Norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede - veiledning til læreplanene

1.-2. årstrinn

Norsk tegnspråk - Å samhandle med håndformer og tegn

Å bruke tegnspråk aktivt er en forutsetning for læring, og elevene bør tidlig i opplæringsløpet lære hva det vil si å lytte og samhandle med andre på en god måte i og på tegnspråk. I dette begynneropplegget skal elevene lære å lytte aktivt i og på tegnspråk og bli bevisst på bruk av håndformer. Kunnskap om håndformer er basiskunnskap når det gjelder å forstå hvordan norsk tegnspråk er bygd opp. Et godt tegnspråkfaglig utgangspunkt kan være en tegnspråklig fortelling der det benyttes håndformer i forbindelse med proformer. 
Kompetansemål

Kompetansemålene til dette opplegget er hentet fra hovedområdene Muntlig kommunikasjon og Tegnspråktekster.

Eleven skal kunne

  • leke, improvisere og eksperimentere med håndform, rytme, bevegelse, tegn og meningsbærende elementer
  • vise forståelse for sammenhengen mellom håndformer og bokstaver
Læringsmål

Elever som har vært i tegnspråklige miljøer over lengre tid, kan være med og utarbeide læringsmål. For elever som starter med tegnspråk som et nytt språk, må det vurderes om de har forutsetninger for å være med og utarbeide læringsmål. Dersom elevene ikke aktivt deltar i utformingen, vil læringsmålene uansett være presiseringer for elevene av hva som er mål og innhold for arbeidet. 

Her er forslag til hvordan læringsmålene kan utformes: Jeg kan

  • vise eksempel på to ulike håndformer.
  • vise to forskjellige tegn til hver håndform
  • gjøre mange tegn med andre håndformer som jeg har lært tidligere
  • bruke en håndform til å vise eksempel på proform
Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter er i fokus i dette opplegget. Elevene skal trene på å leke, improvisere og eksperimentere med ulike håndformer, rytme, bevegelse, tegn og meningsbærende elementer. De skal også kunne avlese og vise håndformer og tegn.

Undervisningsopplegget

Klassen oppsummerer i fellesskap spørsmål fra læreren:

  • Hvilke håndformer klarte elevene å finne, og klarte de å finne ulike tegn til håndformene?
  • Læreren kan velge en håndform, og elevene oppsummer noen av tegnene de fant. 
  • Klarer elevene å finne håndformer og lage proformer av dem? Her kan elevene vise noen eksempler.  
  • Se på læringsmålene som ble formulert på begynnelsen, og bruk disse som bakgrunn for samtalen.
HvaHvordan
Forberedelser for læreren Det er viktig at læreren på forhånd tenker godt igjennom hvilke håndformer og proformer som skal eksemplifiseres i undervisningen, og hvilke framgangsmåter som kan brukes for å gjøre elevene interesserte og motiverte for disse to temaene. Dette er valg læreren best tar med utgangspunkt i sin kjennskap til elevene: Hva kan de fra før, hva synes de er morsomt/spennende?
Presentasjon og utforsking av ulike håndformer

Elevene får se ulike håndformer på tegnspråk. Læreren kan for eksempel vise ulike håndformer og så gjennomføre ulike leker med elevene slik at de husker håndformene bedre. Elevene kan også få se ulike fortellinger om håndformer/alfabetet hentet fra nettsiden www.erher.no 

Eksempler på aktiviteter for innlæring av håndformer: 

Elevene får utforske hvordan noen av håndformene ligner på enkelte av de bokstavene de kjenner i håndalfabetet: Elevene lager ulike tegn av bokstavene i navnet sitt ved å se på hvilke håndformer som brukes, f.eks. OLA: O- kikkert, L– le, A- banke. Eleven kan med dette lage historier, for eksempel at en person ser i kikkerten (O), han begynte å le (L) for det banket (A) på døren.

Elevene kan «gå på jakt etter tegn» med en håndform som læreren gir: Legg ut mange bilder på bordet. Læreren viser en håndform, og så skal elevene finne de bildene hvor tegnet dannes med den håndformen. 

Dersom elevene kjenner enhåndsalfabetet: Læreren kan sette elevene i en stor ring eller i mindre grupper, og gi elevene oppgaver om hvilke håndformer som ligner mest på bokstaver i håndalfabetet. Her er det viktig å ikke blande håndformer som språklige symboler og som grafiske bokstavsymboler: Vær nøye med å presisere at vi leter etter håndformer som ligner på bokstavene i håndalfabetet.

Introdusere bruk av håndformer som proform           

Håndformene blir brukt i sammenheng med proformer. Proform representer et substantiv i handling/bevegelse. 

  • Samtale om substantiv: Læreren forklarer elevene at et substantiv kan være en person, et dyr eller gjenstander. Elevene kan komme med eksempler på substantiv.
  • Lære om proform, refleksjon og utprøving: Læreren viser hvordan en håndform kan representere en eller flere personer, dyr eller gjenstander i stillstand eller bevegelse. Læreren forklarer at dette kalles proform. Elevene får prøve ut selv, kan de noen proformer? Hvordan viser de en person som går bortover en vei? Eller en bil som kjører? Fint om læreren sørger for at alle elevene er med i aktiviteten og får komme med forslag.
  • Nå kan læreren gi et konkret eksempel på en proform, for eksempel tegnet for en gutt som blir til en pekefinger som peker opp, håndflaten ut fra kroppen og «hopper» fram i små bevegelser - avhengig av hvordan gutten går.
  • Elevene aktiveres til refleksjon og praktisk øving knyttet til eksemplet med gutten: Beveger «pekefingeren» seg langsomt eller hurtig? Hvilken rytme brukes? Hvordan går en elev som er glad? Elevene funderer på hva de ulike bevegelsene kan bety.
Elevaktiviteter

Oppgave 1: En elev viser ved å bruke pekefingeren og ansiktuttrykket hvordan en gutt går hurtig og er glad.   En annen elev viser med proform hvordan en elev går langsomt og er trist. Fortsett med forskjellige eksempler til alle elevene har fått prøve. 

Oppgave 2: Læreren plukker ut to håndformer som brukes mye, for eksempel pekehånd og b-hånd, og sammen med elevene finner de tegnene til håndformene. Utforsk hvor mange forskjellige proformer dere kan lage med de to håndformene.

Oppsummering og egenvurdering
Underveisvurdering

Elevene tar del i vurderingsarbeidet ved å oppsummere hvilke håndformer de kan fram til nå. Hvilke håndformer syntes de var lette å lære, hvilke var vanskelige, og hvilke kunne de fra før? Hvordan lærte de best de nye håndformene? Lærte de av å se på de andre elevene når de fant tegn til håndformene? Eller lærte de best når de fikk leke med håndformene og knytte dem til ulike tegn og proformer? 

Det er fint om læreren og elevene sammen kommer fram til at det er lurt å fortsette å lære nye håndformer, knytte dem til tegn og etter hvert, dersom det er mulig, også til proformer.

Utdypende kommentarer

I norsk tegnspråk er det mange håndformer. Dersom elevene ikke har kjennskap til håndformer fra før, bør du ikke introdusere for mange håndformer på en gang. 

Det er bra om du får elevene til å reflektere over hvor mange håndformer de tror det finnes i norsk tegnspråk, og om det kan være håndformer som ikke passer inn i norsk tegnspråk. Det kan også være interessant og lærerikt å ta fram dialektiske forskjeller, for eksempel at i Oslo brukes håndformen Y med tommel og lillefinger ut, mens de tre fingrene er lukket i hånden. I Trondheim derimot representerer en annen håndform samme bokstav ved at hele hånden holdes oppe med sprikende fingre, der langfingeren bøyes lett fram og har en kort nedadgående bevegelse. 

Det er også viktig å introdusere non-verbale elementer slik at det som uttrykkes, får et innhold og en mening. Elevene bør få forklaring på og øvelser i hva non-verbale elementer er. Non-verbale elementer er kroppsspråk, mimikk, øyne, øyebryn, munn, tunge, og kinn. Dersom du bruker tegnet «en bil» som eksempel, kan du spørre: Hvordan er munnstillingen? Når bilen kjører, hva gjør vi med øynene? Hvilke bevegelser finnes i tegnet i forhold til de non-verbale elementene? Læreren kan også gi bilder av håndformene slik at de er lettere å huske. 

Progresjon

Opplegget som er beskrevet, er et begynneropplegg, og det beveger seg fram mot mål på 4. årstrinnet der elevene skal jobbe videre med aktivt å «avlese, forstå, sammenfatte og samtale om innhold i tegnspråktekster for barn» og  å «trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenhengen mellom innhold og detaljer i tekster». Etter hvert skal elevene forstå at de gjennom å bruke ulike håndformer kan danne tegn som blir kalt for proformer.

Lenker

Å bli kjent med proformer (fremmedspråksenteret)

Lek med håndformer

 

Norsk for hørselshemmede - Fra bokstavlyder til ord

Kompetansemål 

Kompetansemålene er hentet fra hovedområdene muntlig og skriftlig kommunikasjon i læreplanen norsk for hørselshemmede:

Eleven skal kunne

  • bruke hele sanseapparatet til å trekke lyder/bokstaver sammen til ord
  • utforske egen hørsel ved å gjenkjenne, lytte ut og knytte språklydene til munnstilling, skriftbilde og håndalfabet
  • leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer, tegn og ord
Læringsmål

Elevene på 1. årstrinn har ingen erfaring med å bidra til å utforme læringsmål.

Det er derfor viktig så tidlig som mulig å få elevene engasjert i en dialog og refleksjon om konkrete læringsmål. Skriv gjerne målene på en plakat som kan henge på veggen gjennom hele opplegget, slik at læreren kan vise til dem underveis og i den avsluttende læringssamtalen. 

Forslag til læringsmål (det bør være nok å velge 3-4):

  • Jeg kan kjenne igjen bokstavene V, I og S
  • Jeg kan skrive bokstavene V, I og S
  • Jeg kan håndformene for V, I og S
  • Jeg kan si lydene til bokstavene V, I og S
  • Jeg kan skrive fem ord
  • Jeg kan lese fem ord
Grunnleggende ferdigheter

Opplegget starter opp arbeidet med å gi eleven gode strategier til å bli en effektiv leser og skriver. Likevel er det i stor grad gjennom muntlige ferdigheter møtet med bokstavene skjer. Muntlige erfaringer kan skje så vel via norsk tegnspråk som fra arbeidet med å lytte ut og selv produsere bokstavlyder.

Dette undervisningsopplegget består av tre aktivitetsfaser som skal få elevene til å forstå

  1. hvordan skriftspråket blir brukt i hverdagen
  2. hva en bokstav representerer
  3. hvordan bokstaver trekkes sammen og danner meningsbærende ord 
Undervisningsopplegget
HvaHvordan
Planlegging for læreren
  • Avklar hva eleven konkret skal lære av undervisningsopplegget. Tenk igjennom og beskriv hvilke læringsstrategier eleven skal utvikle for å lære seg å lese og skrive, og hvordan undervisningen skal konkretiseres og visualiseres for elevene. Eleven skal lære gjennom aktiv deltakelse. Hvilke leker, regler, rim, bilder, bøker og nettressurser skal brukes i undervisningen?
  • Kartlegg på forhånd hvilken hørselserfaring elevene har med bokstavlyder. Hørselshemmede kan ha ulike lyttestrategier. Noen elever kan ha forståelse av en grunntone som for eksempel i bokstavlyden A, mens andre kan ha en fornemmelse av en bokstavlyd i munnhulen. Andre elever har gode forutsetninger for og stort utbytte av å lytte ut forskjellige lyder. Det er derfor viktig at du har god oversikt over elevenes hørselsstatus, og over hvilket hørselsteknisk utstyr som passer best for de ulike hørselshemmede elevene i gruppen.
  • Vurder hvilken informasjon foreldre skal få, og hvordan du vil legge opp samarbeidet med dem, slik at også de kan bidra til at barna blir lesere.
  • Skriftliggjør planleggingsarbeidet, slik at du lett kan foreta egenvurdering og refleksjon over forberedelsesarbeidet etter at undervisningen er gjennomført.
Motivasjon, forberedende aktiviteter for elevene

Det er avgjørende for læringsarbeidet at elevene er motiverte for å lære seg å lese og skrive. Motivasjon skapes ofte ved at elevene deltar aktivt. 

Et eksempel på motivasjonsskapende aktiviteter er å la elevene få i oppgave å være spioner for å finne ut hva de voksne bruker skriftspråket til. Oppgaven er laget slik at elevene skal komme tilbake og rapportere til klassen hva de har sett av for eksempel avislesing, tekster på TV og PC, SMS-er, brev, e-post, bruksanvisninger, matoppskrifter m.m. Gjennom dette kan elevene se nytteverdien av å kunne lese og skrive. Det kan være lurt å la foreldrene vite om dette detektivarbeidet på forhånd. 

Motivasjon kan også skapes ved at elevene kan vise hva de kan fra før av bokstaver og ord. Dersom det henger mange ord på veggene i klasserommet (plakater med forskjellige tema), kan klassen sammen jakte på hvilke bokstaver og ord de kan fra før.
Innhold, metode og organisering

I dette eksemplet har vi som mål at elevene skal lære seg bokstavene V, I og S. En tilnærming kan være å ta utgangspunkt i diktet «Når bokstavene gifter seg». Dette er et morsomt dikt som viser hvordan elevene kan leke med bokstaver og skape ulike meningsbærende ord, samtidig som det blir en morsom fortelling. 

André Bjerke: Morovers: Når bokstavene gifter seg 

Start med å lese diktet for elevene på tegnspråk og vær spesielt nøye på rolleskifte og lokalisasjon når hver av de tre bokstavene snakker.

Etterpå er det lurt å snakke med klassen om hva diktet handler om. Så kan du gå gjennom læringsmålene og snakke med elevene om hva de skal lære, og hvordan dere skal jobbe for å nå målene. Dette gjør dem mer bevisste på målsettingen med læringsarbeidet og deres egen rolle i dette.

Så følger innlæring av bokstavene. Du kan velge samme prosedyre for hver bokstav, en om gangen.

Elevaktiviteter

La elevene:

  • lete etter bokstaven i en tekst
  • finne ut hvem som har bokstaven i navnet sitt
  • skrive bokstaven, både liten og stor, og på mange måter: på ark/ i bok, spore oppå en ferdig bokstav på tavla, forme i plastelina, osv.
  • «smake» på bokstaven: Hvor er tungen? Er den oppe i ganen? Kjenner elevene tungen mot tennene?
  • lete etter bokstaven i navnet til alle i familien eller andre de kjenner
  • finne bokstaven i skilt som viser gateadresser 

Det er et poeng at elevene tidlig får sette sammen bokstavene til ord. Dette kan du dermed begynne med allerede etter introduksjon av to bokstaver:

  • La elevene si, skrive og tegne ordet IS.
  • Vis elevene at ordet IS har flere ulike betydninger, og at det derfor også er flere ulike tegn for det.
  • La elevene si, skrive og tegne ordet VI.
  • Vis elevene at ordet VI også har flere ulike betydninger, og at det derfor også er flere ulike tegn for og plasseringer av det.
  • Gjenta prosedyren for ordet SVI.
  • La elevene oppdage hva som skjer når bokstavene bytter plass i et ord: IS og SI.
Underveisvurdering og læringssamtale

Som avslutning på arbeidet kan du la elevene leke med diktet «Når bokstavene gifter seg» igjen: De kan for eksempel være en bokstav hver og dramatisere diktet, kanskje i en liten forestilling for foreldrene.

Du kan også dele ut diktet med ordene som bokstavene danner som tomme felt, slik at elevene kan fylle inn selv nå som de har lært å skrive dem.

Diktet får en naturlig plass i en læringssamtale med elevene til slutt: Nå som vi kan disse bokstavene, hva kan vi si om diktet? Hvorfor syntes I det var bedre å gifte seg med V enn med S? Husk også å snakke om målene dere hengte opp i klasserommet i begynnelsen.
Underveisvurdering

Elever på 1. årstrinn kan trenge å få hjelp av rutiner og struktur til å memorere ny kunnskap. Det kan også ha betydning at elevene møter bokstavene i ulike sammenhenger, og at de opplever både utfordringer og mestring. Denne blandingen av rutiner og nye hendelser gir lærerne gode muligheter til å vurdere om elevene tar imot den nye læringen med begeistring og åpenhet, og om progresjonen blir for langsom eller for rask. 

Konkret vurderingsmetode Elevene kan lage sine egne læringsbeskrivelser ved at de forteller hverandre hva de kan og har lært. Eksempel:

  • Jeg vet at bokstaven V er synlig på munnen.
  • Jeg vet at V og I blir VI.
  • Jeg vet at det er lett å skrive S feil vei, og at jeg må øve på å skrive den riktig.
Utdypende kommentarer

For å sikre en god utvikling av innlæringen av bokstavene må mange situasjoner stimulere til å bruke bokstavene. Samarbeidet med hjemmene har stor betydning. Dersom flest mulig av personene rundt barnet bidrar, blir innlæringen mangfoldig og dermed også bedre forstått. Det er en klar sammenheng mellom det å kunne formulere ny læring og det å faktisk lære noe nytt. Når det gjelder hørselshemmede elevers mulighet til å få kommunisert sin nye kunnskap, er det nødvendig å arbeide parallelt med skolens og årstrinnets tilrettelegging for å sikre samspill mellom alle aktørene i gruppen. Det å kunne kommunisere mest mulig knirkefritt med andre mennesker er nærmest en forutsetning for å bli en stødig leser.

Progresjon

En vellykket innlæring av hele alfabetet bygger gjerne på en opplevelse av mestring av de først innlærte bokstavene. Kunnskap om bokstavene er i mye større grad en avsluttet ferdighet etter 2. årstrinn enn det leseferdigheten er. Derfor er det viktig at elevene utvikler et solid fundament av bokstavkunnskap, for gjennom det er noe av rammeverket for lesingen på plass. Likevel kan det være nødvendig å si noe om at når en hørselshemmet elev har lært bokstavene og forstått hvordan bokstavene settes sammen til ord, det vi gjerne kaller «å knekke lesekoden», først da begynner eleven på det store arbeidet det er å kunne lese. Da skal barnet lese for å forstå et innhold, og det er den store oppgaven som eleven nå skal bruke mange år på.

Lenker 

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!