Norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede - veiledning til læreplanene

Grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. For at elever som får opplæring i og på tegnspråk skal få de samme forutsetninger for læring og utvikling, er det definert tre grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. For tegnspråkbrukere er grunnleggende ferdigheter også i tegnspråk avgjørende for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at elevene skal kunne vise sin kompetanse.

De grunnleggende ferdighetene i tegnspråk er først og fremst integrert i kompetansemålene i læreplanen i norsk tegnspråk, men finnes også i de øvrige læreplanene for tegnspråklige elever.  Ferdighetene i tegnspråk er uttrykt på ulik måte og i varierende grad i det enkelte faget, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått, og hvilken funksjon de har som en del av kompetansen i faget.

Hørselshemmede benytter i stor utstrekning digitale verktøy i kombinasjon med tegnspråk i kommunikasjon med andre. Digitale delferdigheter er derfor integrert i de tre grunnleggende ferdighetene for tegnspråk.

Rammeverk for tegnspråk

Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Rammeverket for tegnspråk er et tillegg til rammeverket for hørende, og det dekker muntlige ferdigheter, avlesing og produksjon av tegnspråktekst. Rammeverket definerer de tre ferdighetene og beskriver progresjonen gjennom fem nivåer.

Rammeverket skal først og fremst brukes av læreplangrupper som skal utvikle og revidere læreplaner, men det kan også brukes av lærere som en nyttig kilde til informasjon om hva tegnspråk er, og hvordan det utvikler seg.

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk (pdf)

Definisjoner av sentrale begreper

I Rammeverket for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk blir en del sentrale begreper brukt for å beskrive de enkelte ferdighetene. Begrepene kan overlappe hverandre, men i rammeverket og i læreplanen for norsk tegnspråk defineres de slik:

Å lytte vil si å oppfatte, tolke og reflektere over noe som blir uttrykt på tegnspråk i spontan muntlig samhandling med andre, enten i direkte kommunikasjon eller gjennom digitale medier. 

En tegnspråkytring er noe som blir uttrykt spontant i muntlig samhandling med andre, enten i direkte kommunikasjon eller gjennom digitale medier. 

Å avlese kan også knyttes til muntlig samhandling, men brukes i rammeverket om å oppfatte, tolke og reflektere over tegnspråktekster som formidles i direkte kommunikasjon eller gjennom digitale medier.

En tegnspråktekster en sammenhengende og planmessig utformet tekst på tegnspråk som både kan avleses og produseres. Tegnspråktekster utgjør en parallell til skriftlige tekster.

Manuelle komponenter er alt det hendene utfører i tegnspråk: håndform, håndorientering og bevegelse.

Non-manuelle komponenter er alt som inngår i tegnspråk, men som ikke utføres av hendene: bruk av munnstilling, øyebryn, hode- og kroppsbevegelse.

Lenkesamling

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!