Norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede - veiledning til læreplanene

3.-4. årstrinn

Norsk teiknspråk - Å avlese og fortelje eventyr

Eventyr er ein viktig del av kulturarven vår, og dessutan ein sjanger som er godt eigna for omsetjing til teiknspråk på dei lågare klassetrinna: Det finst mange eventyr som er relativt korte, og med karakterar som eignar seg godt til å øve mimikk og andre non-manuelle komponentar. I dette opplegget får elevane først avlese eit eventyr som er fortalt på teiknspråk og med støtte i bilete. Dei får leite spesielt etter eit utvalt grammatisk tema: polymorfemiske teikn. Dei får også snakke om korleis eventyret er bygd opp, kva dei likte/ikkje likte, korleis dei forskjellige karakterane vart presenterte, osv. Etterpå skal elevane sjølve omsetje eit eventyr til teiknspråk og framføre det for klassen. Her får dei moglegheit til å gi kvarandre tilbakemeldingar etter kriterium som klassen har blitt einige om på førehand.
Kompetansemål

Kompetansemåla til dette opplegget er henta frå alle dei tre hovudområda i læreplanen i teiknspråk:

Eleven skal kunne

  • lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i tegnspråktekster
  • avlese, forstå, sammenfatte og samtale om innholdet i tegnspråktekster for barn
  • gjenfortelle enkle tekster fra norsk til tegnspråk og fra tegnspråk til norsk (dette målet står også i læreplanen i norsk for hørselshemmede)
  • framføre tegnspråktekster for medelever
  • samtale om noen språklige virkemidler i tegnspråktekster
  • beskrive hvordan ulike elementer i tegnspråk hører sammen

I tillegg er det henta to kompetansemål frå hovudområdet Språk, litteratur og kultur i læreplanen i norsk for høyrselshemma:

  • samtale om sanger, regler, poesi, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på norsk og tegnspråk og i oversettelse fra samisk og andre språk
  • beskrive sjangertrekk i eventyr og fortellinger
Læringsmål

Elevar på 4. årstrinn kan gjerne vere med på å utforme læringsmåla, men læraren bør styre prosessen i større grad enn for eldre elevar.

Eksempel på læringsmål kan vere:

Eg kan

  • nokre kjenneteikn på eventyr
  • avlese eit eventyr på teiknspråk
  • finne eksempel på bruk av polymorfemiske teikn (proform viss det er omgrepet elevane kjenner best) når eg avles eit eventyr
  • fortelje korleis ein tek forskjellige roller, og viser korleis personane er
  • omsetje eit eventyr frå norsk til teiknspråk
  • bruke proform når eg fortel eventyr på teiknspråk
  • seie noko bra om andre si framføring
  • gi tips til forbetringar på andre si framføring
Grunnleggjande ferdigheiter

Innanfor den grunnleggjande ferdigheita å kunne avlese teiknspråk får elevane spesielt trening i ferdigheitsområdet førebu, utføre og bearbeide ved at dei må avkode og finne innhaldet i teksten. Elevane får jobbe mykje med samanhengen mellom manuelle og non-manuelle komponentar, sidan eventyr er ein sjanger der dei non-manuelle komponentane ofte blir forsterka. For den grunnleggande ferdigheita å kunne produsere teiknspråktekst er ferdigheitsområdet utforme sentralt, da elevane må ha fokus på oppbygginga av tekst og eigen bruk av språklege verkemiddel når de omset eventyr.

I tillegg er sjølvsagt munnlege ferdigheiter eit vesentleg element, både i oppstartsfasen når elevane skal avlese saman, og i sluttfasen når dei skal framføre for kvarandre og gi kvarandre tilbakemeldingar. Det er ein fordel viss læraren rettleier elevane undervegs i begge desse fasane, med tanke på at dei skal få mest mogleg utbytte av å utvikle sine munnlege ferdigheiter. Elevane er gjerne på forskjellige stadium her, og da vil hjelp frå læraren vere til svært god nytte.

Undervisningsopplegg

Det er en føresetnad at elevane har praktisk kjennskap til polymorfemiske teikn (for eksempel at dei veit at pekehand kan representere ein person som går), og at dei har noko forkunnskap om synsvinkel. Dersom elevane ikkje kan dette, er det ein fordel å leggje inn ein gjennomgang av det først. Eventuelt kan læraren bruke andre grammatiske element som elevane har betre kjennskap til, for eksempel synsvinkel eller lokalisasjon.

Både første og siste del av dette opplegget skal gjennomførast i samla klasse, slik at elevane kan dra nytte av tankar, idear og refleksjonar hos kvarandre. Sjølve arbeidet med å omsetje eventyret kan gjerast i par eller i større grupper, avhengig av elevane sine forkunnskapar, lengda på eventyret og gruppesamansetjinga generelt.

KvaKorleis
Forarbeid for læraren Det er viktig å ha avlese eventyret sjølv nøye på førehand, slik at læraren kan rettleie elevane godt i avlesinga. Læraren bør også ha valt ut eventyr som passar for gruppa og til innhaldet i oppgåva. Eventyr som eignar seg godt, kan vere Dei tre bukkane bruse, Raudhette og Pannekaka.
Motivasjon og introduksjon av oppgåva, formulering av læringsmål

Samtale i klassen med fokus på å aktivere forkunnskapar. Læraren stiller spørsmål, for eksempel:

  • Kan de nokre eventyr?
  • Kva kan eventyr handle om?
  • Korleis kan vi vite at ei forteljing er eit eventyr?
  • Viss vi skal fortelje eit eventyr på teiknspråk, er det noko vi bør tenkje på da?

Elevane får bidra med det dei kan, og dei dreg også med seg andre dersom det er nokon som har mindre kjennskap til eventyr. Klassen får ei felles forståing før sjølve arbeidet startar.

Læraren forklarer kva dei skal gjere: Sjå eventyr, leite etter polymorfemiske teikn (proform viss det er omgrepet elevane kjenner) og til slutt omsetje eit eventyr sjølv. Læraren gir tidsramma på oppgåva. Her er det tenkt at opplegget tek om lag fem timar totalt, men dette bør sjølvsagt justerast etter klassestorleik, føresetnadene til elevane, osv.

Læraren og elevane finn i fellesskap fram til læringsmål for perioden. 
Gjennomføring

Eventyret om Oskeladden og dei gode hjelparane blir først vist ein gong på storskjerm, og klassen snakkar om kva det handlar om. Etterpå får dei i oppgåve å sjå etter polymorfemiske teikn før eventyret blir vist ein gong til. Snakk med elevane om korleis polymorfemiske teikn er eit viktig element for å forstå kva som skjer i eventyret. 

Elevane blir delte i grupper på 2-4, avhengig av lengda på eventyret og elevane sine forkunnskapar. Kvar gruppe får utdelt eit eventyr som dei skal omsetje til teiknspråk. Gruppene skal ha fokus på polymorfemiske teikn og synsvinkel. Læraren rettleier undervegs. Elevane kan organisere framføringa på fleire måtar. Dei kan ta kvar si rolle, dele opp eventyret i fasar og ta kvar sin fase, e.l. Her er det mogleg med ei tilpassa inndeling etter kor langt den enkelte har komme i si teiknspråkutvikling, slik at alle kan oppleve både meistring og utfordring.
Undervegs-vurdering

Det ligg mykje vurdering i arbeidet i gruppa, og elevane er med på å vurdere både seg sjølv og andre. Læraren er rettleiar, og elevane får dermed ei tett oppfølging undervegs på korleis dei meistrar oppgåva, og kva dei bør jobbe vidare med. 

I framføringa skal elevane gi kvarandre tilbakemeldingar, og det er ein fordel at dei på førehand har blitt einige om korleis dette skal gjerast. Elevar på 4. trinn bør ha tilgjengeleg konkrete forslag til kva dei kan seie, for eksempel gjennom eit tankekart som heng på veggen i klasserommet.
Avslutning og læringssamtale

Før framføringa av eventyret kan klassen ha ein samtale om kva ei tilbakemelding kan innehalde. Å ha ein konkret regel for korleis dei gir tilbakemeldingar, kan vere nyttig, for eksempel to gode ting og eit ønske. 

Elevane viser sine eventyr for resten av klassen, som gir tilbakemeldingar ut frå dei kriteria dei har sett på førehand.

Til slutt hentar læraren fram læringsmåla dei har sett for perioden, og klassen snakkar saman om kva de har lært, og kva dei ønskjer å jobbe vidare med. Læringssamtalen blir best dersom læraren stiller opne spørsmål i direkte samanheng med læringsmåla, for eksempel:

Læringsmål:

Eg kan bruke proform når eg fortel eit eventyr på teiknspråk.  

Her kan læraren for eksempel spørje:

  • Kvifor kan det vere vanskeleg å få til proform?
  • Korleis løyste de det i dykkar eventyr?
Undervegsvurdering

Elevane sine digitale ferdigheiter før oppgåva legg nokre føringar for kva for vurderingskriterium læraren bør leggje til grunn. Her er det nyttig at læraren og elevane saman kjem fram til kriterium som passar for gruppa/eleven. Elevane er i stor grad deltakande i undervegsvurderinga gjennom dei tilbakemeldingane dei gir til kvarandre. Vurderinga av prosess og produkt skal gjerast munnleg i klassen i avslutning og læringssamtale.

Kjenneteikn på god måloppnåing kan vere:

  • Elevane brukte polymorfemiske teikn i framføringa av eventyret.
  • Elevane gav kvarandre konstruktive råd til forbetringar på framføringa.
  • Elevane beskreiv kva som var vanskeleg og kvifor i læringssamtalen, og dei hadde oppfatningar om korleis det kunne blitt betre.
Utdjupande kommentarar

Teiknspråkfaget er ei utfordring for mange da det er stor variasjon på korleis organiseringa av opplæringa for høyrselshemma er rundt om i landet. Ein del elevar er åleine på sin skole, og da er eit opplegg som dette vanskeligare å få til. Likevel bør det la seg gjennomføre i samanheng med norskfaget, og med ein teiknspråklærar eller tolk. Klassen kan jobbe med same eventyr, men for eksempel ha som oppgåve å dramatisere/fortelje eit eventyr for klassen. Den høyrselshemma kan da fortelje på teiknspråk med stemmetolk. Opplegget eignar seg også for fjernundervisning med fleire høyrselshemma på forskjellige stader, slik som for eksempel Grenseløs Læring. Elevane kan da jobbe med avlesing av eventyr og framføring av eiga omsetjing over skjerm med andre høyrselshemma, mens arbeidet med å omsetje kan gjerast åleine saman med læraren på bustadskolen. 

Progresjon

Opplegget er et steg mot måloppnåing innanfor fleire av kompetansemåla for 4. trinn, men strekkjer seg også mot fleire av måla for 7. trinn: Elevane er på veg mot å kunne avlese eit breitt utval teiknspråktekstar i ulike sjangrar, dei øver på å uttrykkje eigne opplevingar og å reflektere over innhald og form. Dei bruker omgrep frå grammatikk og tekstkunnskap når dei avles og samtalar om eventyret, og dei vil etter kvart vidareutvikle dette til å kunne beskrive korleis teiknspråktekstar er bygde opp. Å gi tilbakemeldingar på kvarandre sitt arbeid etter denne strukturerte metoden er også ei byrjing på å vurdere kvarandre sine teiknspråktekstar ut frå faglege kriterium.

Lenkjer

Nettsida til bøkene 2-tusen, der eventyret om Oskeladden og dei gode hjelparane er fortalt på teiknspråk. Vel den blå boka, eventyr i venstre meny og så riktig eventyr. Hugs å skru av lyden! Lenkje henta 04.12.2014

http://www.2-tusen.no/meny.html

Norsk for hørselshemmede - Å forstå vanlige uttrykk

Flertydighet er et av de områdene i det norske språket som kan være vanskeligst å forstå for hørselshemmede uten konkrete forklaringer. Å kjenne betydningen av mange vanlige uttrykk gjør at skriftspråket blir lettere både å lese og skrive. Det kan derfor være nyttig å bruke tid på dette i norskfaget, også på lavere klassetrinn.

Metoden med å lage klassebok har mange fordeler: Det inspirerer elevene til å lese samme bok gjentatte ganger, noe som både er fordelaktig for å huske innholdet og for å utvikle leseferdighetene. Elevene får en eiendomsfølelse til produktet, og dermed en større motivasjon for å lære underveis. Å få lov til å formulere forklaringer for andre gir den enkelte elev muligheten til å være den kompetente, uavhengig av faglig ståsted forut for oppgaven.

Kompetansemål

For dette opplegget er det mest sentrale kompetansemålet fra læreplanen i norsk for hørselshemmede hentet fra hovedområdet Språk, kultur og litteratur:

Eleven skal kunne

  • samtale om opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak og faste uttrykk

I tillegg jobber elevene opp mot tre andre kompetansemål fra hovedområdene muntlig og skriftlig kommunikasjon i læreplanen:

  • følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille utdypende spørsmål
  • variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving
  • skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur i egen skriving
Læringsmål

Elever på 3. årstrinn kan gjerne være med på å utforme læringsmålene, men læreren bør styre prosessen i større grad enn for eldre elever.

Eksempler på læringsmål kan være:

  • Jeg har lært (velg et passende antall) nye vanlige norske uttrykk.
  • Jeg kan forklare hva et uttrykk betyr.
  • Jeg kan skrive så tydelig at andre kan lese det.
Grunnleggende ferdigheter

Opplegget sikter seg inn mot elevenes leseferdigheter, og særlig innenfor områdene forberede, utføre og bearbeide og tolke og sammenholde. Elevene får lære mange forskjellige uttrykk og metaforer som gir dem en bedre forståelse i deres videre leseutvikling. Leseteknisk vil elevene også profittere siden boken er tilgjengelig i klasserommet, og de kan lese den flere ganger, både individuelt og i grupper. På denne måten vil opplegget innebære både forståelsesprosesser og avkodingsprosesser i elevenes leseutvikling. Ved selv å skulle skrive forklaring på et uttrykk, får elevene også trening i å utforme innenfor ferdighetsområdet å kunne skrive. De får kommunisere ved at de må formulere en forklaring som andre skal kunne forstå når de leser boken. 

Undervisningsopplegg
Hva Hvordan
Forarbeid for læreren

Læreren bør på forhånd ha bestemt hvilke elever som skal ha hvilke uttrykk, basert på hvordan læreren vurderer elevenes faglige ståsted og deres skriftlige ferdigheter. Et uttrykk som krever flere setninger for å forklare, bør ikke gis til en som har kommet kort i skriveutviklingen.

Hvert uttrykk skrives på et A4-ark med store bokstaver. Uttrykket kan skrives hvor som helst på arket, men det må være plass til både å tegne og skrive rundt.

Læreren lager også forsiden, for eksempel: «3A sin bok om morsomme norske uttrykk».
Motivasjon og introduksjon av oppgaven, formulering av læringsmål

Se videoen om norske uttrykk på www.erher.no (se direkte lenke under «lenker») sammen i klassen. Snakke om uttrykkene: Forsto vi hva det betyr når noen må bite i gresset? Kan elevene gi noen andre eksempler på uttrykk de synes er rare?

Læreren forklarer oppgaven til klassen, og de formulerer læringsmål sammen.
Gjennomføring

Klassen går gjennom alle uttrykkene som læreren har valgt til boken. Det kan være uttrykk fra eksemplene på www.erher.no, eller det kan være kjente metaforer som læreren selv gir forklaring på.

Eksempler på uttrykk og metaforer som kan passe til aldersgruppen:

Hva vil det si å

  • gå på trynet
  • gå i vasken
  • bite i gresset
  • blåse en lang marsj i
  • fly i taket
  • føre bak lyset
  • grave ned stridsøksen
  • få inn med teskje
  • glimre med sitt fravær
  • gå over streken 

Læreren forsikrer seg om at alle har forstått betydningen av alle uttrykkene. 

Elevaktivitet

Elevene får utdelt et ark hver med ett av uttrykkene på. De skal tegne og skrive forklaring til uttrykket. De kan også gjerne tegne uttrykket i direkte betydning, slik videoen viser Drillo som spiser gress, men det er viktig at den riktige betydningen av uttrykket er det som formidles på siden. Eksempelvis kan de tegne den direkte betydningen på den ene siden, og forklaring med illustrasjon på den andre. 

Læreren samler inn alle uttrykkene og binder dem sammen til en bok.
Avslutning og læringssamtale

Læreren viser fram boken i felles klasse. Alle sidene med uttrykk, forklaringer og illustrasjoner vises fram.

Læringsmålene hentes fram, og elevene får snakke om hvordan prosessen har vært. Læreren stiller spørsmål, for eksempel:

  • Hvordan synes du det var å forklare ditt uttrykk?
  • Hvilket uttrykk synes dere var det rareste?
  • Hvilket uttrykk synes dere var det vanskeligste?
  • Hvorfor er det lurt å lese mer i denne boken, tror dere?
Underveisvurdering

Gjennom læringsmålene blir elevene bevisste på sin egen språklige utvikling. De får muntlig tilbakemelding fra læreren og hverandre både under samtalene i klassen og underveis i arbeidet med boksiden sin.

Kjennetegn på god måloppnåelse kan være:

  • Elevene bruker uttrykkene de har lært i dagligtalen.
  • Elevene leser boken de har laget uoppfordret.
  • Elevene kan forklare flere av uttrykkene når de blir bedt om det.
  • Elevene leter etter nye uttrykk i språket når de f.eks. leser og spør om betydningen av dem.
Utdypende kommentarer

Ressursen på www.erher.no er egentlig beregnet for elever på 5. trinn, men det er mange fordeler med å begynne tidligere med overført betydning. Elever med hørselshemming har ikke samme tilgang på norskspråket som hørende, siden de ikke kan plukke opp det som blir sagt. Dermed kan mange nyanser lett bli borte for dem i tidlige barneår, og dette kan komme i veien for god språkutvikling senere. 

God leseutvikling krever god tilgang på lesestoff, og alle klasser bør til enhver tid ha tilgjengelig et visst antall bøker i klassen. Når elevene har et bredt utvalg bøker med variert innhold og (vanskegrad) å velge i, vil det stimulere til mer leselyst og dermed øke leseforståelsen. Når klassen får lage noen av bøkene selv, kan det øke leselysten ytterligere. Det er spennende å lese sine egne bøker! Elevene får også gode muligheter for å repetere kunnskap de tilegner seg i temaene bøkene handler om.

Dersom klassen er stor, kan det ta veldig lang tid å gjennomgå alle uttrykkene i samlet gruppe. Læreren kan da dele elevene i mindre grupper, som hver skal utforske betydningen av et utvalg uttrykk. Ressursen på www.erher.no er forholdsvis lett tilgjengelig og med enkle kommentarer, slik at det skal være mulig for denne aldersgruppen å mestre dette. Læreren kan da gå rundt i klassen og veilede gruppene etter behov. 

Progresjon

I læreplanen i norsk for hørselshemmede skal elevene ved utgangen av 2. trinn kunne samtale om at norsk og tegnspråk er ulike språk, og om hvordan de brukes i ulike situasjoner. Etter 7. trinn skal elevene kunne gjenkjenne flertydighet i norsk. Dette opplegget bygger på forståelsen av at norsk og tegnspråk er forskjellige, at noen uttrykk i norskspråket kan misforstås, og det strekker seg mot en helhetlig forståelse av flertydighet. Bevisstheten rundt sammenhenger og forskjeller mellom norsk og tegnspråk ligger i bunnen for opplegget, og binder de to fagene sammen.

Lenker

Ressurs på erher.no om arbeid med kjente norske uttrykk 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!