Norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede - veiledning til læreplanene

8 -10. årstrinn

Norsk teiknspråk - Å kommunisere digitalt om nordisk døvekultur

Ifølgje læreplanen i teiknspråk skal elevane forstå og gjengi eit utval av tekstar på svensk og dansk teiknspråk, og dei skal beskrive likskapar og forskjellar mellom ulike nordiske språk. I dag har høyrselshemma større tilgang til ulike teiknspråkvariantar enn tidlegare, takk vere videokommunikasjon, videodelingstenester og nordiske tv-kanalar som viser program der høyrselshemma er målgruppa. Kjennskap til nordiske teikn er med på å styrkje moglegheita til å bli kjend med nordisk døvekultur og andre høyrselshemma i Norden. Mange skolar har allereie tilgang til godt videokommunikasjonsutstyr, og dette opplegget kan brukast til fjernundervisning med slikt utstyr.  Målgruppa for opplegget er grupper av høyrselshemma. Læreplanen i norsk teiknspråk er utgangspunktet for opplegget, men det kan kombinerast tverrfagleg med norsk for høyrselshemma. 
Kompetansemål det blir arbeidd med

Kompetansemåla til dette opplegget er henta frå alle dei tre hovudområda i læreplanen i norsk teiknspråk.

Eleven skal kunne

  • vurdere egne og andres tegnspråklige framføringer etter faglige kriterier
  • avlese, oppsummere hovedinnholdet og trekke ut relevant informasjon i tegnspråktekster
  • gjøre rede for og sammenligne rettighetene til tegnspråklige og samiske/minoritetsspråklige i Norden og i andre deler av verden
  • forstå og gjengi et utvalg tekster på svensk og dansk tegnspråk og norsk tegnspråk
  • beskrive likheter og forskjeller mellom ulike varianter av norsk tegnspråk og mellom ulike nordiske tegnspråk
  • drøfte spørsmål knyttet til kultur, språk og identitet  

Måla frå læreplanen i teiknspråk kan eventuelt kombinerast med kompetansemål frå læreplanen i norsk for høyrselshemma, hovudområdet Skriftlig kommunikasjon: 

  • gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk
Forslag til læringsmål

Elevane kan

  • avlese enkle svenske og danske teiknspråktekstar
  • analysere svenske eller danske teiknspråktekstar og drøfte kva som er likskapar/ulikskapar mellom dei og det norske teiknspråket
  • gjengi /forstå nokre svenske og danske ord med deira handalfabet og eventuelt munn- og handssystem (dansk)
  • drøfte og sjå forskjellar på handformer på svensk/dansk teiknspråk og norsk teiknspråk.
  • føre ein samtale via fjernundervisningssystemet/videokonferansesystemet med svenske/danske elevar om rettane til døve i Norden, om døve sin situasjon og døve sin kultur
  • bruke kommunikasjonsstrategiar som er med på å drive kommunikasjonen vidare
Grunnleggjande ferdigheiter

I dette opplegget skal elevane avlese teiknspråktekstar frå andre land, og produsere eigne tekstar på ein måte som gjer at mottakarane forstår. Å kunne avlese tekstar frå andre land krev noko forkunnskap, og at elevane er bevisste på kva dei må gjere før dei skal avlese tekst i ein digital kommunikasjon. Elevane skal erfare at det å kommunisere med nye menneske, eller om noko som er ukjent og nytt eller annleis, føreset at dei nyttar ulike samtalestrategiar og viser evne til å tilpasse seg etter mottakaren. Dei må også bruke ulike strategiar for å kunne tolke og bearbeide informasjon på ein formålstenleg måte for å kunne forstå. Eleven får også erfare at kommunikasjon via fjernundervisningsutstyr føreset ein annan type samhandling enn ved direkte kontakt. 

Undervisningsopplegg 

Opplegget har eit omfang på ca. 10 timar og består av tre delar: 1 Førebuing og kunnskapsinnhenting, 2 Kommunikasjon og 3 Oppsummering 

KvaKorleis
Motivasjon 

Drøft med elevane kva det betyr å kommunisere utanfor Noregs grenser. Kvifor er det nyttig å bli kjend med nokre svenske eller danske teikn og handalfabetet? Er det mogleg å få venner via videokommunikasjon?

Gå inn på internasjonale møtestader for døve og høyrselshemma, for eksempel nordisk leir og videokommunikasjon (oovoo, skype, grupper på Facebook o.l.), der fleire nordiske døve deltek. Vis nokre eksempel på arenaer der dei bruker svensk eller dansk teiknspråk, for eksempel på Youtube.
Forarbeid 

Læraren etablerer kontakt med ein svensk (eventuelt dansk) vennskapsskole og samarbeider med læraren ved den svenske skolen om innhald, organisering og gjennomføring.

Læraren presenterer vennskapsskolen i Sverige for elevane og skisserer opplegget. Læraren og elevane samtaler om kva elevane på skolane skal kommunisere om, og korleis dei skal gjere det.

  • Innhald: Elevane kan presentere eige handalfabet og leggje fram hovudtrekk ved språk og døvekultur i eige land (offisiell status, dialektar, historiske glimt, rettar, tilgang til tolk, tekst på tv, døveforeiningar/møtestader for døve, skolesituasjonen for døve og fritidsinteresser).
Kommunikasjon: Mange elevar har prøvd videokommunikasjon. Drøft kva for program dei bruker, og kva for program dei skal bruke i denne samanhengen. Læraren og elevane set opp kriterium for at kommunikasjonen med elevane frå vennskapsskolen skal lykkast. Fokuspunkt kan vere: bruk av teiknrommet, turtaking, korleis elevane skal lytte (nikk, teikn med passe informasjonsmengde og passe tempo). Kva for strategiar skal dei bruke viss dei eller mottakarane ikkje oppfattar innhaldet? Tips dei om at dei da kan gi signal (teikn eller hovudrist), bruke handalfabet som støtte eller skrive på ark.    
KunnskapsinnhentingArbeid med handalfabet/ handformer

Det norske og svenske handalfabetet er forskjellig. Nokre svenske handformer er veldig forskjellige frå dei norske handformene. Elevane øver på å bruke motpartens handalfabet (eige namn, namn på familie og nokre setningar, for eksempel namn på skole og interesser). Her kan elevane jobbe i par.

Noreg, Sverige og Danmark har digital teiknordbok. Teiknordboka til svenskane og danskane er bygd opp etter handformer. Elevane får i oppgåve å studere forskjellar på teikn og betydninga av ei bestemt handform, og dei samanliknar teikna i par eller mindre elevgrupper.
Arbeid med norsk døvekultur  Elevane og læraren drøftar i fellesskap kva elevane veit om døvekulturen i Noreg. Deretter deler læraren elevane i grupper – døves rettar, tolking, kulturelle uttrykksformer, skolesituasjon, møtestader for døve, osv.  Elevane skal samle kunnskap/informasjon frå nettet eller andre kjelder og førebu ein presentasjon for dei svenske elevane. Dei skal også førebu nokre spørsmål dei kan stille dei svenske elevane om deira handalfabet og døvekultur. 
Gjennomføring Kommunikasjon Elevane frå dei to landa presenterer seg for kvarandre og stiller/svarer på spørsmål.
Oppsummering og læringssamtale

Elevane oppsummerer det faglege utbyttet av kommunikasjonen med dei svenske elevane. Kva lærte dei om nordisk døvekultur og teiknspråkvariantar i dei nordiske landa? Lag ei faktaliste over likskapar og ulikskapar.

La elevane reflektere over læringsprosessen. Korleis fungerte kommunikasjonen via video med dei andre elevane? Klarte dei å følgje punkta dei hadde sett opp i førebuingsfasen? Hva fungerte bra, og kva var problematisk?
Undervegsvurdering

Læraren gir løpande tilbakemelding til elevane undervegs i opplegget, men i sluttfasen kan både læraren og elevane vurdere sjølve presentasjonen på bakgrunn av kriteria i denne matrisen som er utarbeidd av Udir. Sjå side 14 til 16. 

Utdjupande kommentar 

Når elevane skal formulere spørsmål om døvekultur i Sverige (Danmark), kan det vere nødvendig med eit visst kunnskapsgrunnlag på førehand. Det er likevel ikkje sikkert dei får tak i tilstrekkeleg informasjon på norsk. Da kan dei hente informasjon frå svenske eller danske tekstar. Teiknspråklæraren kan samarbeide med norsklæraren slik at elevane stiller relevante spørsmål når dei kommuniserer med dei svenske elevane. 

Progresjon 

Dette opplegget byggjer på kompetansemål frå barnetrinnet og peiker fram mot mål på vidaregåande nivå. Ifølgje kompetansemåla på 4. årstrinn skal elevane kunne avlese og forstå noko svensk/dansk teiknspråk, og frå 7. trinn skal dei kunne forstå og gjenfortelje enkle tekstar på svensk/dansk teiknspråk. På vidaregåande nivå skal elevane forstå, gjengi og kommentere tekstar på svensk og dansk og kunne gjere greie for språklege likskapar og forskjellar mellom nordiske teiknspråk. 

Lenkjer

Webtv – teiknspråkkultur verda rundt

 

Norsk tegnspråk - å skape en poetisk tekst

Å eksperimentere med tegnspråklige virkemidler går som en rød tråd i læreplanen i tegnspråk fra og med 2. årstrinn. Fra 8. trinn skal elevene ifølge læreplanene i både tegnspråk og i norsk lære å gjenkjenne en rekke spesifikke språklige virkemidler. I dette opplegget skal elevene arbeide med sjangeren tegnspråkpoesi. De skal skape egne poetiske tegnspråktekster og analysere og vurdere bruken av virkemidler i andres tekster. Å skape en kreativ og eksperimentell tegnspråktekst utfordrer elevene språklig og er med på å heve elevenes språkkompetanse. I tillegg får elevene innblikk i tegnspråket som muntlig fortellertradisjon. Målgruppen for dette opplegget er grupper av hørselshemmede elever, men deler av opplegget kan benyttes for elever som går på bostedsskolen, og for de som har fjernundervisning. Norsk tegnspråk er hovedplanen, men kan kombineres tverrfaglig med planene drama og rytmikk og norsk for hørselshemmede. 
Kompetansemål det blir arbeidet med

Kompetansemålene til dette opplegget er hentet fra alle de tre hovedområdene i læreplanen i norsk tegnspråk.

Eleven skal kunne

  • vurdere egne og andres tegnspråklige framføringer etter faglige kriterier
  • gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster, sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster
  • vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster og reflektere over hvordan vi påvirkes av språk, lyd og bilder
  • uttrykke seg med et variert tegnforråd og mestre formverk og tekstbinding i ulike typer tekster
  • drøfte spørsmål knyttet til kultur, språk og identitet 

Opplegget kan kombineres med disse målene fra norsk for hørselshemmede, Skriftlig kommunikasjon:

  • orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeidet med faget
  • gjenkjenne virkemidlene humor, kontraster, sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster

Kompetansemål fra drama og rytmikk, hovedområdet Drama:

  • improvisere ut fra tekst, visuelt og musikalsk materiale og skape egne uttrykk
Forslag til læringsmål

Læringsmålene skal gi elevene inspirasjon og glede ved å utfolde seg og leke med tegnspråktekster som for eksempel poesi. Elevene skal få mulighet å bli kjent med de særpregede virkemidlene som finnes i en rekke poetiske tekster, og som vanligvis ikke kan oversettes til en skriftlig form. Tegnspråkpoesi kan kombineres med bilder, lyd, farger, effekter og datagrafikk, og elevene må benytte video for å produsere gode tekster.

Eleven kan

  • avlese tegnspråkpoesitekst(er) og analysere hvilke virkemidler teksten inneholder
  • skape poesitekster med virkemidler som kjennetegner en poetisk tegnspråktekst 
  • vurdere egne og andres poetiske tekster etter visse vurderingskriterier
  • drøfte og reflektere over betydningen tegnspråkpoesi har for identitet og kultur
Grunnleggende ferdigheter 

En tegnspråktekst med poetisk innhold har andre rammer for språkbruk som innebærer en utvidet bruk av tegnrommet og tegnbruk. Å anvende bruken av tegnspråkets «byggesteiner» – håndform, bevegelse, hode, kropp, munn og rytme (manuelle komponenter) og non-manuelle komponenter - forutsetter at elevene kommuniserer muntlig om dette.  

Elevene skal lytte til og tolke både enkle og komplekse tegnspråktekster, og de skal vurdere disse kritisk med hensyn til innhold og formål. I prosessen med å produsere poesi er det viktig at elevene lærer hvordan tegnspråkpoesi bygges opp, og hvordan de kan endre og forbedre egne tekster underveis.

Undervisningsopplegg

Elevene skal: 1 arbeide med delelementene i tegnspråkpoesi, 2 produsere egen poetisk tegnspråktekst og 3 drøfte betydningen av tegnspråkpoesi for kultur og identitet.

HvaHvordan
Motivasjon  

Lærere med morsmål i tegnspråk eller inviterte tegnspråkpoeter presenterer noen poetiske tegnspråktekster, og forteller hvordan de arbeider fram tekstene. 

Hvis det ikke mulig å få tak i levende tegnspråkmodeller, finnes det flere gode poetiske tegnspråktekster på nettet (www.erher.no). 

Drøft med elevene:

Er det noen av disse diktene de liker bedre enn andre? Hvorfor? Hvilket forhold har de generelt til tegnspråkpoesi?
GjennomføringElevaktivitet 1 Arbeid med de visuelle delelementene i poesiteksten 

Elevene tar utgangspunkt i denne lenken http://www.erher.no/materiell/lae-tegnspraakpoesi/source/ og får i oppgave å fokusere på grunnelementene håndform, kropp, bevegelse, rytme, tempo og mimikk. Be elevene om å være spesielt oppmerksomme på virkemidlene frys/langsom bevegelse.

Elevene skal utforske, eksperimentere med og perfeksjonere disse områdene ved å øve på dem og spille inn på video.

Deretter prøver de ut de ulike grunnelementene for andre og får tilbakemeldinger på arbeidet etter vurderingskriterier de får av læreren.  Vurderingskriteriene kan hentes fra lenken: http://www.erher.no/materiell/lae-tegnspraakpoesi/source/. Se under punktet Tegnspråkpoesi, som beskriver hva som kjennetegner god tegnspråkpoesi.
Elevaktivitet 2 Skape og framføre en egen poetisk tekst  

Læreren og elevene drøfter ulike tema for tekstene, for eksempel ulike sinnstilstander (forelskelse, glede, sinne, savn, sjalusi), eller tema knyttet til noe de er opptatt av, for eksempel dyr/natur(vern), hendelser i nyhetene, osv. La elevene bruke tankekart eller tenkeskriving for å utforske temaet sitt.

Notatene blir utgangspunkt for arbeidet med å skape poesitekst på tegnspråk. Elevene og læreren drøfter hvordan de kan knytte temaet sammen med (noen av) de visuelle elementene de arbeidet med i første del av opplegget.

Når de utformer teksten sin, bør de også ha kriteriene for god tegnspråkpoesi i bakhodet (jf. lenken ovenfor).

Elevene framfører eller gjør opptak av tekstene sine og spiller dem av for hverandre. De kan vurdere om de vil bruke et bilde eller en annen bakgrunn som passer til temaet. Framfører de for hørende elever, kan det være særlig effektfullt å sette musikk til framføringen. 
Elevaktivitet 3Drøfte betydningen tegnspråkpoesi har for identitet og kultur 

Språk og kultur knyttes ofte sammen. Drøft spørsmålene nedenfor med elevene:

  1. Hvilke arenaer blir tegnspråkpoesi brukt på (for eksempel konserter, gudstjenester, videodelingstjenester)?
  2. Hvilken betydning har tegnspråkpoesi for kultur, fortellertradisjon og identitet?
  3. Kan tegnspråkpoesi oversettes? Hvilke utfordringer ligger det i oversettelse av poetiske tekster til og fra tegnspråk? Er noen tekster umulige å oversette?
 Underveisvurdering

Vurderingen bør knyttes til sluttproduktet. Når læreren og elevene skal vurdere poesien, bør de se på om framføringen engasjerer mottakerne, og om det er god sammenheng mellom innhold og virkemidler i teksten. Ellers kan de forholde seg til kriteriene de har arbeidet med i gjennomføringen av opplegget. 

Utdypende kommentar

Opplegget kan gjøres enklere ved å fokusere på færre elementer, for eksempel håndform, rytme og tegnrim som fremmer lek og kreativ bruk av tegnspråk, og som etter hvert kan knyttes opp til det visuelle. Temaet «høst» kan for eksempel visualiseres med blader som faller ned, bevegelser på trær, og lignende. Bygges det videre på å bruke håndform, bevegelse og rytme, vil elevene skape poesi gjennom å bruke tegnspråk kreativt. Kjernen er at elevene skal oppleve det «kunstneriske» ved å bruke elementer som håndform, rytmikk, tegn, rim og mimikk. Opplegget kan brukes til undervisning av elever som har skoletilbud på bostedsskolen, ved å fokusere på hva som karakteriserer tegnspråkpoesi til forskjell fra dikt på norsk. Drøftingsdelen og vurderingen med elevene kan gjennomføres som et fjernundervisningsopplegg.

Progresjon

Lek med tegn er ofte begynnelsen på å bryte rammene i tegnspråk, der det etter hvert fokuseres på håndform, bevegelse og kreativ bruk av tegnene. Dette blir et viktig utgangspunkt for å skape en fullverdig tegnspråkpoesitekst på de høyere trinnene. Vanskegradene økes ved at det lekepregede etter hvert går over til å mestre hele bredden av de virkemidlene som foreligger i en poetisk tekst. 

Lenker

 

Norsk for hørselshemmede - Å dramatisere en novelle

I læreplanen norsk for hørselshemmede nevnes det at norsk sammen med tegnspråk er viktige for elevenes utvikling av kulturforståelse. Teater og film er blant sjangrene elevene skal bli kjent med, både som mottakere og som utøvere. Tilgjengeligheten til teater og film har imidlertid alltid vært dårligere for hørselshemmede enn for hørende. Svært få teaterstykker tegnspråktolkes, og selv med tolk er det vanskelig å ta inn scenekunsten samtidig som en følger med på tolken. Norsk film har ikke lange tradisjoner for teksting, selv om dette er blitt bedre de senere år. I dette opplegget får elevene lage sitt eget teaterstykke, med utgangspunkt i en norsk novelle. De får kjennskap til Teater Manu, det eneste profesjonelle teater i Norge med tegnspråk som scenespråk, og de får selv prøve ut hvordan de kan formidle et manus på tegnspråk. Underveis får de også reflektere over hva det betyr å få teater formidlet på sitt eget språk, og hvordan utbyttet blir annerledes enn ved hjelp av tolk.

Kompetansemål

Kompetansemålene til dette opplegget er hovedsaklig hentet fra hovedområdene muntlig og skriftlig kommunikasjon i læreplanen i norsk for hørselshemmede:

Eleven skal kunne

  • samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og fremføre tolkende opplesing og dramatisering
  • vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier
  • lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på norsk og formidle mulige tolkninger

I tillegg kommer et kompetansemål i læreplan i norsk tegnspråk, muntlig samhandling:

  • delta i samtaler om litteratur, teater og film med spesiell vekt på døvekultur
Læringsmål

Elever og lærer kan med fordel utforme læringsmålene i fellesskap. Læringsmål kan for eksempel være:

Jeg kan

  • finne tema og budskap i en novelle
  • lage scener og replikker til et skuespill
  • oversette et manus til tegnspråk
  • utarbeide kriterier for et godt skuespill sammen med de på gruppa mi
  • delta aktivt i et gruppearbeid: Komme med konstruktive bidrag, akseptere at andre bestemmer deler av arbeidet og selv gjøre min del
  • gi konstruktive tilbakemeldinger på andres fremføringer
Grunnleggende ferdigheter

Dette opplegget favner en rekke av de grunnleggende ferdighetene. Elevene får lese to noveller, og de skal selv skrive en tekst basert på den ene av de to. De får øve muntlige ferdigheter gjennom gruppearbeidet, hvor de får hevde egne meninger og lytte til andres. De skal produsere en tegnspråktekst, som fremføres i siste fase av opplegget, og de skal avlese hverandres tekster.

Undervisningsopplegg

Opplegget er lagt opp som et prosjekt som varer over en viss tid, gjerne to-tre uker. 

HvaHvordan
Forarbeid for læreren

Dersom elevene skal få se et teaterstykke av Teater Manu på film, bør læreren i god tid forsøke å få bestilt filmen. Peer Gynt finnes på DVD i AC Møller skole sitt bibliotek, men det kan fort vise seg å ta tid å få lånt den. Det er lite informasjon om hvor man kan finne tak i teaterstykker på DVD på nettet.

Læreren bør på forhånd ha vurdert hvordan han skal dele elevene inn i grupper, og hvilke noveller som passer til elevenes lesenivå. Her er det viktig å kjenne elevene godt, slik at ikke novellen blir for vanskelig å arbeide med.
Motivasjon og introduksjon av oppgaven

Elevene får lese novellen «Liket» av Tor Jonsson. Samtale i klassen om innhold, tema og budskap. Poenget her er ikke en fullstendig analyse av novellen, men å vekke elevenes forkunnskaper om analyse, samt å gi dem en god kjennskap til innholdet før de får se novellen tolket og filmatisert.

Vis filmen «Tunge tårer», laget av elever på 10.trinn. Filmen er basert på novellen «Liket», og ligger både på Skrivesenteret sine sider og på Youtube. Det er veldig få replikker i denne filmen, men de er ikke tekstet. Lærer må derfor tolke ved siden av skjermen. Et tips er å vise filmen to ganger, slik at alle får med seg hele innholdet.

Ny samtale i klassen: Hvordan har disse elevene tolket novellen? Har de forandret mye? Synes klassen at budskapet er det samme, eller har det forandret seg? Hvordan ville de gjort det?

Elevene deles så i grupper, og gruppene får utdelt hver sin novelle. Oppgaven presenteres, og læringsmål formuleres i fellesskap. Det er også lurt å sette en tidsramme for oppgaven, slik at elevene vet når teaterstykket deres skal være ferdig.
Første fase: Lese novellen, skrive manus

Elevene får nå tid på seg til å lese novellen, og blir enige på gruppen om hva de tenker er budskapet. Læreren gir noen ledetråder til hva de kan tenke på når de skal forme skuespillet sitt:

  • Hvilke roller trenger de?
  • Hvordan skal scenen se ut?
  • Hvordan fungerer replikkene? Det kan være lurt å prøve dem ut.
  • Hvor lenge skal skuespillet vare?
  • Hvordan skal de avslutte?
Når elevene skriver manus sammen, er det en fordel at de har god tilgang på lærer, slik at de kan få veiledning underveis. 
Andre fase: Tegnspråkteater

Klassen får se noen filmer av Teater Manu. Dette er korte klipp, såkalte «teasere». Læreren stiller spørsmål som tar sikte på å vekke elevenes forkunnskaper, og som inviterer til refleksjon rundt teater på tegnspråk. Spørsmål kan være:

  • Vet dere hvem dette er?
  • Har noen av dere sett en forestilling med Teater Manu?
  • Hva er fordelene med et teaterstykke på tegnspråk, kontra et teaterstykke på norsk som tolkes?
  • Er det viktig at noen lager teater, musikk osv. på tegnspråk? Hvorfor er det i så fall viktig?
  • Teater Manu samarbeider med Riksteateret, og alle stykkene deres stemmetolkes. Hva kan være fordelen med det?
Tredje fase: Oversette manus, lage tegnspråkteater

Før denne fasen av prosjektet starter, bør klassen sammen komme fram til noen kriterier for et godt skuespill. Slike kriterier kan utformes både med tanke på scene, tegnspråk, budskap og så videre.

Elevene får nå jobbe med å oversette manuset sitt til tegnspråk, og øve inn skuespillet sitt. Det er en fordel med god tilgang på læreren som veileder, men elevene bør få være så fri som mulig i den kreative prosessen.  
Fjerde fase: Fremføring, tilbakemeldinger og læringssamtale Gruppene fremfører for hverandre, og klassen gir tilbakemelding i forhold til kriteriene de har kommet fram til i forrige fase. Det er viktig at elevene vektlegger det positive, og at all kritikk begrunnes. 
Underveis-vurdering Elevene får fortløpende tilbakemeldinger på prosessen, både på arbeidet med å lage skuespillet og på samarbeid i gruppa. Lærer veileder underveis, og elevene gir også hverandre tilbakemeldinger gjennom arbeidet. Selve skuespillet vurderes med karakter. Her kan en velge å gi en karakter på manus og en på fremføringen, eller en samlet karakter som inngår i både norsk- og tegnspråkfaget.
Avslutning og læringssamtale I etterkant av prosjektet er det fint om klassen får snakke om hvilke erfaringer de har gjort seg gjennom arbeidet, og hva de tenker om tegnspråkteater nå. Læringsmålene bør hentes fram, og elevene får være med på å reflektere rundt egen måloppnåelse.
Underveisvurdering

Veiledning underveis og avsluttende læringssamtale er viktig for elevenes utbytte av et slikt prosjekt. Å ha tydelige læringsmål og gode kriterier for hva et godt skuespill er, blir viktig for at elevene skal være trygge på hva de vurderes på.

Eksempler på hvordan de kan formulerers:

  • Kulissene er stilt opp slik at det er lett for alle å se alle steder på scenen.
  • Den som snakker står vendt mot publikum.
  • Alle har tydelige tegn, god lokalisasjon og god mimikk.
  • Det er lett å se hva skuespillerene føler når de snakker.
  • Oppsetningen formidler tydelig hva stykket handler om.
Utdypende kommentarer

I mindre klasser kan opplegget varieres med at hele klassen lager et skuespill sammen. Da kan læreren filme fremføringen, og klassen kan vurdere seg selv og hverandre ved hjelp av filmen i ettertid. Opplegget er vanskelig å gjennomføre i en hørende klasse med en eller to hørselshemmede elever, men med litt omarbeiding bør det også være mulig. En gruppe kan jobbe med tegnspråk og talespråk som felles scenespråk, noe jo Teater Manu også gjør. Dette vil også hørende elever ha utbytte av, selv om de ikke har tegnspråk som formell del av sin opplæring.

Dersom det er mulig, kan elevene se en forestilling med Teater Manu i løpet av dette opplegget - enten på DVD eller i teateret dersom de har en forestilling i nærheten akkurat da.

Progresjon

Elevene har i løpet av 5-7.trinn fått lære å opptre i forskjellige roller i dramaaktiviteter, noe dette opplegget bygger videre på. Å kunne bruke drama som virkemiddel er en fordel når de senere skal kunne kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer på videregående trinn.

Lenker

Norsk for høyrselshemma - Å bruke retoriske appellformer

I dette opplegget skal elevane få eit innblikk i korleis språklege verkemiddel blir brukte for å fremje ein bodskap, eit ønske eller ei meining, og korleis det igjen kan overtyde mottakaren. Dette skal gjere elevane bevisste på eigen språkbruk, og på korleis dei kan og bør uttrykkje/ordleggje seg for å nå fram med det dei vil og ønskjer. Gjennom diskusjon og refleksjon undervegs i arbeidet kan elevane vurdere om den retorikken dei tek i bruk, er formålstenleg. Dei skal få prøve ut retorikken i både skriftleg og munnleg samanheng, og dei får gi kvarandre tilbakemeldingar på arbeidet. Opplegget kan gjerast tverrfagleg på bakgrunn av kva for faglege emne/tema eleven vel å meine noko om.
Kompetansemål

Måla frå læreplanen i norsk for høyrselshemma er henta frå hovudområda Språk, litteratur og kultur og Skriftlig kommunikasjon:

Eleven skal kunne

  • gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på
  • skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster med begrunnede synspunkter, tilpasset mottaker og formål

Mål frå læreplanen i norsk teiknspråk er henta frå hovudområdet Muntlig kommunikasjon:

  • vurdere egne og andres tegnspråklige framføringer etter faglige kriterier
Læringsmål

Eg kan

  • forklare omgrepet retorikk og forskjellane på etos, logos og patos
  • skrive ein argumenterande tekst basert på eigne erfaringar
  • halde ein tale som argumenterer for eller imot eit tema
  • vurdere andre si munnlege framføring
Grunnleggjande ferdigheiter

I dette opplegget er både skriftlege og munnlege ferdigheiter i teiknspråk inkluderte. I det skriftlege arbeidet er det spesielt ferdigheitsområdet å kunne kommunisere som blir vektlagt.

Undervisningsopplegg

Dette eksempelet består av tre hovuddelar:

  1. Introduksjonsdel: Diskusjon om språk og språkbruk. Dette er noko elevane kan mykje om, men kanskje ikkje har eit veldig bevisst forhold til. Læraren byggjer vidare på elevane sine eigne erfaringar og tilfører ny kunnskap.
  2. Elevstyrt arbeid: I utgangspunktet er det tenkt at elevane skal levere både eit skriftleg og eit munnleg produkt, men det går sjølvsagt an å gjere berre ein av delane.
  3. Avslutning: Elevane er med på å vurdere talane til kvarandre.

Omfang: 15 timar avhengig av talet på elevar og omfanget av andre fag som blir trekte inn. 

KvaKorleis
Motivasjonsfase, innleiing til tema Vekkje elevane sine forkunnskapar om argumentasjon, og bevisstgjere dei på korleis dei sjølve argumenterer

Rollespel. Del elevane i grupper, der kvar gruppe får ein situasjon dei skal spele ut. Eksempel på situasjonar kan vere

  1. Diskusjon/krangel om vekelønn
  2. Få lov å reise på hyttetur med venner utan vaksne
  3. Overtale ein venn til å gjere noko som vedkommande eigentleg ikkje har lyst til

Gruppene får nokre minutt til å planleggje, og så legg dei fram for kvarandre i klassen. Diskusjon i klassen: Korleis forsøkte du å få viljen din? Kva verka/verka ikkje, og kvifor?

Omgrepsavklaring, lære om appellformene

Retorikk betyr kort og greitt talekunst, eller det å vere veltalande. Ein person som er god til å uttrykkje/ordleggje seg, blir ofte omtalt som ein person med god retorikk. I dag bruker vi omgrepet retorikk også om skriftlege tekstar.

Læraren greier ut om dei forskjellige retoriske appellformene. Elevane blir kjende med historia bak omgrepet retorikk og forstår korleis etos, logos og patos blir brukte. Læraren kan for eksempel skrive opp dei tre appellformene på tavla og så komme med argumenterande setningar/avsnitt. Elevane diskuterer om dei skal plasserast under etos, logos eller patos.
Elevoppgåve 1: Skrive ein argumenterande tekst

Elevane skal no skrive sin eigen argumenterande tekst, for eller imot eit sjølvvalt tema. Dei skal sjølve ta stilling til kva for appellform som passar best til temavalet, og dei må finne argument som understøttar deira påstand/bodskap. Elevane bør også tenkje på kva for kommunikasjonssituasjon teksten skal gå inn i – kven er teksten mynta på, og kva for medium skal han formidlast i? Teksten skal seinare vere bakteppe for ein tale som elevane skal framføre for klassen. 

Læraren kan vise elevane eksempel på argumenterande tekstar frå ulike medium. Poenget er å inspirere og modellere, men det er viktig at elevane også får moglegheit til å finne «si eiga stemme» i teksten dei skal skrive.

Elevane bør ha fått gode skriverammer før de startar, slik at dei er trygge på korleis dei skal utforme teksten. Det kan for eksempel presiserast for elevane at alle påstandar, teoriar, meiningar, ytringar osv. som kjem fram i teksten, skal grunngivast. Gjer skriverammene på tavla tilgjengelege for elevane på ønskt læringsplattform, så dei lett kan hentast fram igjen når elevane går i gang med skrivearbeidet.

Elevoppgåve 2: Halde ein tale

I denne oppgåva skal elevane skrive og framføre ein tale med bakgrunn i den argumenterande teksten dei har skrive. 

Læraren kan gjerne innleie oppgåva med å vise nokre talar frå for eksempel youtube.com. Eksempel på talarar er Barack Obama, Kim Friele, Adolf Hitler, Mikhail Gorbatsjov, mfl. Utfordringa her er å finne teksta materiell, eventuelt må læraren transkribere talen/monologen og gjere teksten tilgjengeleg for elevane.

På bakgrunn av eksempla kan klassen ha ein samtale: Kva er det som kjenneteiknar ein god tale og ei god framføring? Gå gjennom dette saman med elevane og få dei til å komme med sine meiningar. Kom så saman fram til ei liste med kriterium på korleis ein god tale bør vere. Gjeld dei same kriteria for talar framførte på teiknspråk?

Det kan være nyttig å vise elevane teiknspråklege videoar som formidlar korleis dei kan uttrykkje seg presist, og korleis dei kan hevde si meining. Det aktuelle materiellet er tilgjengeleg på www.erher.no
Framføring og tilbakemeldingar Framføring for klassen der elevane kjem med direkte tilbakemeldingar. Ta utgangspunkt i lista med kriterium som klassen laga saman, og snakk om kva talaren fekk til, og kva han/ho kan øve meir på.  Diskuter gjerne også retorikken: Vart elevane overtydde? Kva for appellform kjende dei igjen, viss noka?
Undervegsvurdering Elevane får karakter på retorisk tekst og for framføring av tale. Det bør også setjast av ein time på slutten av dette arbeidet til ein oppsummerande læringssamtale i heile klassen med utgangspunkt i læringsmåla som vart presenterte i byrjinga av opplegget. 
Undervegsvurdering

For å sjekke at elevane har forstått kva dei skal gjere, må læraren aktivt følgje opp kvar enkelt elev/elevgruppe undervegs. Både retorikk og appellformer er nye omgrep for elevane, og det er viktig å hjelpe dei mot ei best mogleg måloppnåing. Elevane skal også gjennom opplegget vere med på å vurdere arbeidet saman med læraren og andre elevar. 

Utdjupande kommentarar

Opplegget kan fint tilpassast elevar som følgjer den ordinære læreplanen i norsk, så vel som elevar som følgjer læreplanar for høyrselshemma. Dersom det berre er éin høyrselshemma elev i ein høyrande klasse, kan teiknspråklæraren/tolken stå bakarst i klasserommet og stemmetolke talen. Tilsvarande vil talane til dei andre bli tolka til teiknspråk. Spesielt viss det berre er ein elev som følgjer dei sistnemnde læreplanane, er det fint om lærarane samarbeider på tvers av læreplanar og lagar eit opplegg som sikrar at begge læreplanane i norsk blir tekne vare på, og at eleven blir inkludert i ei større gruppe. Språk og retorikk eignar seg godt for tverrfagleg samarbeid med for eksempel samfunnsfag og/eller drama/rytmikk.

Progresjon

Allereie på Vg1 skal elevane jobbe vidare med appellformer i munnleg kommunikasjon, og eit godt grunnlag frå grunnskolen vil gjere læringsarbeidet og vidare progresjon i vidaregåande opplæring lettare.

Lenkjer

www.erher.no under L-97 materiell:

Å leggje fram fagstoff http://www.acm5.com/L97%20materielloversikt/materiell%20oversikt/web/

Teiknspråkà kategorisert etter årstrinnà 10. trinnà sjangerà sakprosa

 Å hevde si meining

http://www.acm5.com/L97%20materielloversikt/materiell%20oversikt/web/

Teiknspråkà kategorisert etter sjangerà språkbrukà  kommunikasjonsformerà videoklipp nr. 2 (1:33:30)

Ellen Degeneres Oscar-monolog 2014

https://www.youtube.com/watch?v=HUmX6CiMoFk (uteksta)

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!