hørselshemmete elever lærer å kompensere for en dårlig hørsel med å bli ekstra fokusert på visuell sansing. Når det gjelder lesetrening og utvikling av leseforståelse, er det hensiktsmessig å inkludere flere sider av sanseapparatet enn det visuelle. Når førsteklassingen skal lære bokstavenes navn og bokstavenes lyder, kan du utnytte elevens hørselsrest i tillegg til det visuelle. Det samme gjelder håndmotoriske strategier. Elevene ser, hører og føler på bokstavene og lærer å kjenne dem gjennom flere sanser, slik også normalhørende barn gjør det.

Persepsjon i munnhulen er også en god strategi for å utvikle leseferdigheten. Munnhulen er et følsomt organ og bidrar til å produsere talespråk. Gjennom sansingen som finner sted ved at elevene «smaker» på bokstaver og ord, vil også forståelsen av leseteknikken og av begreper forsterkes. Dessuten vil denne munntaktile støtten bidra til å sementere bokstaver og ord i hukommelsen.

En annen grunn til å utnytte munnhulen i lese- og skriveopplæringen, er at tegnspråklige barn gjerne har flere tegn i sitt tegnspråkvokabular som utføres med norske ordbilder på munnen. De har dermed i utgangspunktet en fornemmelse av akkurat disse ordene i munnhulen, når de møter en norsk versjon av det samme ordet. Eksempler på slike tegn er ofte substantiv som tegnene for HAMMER, SYKKEL og VANN. Tegnene som har en lånt munnstilling fra norsk talespråk, kan derfor danne et godt utgangspunkt i den tidlige leseopplæringen. Disse begrepene har eleven en formening om fra før, og den erfaringen vil bidra til å lette elevens forståelse av hva skriftspråket representerer.

Den første bokstavinnlæringen bør også dreie seg om de bokstavene som er synlige på munnen, som M, F, L, V, A og O. Da vil elevene kjenne igjen bokstavene når andre uttaler dem, og gjennom det parallelt oppøve evnen til munnavlesning og fokus på språklydene for de som kan ha utbytte av det. 

I den første lese- og skriveopplæringen kan det også være motiverende å gi elevene mulighet fra dag én til å lære ord og tegn de kan ha nytte av i sin hverdag. Slike ord kan være IS, COLA, SURE SILD eller DUM. Det å oppleve praktisk nytteverdi av lese- og skriveferdighetene kan være en effektiv motivasjonsfaktor for videre læring. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!