- 3 Praktiske eksempler
Hovednavigasjon og hjelpeverktøy
I dagens samfunn får vi informasjon fra alle kanter, og mange forsøker å påvirke oss i en gitt retning. Å kunne sortere kilder og gjøre seg opp en mening blir stadig viktigere. I dette opplegget skal elevene sammen lage en debatt hvor de skal argumentere for og imot et gitt tema. Elevene får øve på å finne informasjon, sortere den og trekke ut det som er relevant for deres syn. I debatten får de øve på å presentere sitt syn, samtidig som de gir rom for at andre kan se annerledes på en sak. Sosiale ferdigheter utvikles i en slik aktivitet, hvor elevene får hevde seg og gi plass til andre på en og samme tid. Dette opplegget kan brukes i grupper av hørselshemmede elever og i sammensatte grupper med hørende og hørselshemmede.
Kompetansemålene til dette opplegget er hentet fra hovedområdene Muntlig kommunikasjon og Tegnspråktekster i læreplanen i norsk tegnspråk:
Eleven skal kunne
Elevene og læreren kan med fordel utforme læringsmålene i fellesskap. Læringsmål kan for eksempel være:
Jeg kan
I dette opplegget inviteres elevene til å uttrykke meninger og å lytte til andres meninger. De muntlige ferdighetene står dermed sentralt med tanke på å kommunisere og å reflektere og vurdere. Men elevene må i tillegg til mer spontane tegnspråkytringer også produsere en forberedt tegnspråktekst ved at de skal holde innlegg til debatten, og de får øve på å avlese hverandres tegnspråktekster.
Dette opplegget består av tre deler. Første del er en forberedende fase der elevene får se et eksempel på en debatt og får en innføring i noen grunnleggende regler. Andre del består av gjennomføringen av en debatt der elevene selv er deltakere. Siste del består av en vurderingsdel der elevene vurderer sin egen rolle i debatten og egne og andres argumenter.
| Hva | Hvordan |
|---|---|
| Forarbeid for læreren |
Læreren kan på forhånd velge ut tema for debatten. Det er også en fordel å ha noen nettsteder og andre kilder klare for elevene, slik at de får tips til hvor de kan lete. |
| Forberedelser med elevene |
Samtale med elevene: Hva er å argumentere? Hvordan diskuterer vi uten å krangle? Hvorfor er det viktig at vi respekterer hverandres meninger selv om de ikke er de samme som våre egne? Hvordan viser vi respekt for andres meninger? Videre beveger samtalen seg inn på debatter: En debatt er en slags diskusjon. Hvorfor har vi debatter? Læreren leder samtalen, og viser elevene vei. Det er en fordel at elevene får god innsikt i begrepene, og at de kjenner til flere områder i samfunnet hvor debatt gjerne oppstår. Å vise et debattprogram (på tegnspråk eller norsk med tegnspråktolk/ tekst) eller deler av det på storskjerm kan være nyttig for å demonstrere hvordan en debatt kan gjennomføres. Dersom elevene ikke nylig har hatt en gjennomgang av turtaking i tegnspråk, kan de med fordel få dette nå:
|
| Gjennomføring Arbeid med tema og argumenter |
Læreren presenterer ett eller flere tema som elevene skal debattere. I denne alderen kan det med fordel være tema tatt fra skolehverdagen. Det bør ha en enkel og konkret utforming som elevene kan ta klar stilling til, for eksempel for eller imot
Elevene deles i to grupper: En som er for det gitte temaet, og en som er imot. Nå skal elevene bruke kilder for å finne så mye informasjon som mulig, som støtter deres syn. Under veiledning av læreren får de her trening i å vurdere kildene sine, og til å velge ut de som er mest troverdige. Det vil være til hjelp for elevene i dette arbeidet om læreren har gitt dem noen spørsmål å jobbe ut fra, for eksempel:
|
| Debatt |
I neste fase får elevene komme sammen og lage en liste over eller gjøre opptak av argumentene de har funnet. For å sikre at alle får delta i debatten, kan læreren/elevene fordele argumentene på deltakerne, slik at alle har noe de skal si. Siden det er første gang elevene deltar i en debatt, bør læreren være ordstyrer for å modellere denne funksjonen. Klasserommet rigges slik at lagene sitter mot hverandre, og ordstyreren sitter i midten med oversikt over alle. Elevene får tegnet en og en, og for hvert argument er det lov å komme med replikker og motargumenter. Elevene får øvelse i hvordan de tar tegnet og ber om en replikk, samtidig som de får øvelse i å presentere argumentene sine. |
| Avslutning og læringssamtale | Etter debatten får klassen en læringssamtale, hvor de går gjennom målene de satte seg før de begynte. De får også reflektere over hvordan de opplevde å delta i debatten, hva som var vanskelig, og hva som var greit. Lagene får gi hverandre tilbakemelding på argumentene de hadde funnet, for eksempel gjennom to positive ting og et ønske for hva som kunne vært bedre. |
Elevene får fortløpende muntlig tilbakemelding på arbeidet sitt underveis i prosjektet gjennom lærerens involvering. De får også delta i vurderingen gjennom den avsluttende læringssamtalen. Dersom læreren og elevene utarbeider kjennetegn på måloppnåelse, bør de tilpasses elevenes alder og speile læringsmålene. De kan for eksempel utformes etter helt grunnleggende rammer for diskusjon: Greide elevene å ikke avbryte? Fikk de til å be om tegnet, og ventet de til de fikk det? Forholdt de seg nøytrale når andre snakket, eller forstyrret de gjennom gestikulasjon og mimikk?
På dette årstrinnet har elevene sannsynligvis liten eller ingen erfaring med debatt som kommunikasjonsform. Dette opplegget er derfor ment som en introduksjon til temaet. Likevel har alle helt sikkert diskutert både hjemme og på skolen før, og denne erfaringen kan det være nyttig å ta tak i når læreren introduserer debatten.
Hørselshemmede elever er i mange forskjellige opplæringssituasjoner: Små klasser med andre hørselshemmede, alene i en stor klasse med hørende, i en liten gruppe på en skole med ellers hørende, osv. Dette opplegget lar seg kombinere med læreplanen i norsk, og det kan dermed gjennomføres sammen med hørende. Utfordringen ligger i å få til en god muntlig kommunikasjon når samtalene må gå via tolk eller tegnspråklærer, og dette bør de voksne være oppmerksomme på både i arbeidsfasen og i underveisvurderingen.
Dette opplegget bygger på kompetansemål helt tilbake til 2. årstrinn - om å forstå og følge turtaking og gi tilbakemelding til andre. På 4. årstrinn skal elevene ifølge læreplanen kunne praktisere regler for gruppesamtaler og skrive enkle argumenterende tekster, Samtidig er de i startfasen i arbeidet mot måloppnåelse på 7. årstrinn. Elevene trenger imidlertid mange erfaringer med argumenterende tekster før de kan ventes å nå disse kompetansemålene, og de kan etter hvert med fordel få vanskeligere tema som setter større krav til argumentasjon i arbeidet mot å komme dit. Langsiktig er det selvsagt tenkt at elevene skal kunne uttrykke og begrunne egne meninger, vurdere hva som er saklig argumentasjon, og bruke relevante og saklige argumenter selv (kunnskapsmål for 10. årstrinn og videregående).
«Debatten» på nrk.no, lenken er hentet 02.11.14. Programmet har tekst.
Elevene skal i grupper opprette en lukket blogg. De skal bli enige om bloggens tema, utforming og mål. Alle i gruppen skriver innlegg til bloggen, og de får gi hverandre tilbakemeldinger på arbeidet. Bloggen har blitt en viktig del av mediebildet i dag, og det er viktig at elevene får god kjennskap til denne måten å uttrykke seg på. At bloggen kan utformes på mange forskjellige måter, gjør at det blir viktig å lære å skape egne skriverammer ut fra tema, budskap og mottaker. God kildekritikk og nettvett blir sentralt i et slikt prosjekt, ved siden av lese- og skriveprosessen som danner rammen for arbeidet. Dette opplegget kan brukes både i grupper av hørselshemmede og i sammensatte grupper med hørende og hørselshemmede.
Kompetansemålene til dette opplegget er hentet fra alle tre hovedområder i læreplanen i norsk for hørselshemmede:
Eleven skal kunne
Elevene og læreren kan med fordel utforme læringsmålene i fellesskap. Læringsmål kan for eksempel være:
Gjennom å organisere dette opplegget som et gruppearbeid får elevene mulighet til å utvikle sine muntlige ferdigheter. De får argumentere, lytte og reflektere over hverandres innspill.
Selv om bloggen har vide rammer, er det viktig at oppbygging og språklige uttrykk harmonerer med valg av tema. Elevene får utvikle sine skriveferdigheter i arbeidet med å planlegge og utforme sine tekster, og de får også være med på å utforme hverandres blogginnlegg. De får lese hverandres tekster, reflektere og vurdere innholdet og formen, og gi hverandre tilbakemeldinger underveis.
Opplegget er bygd opp slik at oppstarten og avslutningen er organisert likt, men med elevenes egne blogger som eksempler i siste fase. Dette for å gi elevene mulighet til å se og vurdere eget arbeid i en større sammenheng, og dermed legge til rette for læringssamtalen.
| Hva | Hvordan |
|---|---|
| Forarbeid for læreren |
Det er en fordel å ha lest litt i bloggene som velges som modelltekster, slik at læreren er sikker på at innholdet passer for elevene på 7. trinn. Læreren bør ha gjort et valg med tanke på hvor bloggene skal opprettes, og hvordan man lukker bloggene. Noen av plattformene som skolene bruker, for eksempel Fronter, har innebygd bloggfunksjon. |
| Motivasjon og introduksjon av oppgaven |
Elevene får se eksempler på flere blogger med forskjellig tema og utforming. Eksempler på tema kan være
Samtale i klassen om hva som skiller de forskjellige bloggene fra hverandre, og hvordan elevene vurderer hver blogg. Fokus her kan være sammensatte tekster, kildekritikk, valg av utforming, osv. Læreren leder samtalen, gjerne ved hjelp av spørsmål som:
|
| Gjennomføring |
Elevene deles inn i grupper på 3-4. Hver gruppe skal opprette en blogg, og alle medlemmene i gruppen får bidra med blogginnlegg. Læreren angir tidsrammen for prosjektet. Rammen kan variere ut fra klassestørelse og elevenes digitale ferdigheter før prosjektet, men i utgangspunktet bør to uker være nok for dette opplegget. Bruk gjerne litt tid på gruppeprosessen her, for eksempel ved å skrive gruppekontrakt. |
| Idémyldring |
Klassen kan med fordel idémyldre sammen for å finne mange forslag til tema, men gruppen skal selv bestemme hva deres blogg skal handle om. |
| Modellering |
Selve opprettelsen av bloggen gjøres mens læreren modellerer på storskjerm. Elevene gir kun gruppemedlemmene og læreren tilgang til bloggen. Læreren kan også modellere hvordan de forskjellige funksjonene i bloggen virker med tanke på utforming. Elevene skal så gjøre resten av jobben selv. |
| Elevblogger | Gruppene diskuterer og kommer fram til en felles plan for bloggen. Det kan være en blogg som tar sikte på å inspirere, invitere til debatt, provosere, osv. Etterpå setter elevene opp en plan for hvem som skal skrive innlegg når. Det kan gjerne gå et par dager mellom hvert innlegg, slik at de får tid til å gi hverandre tilbakemeldinger på teksten. |
| Underveis-vurdering | Tilbakemeldingene gis i form av kommentarer inne i bloggen. Her kan klassen bli enig på forhånd om hvordan tilbakemeldingene skal utformes. Elevene kan for eksempel skrive to ting de synes er bra med innlegget, og én ting de synes kunne vært gjort bedre. Den som har skrevet innlegget, får da mulighet til enten å forklare sine valg i en kommentar, eller forandre på innlegget sitt. |
| Avslutning og læringssamtale |
Som en avslutning av arbeidet henter læreren opp alle bloggene klassen har laget på storskjerm. Elevene får da mulighet til å vurdere og reflektere over egne og hverandres blogger, med utgangspunkt i samme type spørsmål som læreren stilte i oppstarten. Læreren kan hente fram læringsmålene som klassen ble enig om, og elevene får samtale om hvordan oppgaven har vært. Eksempler på hva de kan samtale om ut fra:
|
Elevenes digitale ferdigheter før oppgaven legger noen føringer for hvilke vurderingskriterier læreren bør legge til grunn. Her er det nyttig at læreren og elevene sammen kommer fram til kjennetegn som passer for gruppen/elevene. Kjennetegn på en vellykket blogg kan for eksempel være:
Elevene er i stor grad deltakende i underveisvurderingen gjennom tilbakemeldingene de gir til hverandre. Vurderingen av prosess og produkt gjøres muntlig i klassen i en avslutnings- og læringssamtale.
For å sikre en god gjennomføring er det viktig at elevene kan noe om sammensatte tekster, og hvordan bilder og tekst – eventuelt tegnspråklig tekst - kan virke sammen for å danne mening. Det kan være en fordel å ha gjennomgått dette før bloggprosjektet. Alternativt kan læreren sette av tid til dette i begynnelsen, og så utvide tidsrammen noe.
Hørselshemmede elever er i mange forskjellige opplæringssituasjoner: Små klasser med andre hørselshemmede, alene i en stor klasse med hørende, i en liten gruppe på en skole med ellers hørende, osv. Dette opplegget er forenelig med læreplanen i norsk og læreplanen i norsk for hørselshemmede, og vil derfor egne seg godt for mange. Diskusjonene i gruppen kan være en utfordring når en elev er alene som hørselshemmet, og dette er noe læreren eller tolken (avhengig av hva eleven har tilgang på) må ta hensyn til. Imidlertid vil det være en fordel at elevene gir hverandre tilbakemeldinger skriftlig, da dette legger til rette for en mer direkte kommunikasjon mellom hørende og hørselshemmet.
Opplegget er et steg mot måloppnåelse innenfor flere av kompetansemålene for 7. trinn, men strekker seg også mot målene for 10. trinn: Elevene skal etter hvert kunne delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon, planlegge og utforme egne digitale tekster og beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster.