Svømme- og livredningsopplæring

Støttemateriell for lærere og instruktører i grunnskolen.

Innledning

Norge er et land omkranset av hav og vi har mange fjordarmer, innsjøer og små og store vassdrag. Sjø og vann er ofte arbeidsplassen for voksne og lekeplassen for barn. Det er derfor viktig at alle lærer seg å ha nær omgang med sjø og vann.

Å lære å svømme tidlig i barndommen er grunnleggende for å kunne delta i og være fortrolig med ulike aktiviteter i, ved og på vann.

Skolen skal bidra til at elevene får ferdigheter som setter dem i stand til å kunne svømme, og berge seg selv og andre. En opplæringssituasjon skal gi elevene en blanding av noe de kan, og noe de må strekke seg mot. Det skaper motivasjon for å lære. 

Opplæring i svømming og livredning skjer i samspill mellom skolens opplæring, fritidstilbud fra frivillige organisasjoner og foreldrenes oppfølging av egne barn. De frivillige organisasjonene tilrettelegger opplæringstilbud på fritiden som støtter opp om skolens målsetting. Foreldrene har et særskilt ansvar for å følge opp egne barn og vite hvilke ferdigheter de har. Det er et felles ansvar å hindre at drukningsulykker skjer.

Dette støttemateriellet er rettet mot lærere og instruktører i grunnskolen. Det synliggjør hva som ligger i kompetansemålene innen svømme- og livredningsopplæringen, og hva som kan bidra til å gjøre opplæringen god og effektiv. Støttemateriellet er utarbeidet av representanter fra Norges Svømmeforbund, Norges Livredningsselskap, Norges idrettshøgskole og Landslaget Fysisk Fostring i skolen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Veien mot svømmedyktighet og selvbergingsevne skal bidra til at elevene kan nyte gleden og friheten det innebærer å kunne svømme.

Hvorfor svømme- og livredningsopplæring?

Tiltak i skolen treffer alle barn og derfor er skolen svært viktig innen svømme- og livredningsopplæring. Vann innbyr til aktivitet og glede. Friluftslivet kan bestå av å bade, svømme, ballspill i vannet, dykke, snorkle, og bruk av brett, kano eller kajakk. De som deltar i slike aktiviteter må ha kompetanse til å takle farer som bading i sjø og vann og bruken av fjæra og strandsonen kan medføre. Gode svømme- og livredningsferdigheter gir den enkelte mulighet til å holde på med aktiviteter i, ved og på vann som en sosial aktivitet eller som idrett på fritiden.

Om svømme- og livredningsopplæring i skolen

Kompetansemål om svømming og livredning finner du i læreplanen for kroppsøvingsfaget og er spesifisert etter 4., 7. og 10. årstrinn. Elevene møter også vann og vannaktiviteter i andre sammenhenger på skolen. Skolen må vurdere ekstra tiltak i de tilfellene hvor en elev ikke er svømmedyktig.

Skolene står fritt til å utnytte det lokale handlingsrommet i metodevalg og organisering. Praktisk hjelp til det lokale arbeidet med læreplanen finner du i veiledningen til læreplanen i kroppsøving. Der finner du tips og råd, og forslag til periodeplaner for kompetansemålene om svømming.

 

Mål og progresjon i opplæringen

Kompetansemålene i svømming viser en progresjon fra å være vanntilvendt til å kunne svømme med varierte teknikker over og under vann. Kompetansemålene viser også progresjon fra å kunne tilkalle hjelp, berge seg selv og til å kunne utføre livredning i vann. Opplæring i svømming og livredning har stor betydning for den enkelte elevs sikkerhet og skal bidra til at eleven trygt kan delta i ulike vannaktiviteter. Dette støttemateriellet, sammen med veiledningen til kroppsøvingsfaget, vil hjelpe skolene med å ivareta progresjonen i læreplanen.

TrinnKompetansemål

4.trinn

Grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og holdninger for svømming og trygg ferdsel i nærmiljøet
  • leike og utføre grunnleggjande øvingar med vasstilvenning som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vatn
  • vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land
  • ferdast trygt i, ved og på vatn og gjere greie for farane, og tilkalle hjelp

7.trinn

Svømming og selvberging som del av samspillet med andre og kjennskap til omgivelsene. Grunnlag for trygg bading, lek og andre fritidsaktiviteter
  • utføre grunnleggjande teknikkar i svømming på magen, på ryggen, på sida, under vatn, og kunne berge seg sjølv i vatn
  • praktisere trygg ferdsel og gjere risiko- og sikkerheitsvurderingar i, ved og på vatn under varierte vêrforhold

10.trinn

Kunne redde andre uten å sette eget liv i fare
  • utføre varierte og effektive svømmeteknikkar over og under vatn
  •  svømme ein lengre distanse basert på eiga målsetjing
  • forklare og utføre livberging i vatn
  • forklare og utføre livbergande førstehjelp

Skolene utarbeider læringsmål i svømming og livredning, og diskuterer kjennetegn på måloppnåelse. Støttemateriellet og veiledningen foreslår aktiviteter med ulik vanskegrad som kan tjene som kjennetegn på måloppnåelse. Støttemateriellet har testøvelser som kan brukes i egenvurdering og lærerens vurdering av elevens læringsutbytte.

Forsvarlig begynneropplæring i svømming og livredning

Forsvarlighet ved opplæringen i svømming og livredning er beskrevet i rundskriv Udir-1- 2008.

Det kan være store forskjeller i elevenes utgangspunkt for svømmeopplæring. Opplæringen bør ta utgangspunkt i elevenes ferdigheter. Noen trenger hjelp for å komme ut i vannet, mens andre stuper uti. Enkelte elever liker best å stå på grunt vann, mens andre flyter både på mage og på rygg.

Enkelte elever har større selvtillit enn selvinnsikt.

Sikkerhet i, ved og på vann skal læres tidlig, og overskudd i selvbergingsevne må etableres før elevene lærer å redde andre.  Slik kan vi forebygge drukning ved å sikre at elevene behersker de utfordringene og den variasjonen de møter i ulike fysiske miljø. Ved å starte tidlig kan elevene oppleve glede og mestring i lek og rekreasjon i, ved og på vann. Dette kan gi elevene mulighet til å bruke svømming som livslang bevegelsesglede.

Det er egne kompetansemål for førstehjelp i lærerplanen. I dette støttemateriellet omtales førstehjelp som en del av selvberging på 7. årstrinn og livredning på 10. årstrinn, begrenset til det som er relatert til vann.

Grunnlaget for svømming og livredning

Dette kapittelet tar for seg noen grunnleggende prinsipper for opplæringen i emnene vanntilvenning, svømming, bruk av vest og livredning. Livredning består av elementene selvberging, sikkerhet, redning og førstehjelp.  Svømme- og livredningsopplæringen foregår både ute i sjø og vann, og inne i basseng. Å ferdes i, ved og på vann krever ferdigheter, kunnskaper og holdninger som må praktiseres ute.

I den grunnleggende svømmeopplæringen er utgangspunktet å skape et godt grunnlag for å bli trygg i vann og tidlig å bli svømmedyktig, senest innen utgangen av 4. årstrinn.  Barna har en spesielt gunstig motorisk utviklingsperiode i 5-7 års alderen.  Den første grunnleggende svømmeopplæringen bør derfor gjennomføres på alle de fire første årstrinnene. I opplæringen gjelder det å legge til rette for opplevelser av mestring som kan gi eleven positive erfaringer i vannet.

Å bli trygg i vann

Den første vanntilvenningen, og opplæring i selvberging utendørs, skjer med bruk av vest. Hvis eleven sklir, faller, eller på andre måter kommer ukontrollert i vannet skal eleven iført vest kunne klare å gjenvinne kontrollen og ta seg i sikkerhet.

Å bli trygg i vann innebærer at elevene mestrer de øvelsene som ligger til grunn for en allsidig vanntilvenning: dykke og flyte. Først da vil elevene kunne:

  • oppholde seg, se og høre under vann og puste situasjonstilpasset
  • oppleve at kroppen flyter i vannet uten å måtte bruke flytemidler

Denne fasen av svømmeopplæringen krever tålmodighet. Lek og bevegelse på grunt vann er en selvfølge. Bruk nok tid og vær sikker på at elevene behersker både å være under vann og å flyte på mage, rygg og vertikalt. Aktivitetene kan etter hvert utføres på dypt vann når det er sikkerhetsmessig forsvarlig.

Når dere er ute er det naturlig å gjøre seg kjent med miljøet. Ved å benytte langgrunne områder er det mulig gradvis å bevege seg mot dypere vann. Gode eksempler på hvordan barn gjør seg kjent, er barns lek med å lete mellom steiner, hvordan få fotfeste eller sakte gli ut på glatte steder, og følge bølgene ut på stranda for så å forte seg opp før bølgene treffer.

Etter hvert går det an å sitte på stranda og kjenne hvordan bølgene tar tak, løfter en opp og skyller vekk sand, leke krokodille ved å trekke seg frem med hendene i bunnen, gå litt ut for så å bevege seg inn mot grunna igjen, se hva som er under vann, plukke opp ting fra bunnen, prøve seg på litt dypere vann, eller dukke hodet under vannet for å få noe opp fra bunnen.

Bli vant til å være i vannet

 

 

Grunnleggende svømmeferdigheter

 

Så en dag helt ut på dypet

 

Det drukningsforebyggende perspektivet i vanntilvenning og svømmeopplæring er knyttet til å bli fortrolig med utemiljøet. Til å begynne med er det viktig å lære å ta vare på seg selv. Dette innebærer å holde varmen – få igjen varmen, holde tøyet tørt, og å hindre at tøyet blåser bort. Elevene lærer at det ikke er farlig å bli kalde, bare de unngår å forbli kalde. Sentralt i opplæringen er at elevene erfarer variasjonene i utemiljøet. Det betyr å oppleve vær og temperaturforskjeller i luft og vann, flo og fjære, og glatte overflater ved vann.

Redning

For både å ivareta din egen sikkerhet og samtidig avklare situasjonen før ulykken er en realitet, benytter du prinsippet om den forlengede arm. Det betyr å bruke en gjenstand som du kan rekke ut til personen i vannet. Direkte kontakt er ikke et alternativ med mindre du er spesielt trent, eller er en profesjonell livredder. På bildet under ser du hvordan en åre er brukt som forlenget arm.

Redning

Det er naturlig å ta utgangspunkt i livredderens slagord, rekk ut - kast ut - ro ut - svøm ut, hvor risikoen og den tekniske vanskegraden for livredderen øker jo lenger ned i rekkefølgen i slagordet du kommer. Livredderens slagord inkluderer egen sikkerhet.

Livredning

De fleste redningsmetodene kan benyttes selv av den som ikke er spesielt flink til å svømme eller ikke er fortrolig med vann. Alle kan vi med omtenksomhet og snarrådighet redde liv. Likevel er livredning noe det bør trenes på, siden det ikke alltid er like enkelt. Rekk ut: Underlaget du står på kan være glatt og vanskelig. Kast ut: Du må kunne kaste slik at den som er i vannet får tak i redskapen.

Livredning bøye

En livbøye er stor og ofte tyngre enn du tror, mens redningslina er lettere, enkel å ta med på tur og fungerer godt i ulike situasjoner:

Livredning redningsline

Ro ut: Båter/brett er svært forskjellige. Ikke alle båttyper er like medgjørlige under alle forhold, og det er nødvendig å kunne ro.

Svøm ut: Muligheten for å redde noen er en kombinasjon av egen svømmedyktighet og evnen til å kunne utføre livredning.

Det sentrale er å skape sunne holdninger til- og respekt for vann, og lære hvilke ferdigheter som kreves i møte med utfordringene som kan oppstå.

Svømmedyktighet

Det eksisterer ingen global definisjon på hva vil det si å være svømmedyktig, og derfor finner vi ulike varianter i forskjellige land.

På 1980-tallet var det enighet mellom fagmiljøene rundt Norges idrettshøgskole, Norges Svømmeforbund og Norges Livredningsselskap om åtte grunnleggende ferdigheter som må beherskes for å bli svømmedyktig. Disse åtte ferdighetene vises på venstre side av figuren under. Høyre side viser hvordan disse ferdighetene har betydning for selvberging. Figuren viser åtte grunnleggende ferdigheter som grunnlag for å bli trygg i vann, for svømming, svømmedyktighet og selvberging.

SvømmingTrygg i vann
Hoppe/stupe på dypt vann Fall i vann
Dykke fra overflaten/svømme under vann Ha hodet under vann/ta seg til overflaten
Gå fra loddrett til vannrett svømmestilling Kunne ta seg til land
Svømme to svømmearter, mage og rygg
Puste avslappet og rytmisk tilpasset svømmeart
Rulle fra mage til rygg og omvendt Overlevelsesflyting, hvile
Snu seg til venstre og høyre på mage og rygg
Flyte med så lite bevegelse som mulig
Svømmedyktig Selvberging

I 2013 gjennomførte Norges Svømmeforbund og Gjensidigestiftelsen en landsomfattende undersøkelse i skolen, hvor det viste seg at halvparten av 10-åringene ikke var i stand til å svømme 200 m sammenhengende.

En svømmer defineres som en som kan håndtere et uventet fall ut i dypt vann (Whiting, 1971). Svømmedyktighet og kompetanse i vann innbefatter ikke bare fysiske ferdigheter i vann, men også kunnskaper og holdninger knyttet til det å oppholde seg i, ved og på vann. I Norge skal elever mestre følgende ferdigheter etter 4. trinn: 

vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land

 

Bruk av flytemidler

Flytemidler finnes i en rekke varianter, for eksempel armringer, baderinger, egg, belter, flyteplagg, flytevester og redningsvester. Noen er å betrakte som leker, noen som pedagogiske hjelpemidler og noen som sikkerhet. Jo raskere eleven blir svømmedyktig, jo større blir muligheten for å velge andre egnede flytemidler til ulike aktiviteter og opplæring, og når forholdene tilsier at elevene kan greie seg uten.

Redningsvestene er de beste når det gjelder sikkerhet og anbefales for elever som ikke er svømmedyktige. De har best oppdrift, er lettest å se i vannet og skal kunne snu en bevisstløs person over i ryggstilling. Vesten har en god krave som gjør det mulig å kunne hvile hodet slik at vi blir liggende med hodet over vann. Vesten har en skrittstropp som passer mellom bena, og som holder vesten på plass ved hopp eller fall.

Skal redningsvesten fungere slik den er ment, må den være tilpasset den enkelte og skrittstroppen må til enhver tid være festet og riktig justert. Vesten må være god å bevege seg i og lett å få av og på. Samtidig må vi være klar over at klær, forskjellig kroppsbygning, bølger, vind og uhensiktsmessige bevegelser kan forandre eller ødelegge vestens evne til å snu en person. Dette betyr at selv med redningsvest må barna være under tilsyn.

Eleven bør lære å bruke vest og føle at det er naturlig å bruke den i ulike sammenhenger. Dette kan gjøres utendørs dersom været er bra, men det kan ofte være en fordel å ha den første prøvingen i en svømmehall. Som en overgang til å kunne svømme uten vest kan de bruke våtdrakter. En våtdrakt gir oppdrift og beskytter mot nedkjøling, og elevene kan være lengre i vannet.

Kartlegging av læringsutbytte: Bruk av vest

Testøvelse 1 - bruk av vest:

Ha på badetøy. Kunne ta på vest riktig. Kunne falle uti, gjenvinne kontrollen og snu seg i ønsket stilling når de kommer til overflaten, og ta seg inn til et fast punkt (kant, land eller båt).

Testøvelse 2 - bruk av vest:

Helst utendørs. Ha på jakke, skjorte, langbukse og sko. Kunne ta på vest riktig. Kunne falle uti, gjenvinne kontrollen og snu seg i ønsket stilling når de kommer til overflaten, og ta seg inn til et fast punkt (kant, land eller båt).

Selvberging

Innenfor drukningsforebygging blir kompetanse i vann definert som summen av alle egne bevegelser i vann som bidrar til å forebygge drukning, samt kunnskap, holdninger, bedømmelsesevne og handlinger som tilrettelegger for sikkerhet i, ved og på vann (Moran et al, 2012). 

Utviklingen frem mot å kunne berge seg selv går fra å bli trygg i vann til å kunne ta sine første svømmetak på grunt vann, bli trygg på dypere vann og til slutt å kunne berge seg selv under mer krevende forhold. Elevene må oppleve hvordan de reagerer på et ufrivillig møte med vannet som ofte er kaldt. De erfarer hvordan klær påvirker opplevelsen av temperaturen i vannet, hvordan de kommer seg opp igjen, og hvordan de får igjen og holder på varmen når de kommer opp. Det betyr at elevene har nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger til hvor de er, og til den aktiviteten som foregår.

Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging

Testøvelse 3 - selvberging

Tilpasset de aktuelle forholdene og med jakke, skjorte, langbukse og sko: Fall uti på dypt vann, Svøm 10 meter på magen med hodet over vann, dukk hodet –helt under – stopp og trå vannet, sculle, flyte/hvile samlet i et minutt – svøm deretter 10 meter på rygg/side og ta seg i land/om bord i båt.

Førstehjelp

Ved små skader vil enkle tiltak være omsorgsgivende og ofte tilstrekkelige da kroppen vil lege seg selv etter hvert. Ved større skader er det hjelp vi kan gi i påvente av profesjonelle. Konkretisering av kompetansemålene etter 7. trinn utføre enkel førstehjelp kan se slik ut:

  • gi en annen person frie luftveier og legge i sideleie
  • kjenne til symptomer på lett til moderat nedkjøling og hvordan få igjen varmen
  • kjenne til symptomer på inhalert vann
  • behandle små kutt eller skrubbsår, stanse blødning, plaster/kompress, vurdere legevakt

Konkretisering av kompetansemålene etter 10. trinn forklare og utføre livreddende førstehjelp kan se slik ut:

  • forklare alarmplan/hva elevene gjør om de er først på ulykkesstedet
  • forklare kjeden som redder liv
  • forklare sirkulasjonssvikt
  • utføre hjerte-lungeredning (HLR)
  • kjenne igjen og behandle nedkjøling

Førstehjelp i kroppsøving må ses i sammenheng med fagene naturfag og mat og helse. 

Sikkerhet

Vi kan ikke hjelpe andre uten først å kunne ta vare på oss selv og vi må derfor vurdere redningsmuligheten i forhold til egen sikkerhet. Lekpreget og lystbetont livredningsaktivitet kan være å ta imot en kasteline eller livbøye for så å bli dratt i land. Elever liker også å klatre opp på et brett, eller i en båt og hoppe uti etterpå.

Hvor godt elevene håndterer kaldt vann eller bølger er individuelt og kan variere fra gang til gang. For å unngå farlige situasjoner bør vi alltid legge til rette for en tilvenning før vi setter i gang:

  • Elevene går uti på grunt vann, de bruker den tiden som er nødvendig for å få kontroll på egne reaksjoner
  • Elevene dukker hodet under vann
  • Elevene svømmer først på grunt vann for å sikre at de mestrer situasjonen
  • Ved innledning til aktivitet på dypere vann er læreren tett på med sikring (redningsbøye)

For å forebygge ulykker og for å kunne redde i tide må du være der aktiviteten foregår. En person som er i ferd med å drukne, tenker ikke fornuftig. Selv om vedkommende tilsynelatende virker rolig, kan vedkommende være livredd og panisk, og med stor styrke gripe tak i hva som helst. Dersom en redd person får tak i deg som redningsperson, kan resultatet bli en kamp på liv eller død for begge.

Alarmplan

Livredning er sjelden noe vi gjør alene. I skolesammenheng må vi se redningsmuligheten i sammenheng med andres sikkerhet. En redning har en standard prosedyre for hvordan vi skal handle ved uhell:

  • Ta ledelsen
  • Sikre situasjonen
  • Skaff deg oversikt
  • Varsle − handle
  • Takle etterreaksjoner

Prosedyren er rettet mot å takle en konkret ulykke og må kobles til skolens spesielle planer for å håndtere ulykker og kriser.

Svømming og livredning i kroppsøvingsfaget

I den grunnleggende svømmeopplæringen er utgangspunktet å skape et godt grunnlag for å bli trygg i vann og bli svømmedyktig. Opplæringen starter med vanntilvenning som dreier seg om å erfare og venne seg til vannets og kroppens egenskaper og samspillet mellom dem. Legg til rette for små opplevelser av mestring som kan gi eleven positive erfaringer i vannet.

For at eleven skal bevege seg fra vanntilvenning til å bli svømmedyktig, er det naturlig å følge en metodisk rekkefølge. Innenfor denne rekkefølgen finnes det utallige muligheter for variasjon. Øvelsene i dette heftet har en progresjon fra det enkle til det komplekse, og det er viktig at eleven får presentert øvelser og en progresjon som treffer det nivået eleven befinner seg på. Utgangspunktet for begynneropplæringen er:

  • Ta utgangspunkt i noe kjent og noe elevene mestrer, og la dem bevege seg mot noe ukjent. De skal flytte grenser, ikke bryte dem.
  • Vær tilbakeholden med bruk av flytemidler da dette kan hemme framskritt.
  • La elevene oppdage selv. Bruk øvelser som muliggjør dette. Unngå forklaringer og unngå å fortelle på forhånd hva de skal oppdage og lære. Bruk gjerne kjente leker og øvelser fra land.
  • Innled med øvelser som gjør elevene i stand til å beherske basisfunksjoner. Barn blir mye tryggere og lærevillige dersom de vet hvordan de skal flyte, sikre pustemuligheten, ta seg inn til et fast punkt, og berge seg selv.
  • Legg vekt på allsidig opplæring som å dykke og hoppe, leke, flyte og svømme på magen og ryggen.
  • Øvelsene bør variere i utførelse, utfordring og vanskegrad. Forsøk å unngå monoton repetisjon av den samme oppgaven.

Figuren under viser ulike faser fra vanntilvenning til svømmedyktighet (modifisert etter Madsen/Irgens, 2005)

Vanntilvenning = erfare og venne seg til vannets og kroppens egenskaper

Vanntilvenning

Aktiviteter

Etter hvert hovedtrinn er det utarbeidet tabeller med forslag til aktiviteter. Tabellene er bygget opp slik at det ligger en horisontal progresjon knyttet til å utvikle den enkelte aktiviteten, og til dels en vertikal progresjon knyttet til å introdusere nye og mer krevende aktiviteter.

For å kunne vurdere hvor den enkelte elev står i forhold til opplæringen, er det i tillegg utarbeidet forslag til øvelser som kan benyttes for å gi tilbakemelding til eleven (testøvelser).

De fleste testøvelsene er kombinerte øvelser som inneholder sammensatte ferdigheter for å ivareta allsidigheten. Et eksempel kan være å hoppe fra bassengkanten/brygge, dykke ned og plukke opp gjenstander fra bunnen. Denne testøvelsen inneholder ferdigheter som å kunne hoppe, holde pusten, dykke under vann, se og orientere seg under vann, hente gjenstander/oppholde seg under vann og ta seg til overflaten.

Fra første til fjerde årstrinn

I læreplanen er målet for opplæringen at eleven skal kunne:

  • leike og utføre grunnleggjande øvingar med vasstilvenning som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vatn
  • vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land
  • ferdast i, ved og på vatn, gjere greie for farane og kunne tilkalle hjelp

 

Trygg i vann

Vanntilvenning er gradvis mestring av forholdene i vann, og skjer gjennom en allsidig og lekpreget tilnærming ved å utvikle fire sentrale ferdigheter, å dykke, flyte, gli og skape fremdrift, også kalt de fire kjernefunksjonene. Å beherske kjernefunksjonene gjennom lek og grunnleggende øvelser danner grunnlaget for å være vanntilvendt og trygg i vann. Å bli svømmedyktig bygger videre på denne tryggheten.

  • Dykke: For å lære å svømme må eleven kunne oppholde seg under vann og orientere seg der. Det krever at eleven må kunne holde pusten og ha åpne øyne under vann.
  • Flyte: Den bevisste opplevelsen av at vannet bærer kroppen er helt sentral i svømmeopplæringen. Eleven lærer å erfare og påvirke oppdriften i vannet både horisontalt og vertikalt.
  • Gli: Å gli under vann eller i overflaten er flyting i bevegelse. Det gir eleven mulighet til å erfare og påvirke motstanden i vannet. Å gli forutsetter at eleven kan holde pusten og flyte på mage og rygg.
  • Fremdrift: Alle mer eller mindre kontrollerte bevegelser i vannet med armer og bein gir erfaring med motstanden i vannet. Eleven lærer både å redusere motstanden og å utnytte den for å ta seg i ønsket retning

Disse ferdighetene bygger på en gjensidig avhengighet. Å dykke må ses i sammenheng med å flyte, å flyte i sammenheng med å kunne gli, og å gli i sammenheng med å skape fremdrift. Elevene må først kunne holde pusten, lære å puste ut under vann, for så å mestre å puste kontrollert og rytmisk.

Det kan være en utfordring å identifisere kjennetegn på trygghet og mestring hos elevene i denne prosessen. Men med erfaring kan du tolke ansiktsuttrykk, kroppsholdning og hvor lenge eleven er aktivt prøvende. Anstrengt kroppsholdning, forsøk på å få hodet høyt opp fra vannet, og å bli fort ferdig kan være tegn på at eleven er usikker eller redd. Trygghet, derimot, vises ikke bare med en mer avslappet holdning og fortrolighet med å ha hodet lavt og nede i vannet, men også gjennom at eleven viser glede, har øynene åpne under vann og flyter både på rygg og mage. I tillegg kan spontane verbale ytringer og/eller svar på oppfølgende spørsmål knyttet til aktiviteten fortelle om elevens trivsel og trygghet.

Svømme- og livredningsopplæring skal være preget av trivsel, trygghet og glede.

Aktiviteter: Trygg i vann på 1. til 4. årstrinn

Tabellen under viser forslag til aktiviteter for å bli, og å være trygg i vann.

AktivitetProgresjon
Gå rundt på grunt vann Gå sammen med læreren eller medeleven. Skap motstand.

Gå med lukkede øyne, baklengs osv. Varier motstand.

Lag virvelstrøm sammen med flere Hold hender. Hoftedypt vann. Ikke hold hender. Brystdypt vann.
Ha hodet under vann Ha øynene lukket. Hold pusten. Ha øynene åpne. Hold pusten lengre.
Boblemaker Lag bobler ved å blåse ut i vannflaten. Løft hodet, pust inn og gjenta. Dykk hele kroppen under vann. Pust kraftig ut gjennom nese og munn. Hodet opp, pust inn og gjenta.
Dykk ned og hent gjenstander på bunnen Bøy deg ned med lukkede øyne, hent en gjenstand. Dykk ned med åpne øyne, hent flere gjenstander. Varier dybde.
Hoppe fra kant/brygge Sitt på huk, hopp uti. Stående, hopp uti med strak kropp.
Flyte på mage Flyt som manet (armer og bein spredt og ned). Flyt med armene strukket foran hodet.
Flyte på rygg Flyt i stjerneform (armer og bein spredt). Beina kan gjerne henge mot bunnen. Flyt balansert (nakke og rygg strukket) med armene langs siden eller armene strukket over hodet.
Rulle mage til rygg Rull ved hjelp av en medelev. Rull alene med små armbevegelser. Pust kontrollert.
Rulle rygg til mage Rull ved hjelp av en medelev. Rull alene med små armbevegelser. Pust kontrollert.

 

Kartlegging av læringsutbytte: Trygg i vann

Testøvelse 4 - vanntilvent:

Eleven skal kunne frakte en gjenstand som ligger i vannflaten, for eksempel et svømmebrett, gjennom bevegelser med armene, men uten å berøre det. Eleven må frakte brettet minst 5 meter uten å berøre det!

Testøvelse 5 - vanntilvent:

Eleven står på grunt vann og trekker pusten, dykker helt under vann, puster (bobler) ut luft gjennom nese og/eller munn, kommer opp og trekker pust, dykker ned og gjentar øvelsen tre ganger.

Testøvelse 6 - dykke:

Eleven skal kunne kombinere det å hoppe fra bassengkant/brygge – dykke – orientere seg under vann – hente gjenstander til overflaten.

Testøvelse 7 - flyte:

Eleven skal kunne flyte på magen og på ryggen (helst med armene strukket foran hodet) i minst 15 sekunder på hver side.

Svømming

Å bli svømmedyktig innebærer mestring av de firekjernefunksjonene. Svømmedyktighet er mer enn å svømme en gitt distanse. Akkurat som fotballen har sin ballsidighet, har svømmingen sin vannsidighet. I det legger vi en allsidig tilnærming til mestring av vannet. Å bli svømmedyktig innebærer derfor å beherske følgende elementer:

  • å falle uti på dypt vann og orientere seg mot overflaten
  • å kunne veksle mellom å svømme på mage og på rygg
  • å kunne dykke fra overflaten
  • å kunne flyte (innta hvilestilling) for å hente krefter samt se hvor man er og skal svømme for å ta seg til redning
  • å kunne svømme en lengre distanse
  • å kunne ta seg på land

Under flyte lærte elevene å flyte med god linjeholdning der kroppen er strak og hodet hviler i vannflaten. Dette får de uttelling for når de i neste fase skal lære å gli. Med en god linjeholdning vil elevene gli gjennom vannet med god hastighet og liten motstand. Dette er energisparende og gjør det i neste omgang lettere å bevege seg effektivt. Den siste ferdigheten er fremdrift. I denne sammenhengen er sculling vesentlig. Sculling er kraftskapende åttetallsbevegelser hvor hendene og underarmene beveger seg rytmisk på tvers av kroppens fartsretning. Sculling brukes ofte ved vertikal flyting, men er også en del av de fleste svømmeteknikkene. Her lærer elevene hvordan de kan utnytte motstanden i vannet til å skape fremdrift.

Aktiviteter: Svømming på 1. til 4. årstrinn

Tabellen under viser forslag til aktiviteter for å være svømmedyktig.

AktivitetProgresjon
Gli på magen (uten og med beinspark) Spark fra kanten, gli minst 3 m. Ha armene strukket foran hodet. Hold pusten, åpne øyne. Spark fra kanten. Gli med armene strukket forover i god linjeholdning Hold pusten. Spark krålbeinspark og fortsett å gli minst 7 m.
Gli på ryggen (uten og med beinspark) Spark fra kanten, gli minst 3 m. Ha armene langs siden. Spark fra kanten. Gli med armene strukket forover i god linjeholdning. Spark krålbeinspark og gli minst 7 m.
Gli med rulling fra mage til rygg og tilbake (med beinspark) Spark fra kanten, gli på magen med krålbeinspark. Ved hjelp av armene, rull over til rygg. Gli videre på rygg med krålbein- spark. Rull tilbake til magen. Spark fra kanten, gli på magen med krålbeinspark. Rull over til rygg. Gli videre med krålbeinspark. Rull tilbake til magen. Minimum distanse10 m.
Sculling i forskjellige stillinger Vis sculling stående og liggende (mage og rygg) med beinspark og pusting. Sculling på magen med armene i skulderhøyde. Rull over til ryggen og fortsett sculling med hendene langs hoften.
Ryggkrål Ryggkrål en og en arm 5-8 m, ingen krav til beinspark. Svøm ryggkrål med trekk- og skyvfase og avslappet fremføring over vann, 8-12 m. Bruk krålbeinspark.
Elementær ryggsvømming Grovkoordinert brystbeinspark utføres samtidig med lille armtak. Armtak og brystbeinspark utføres samtidig. God glifase. Færrest mulig tak.
Krål uten pust, grovkoordinert Svøm krål med trekk og skyvfase 5-8 m. Ingen krav til beinspark, ansiktet ned i vannet. Svøm krål med trekk- og skyv- fase og avslappet fremføring over vann, 8-12 m. Bruk krålbeinspark.
Glistup fra basseng eller bryggekant Stup fra knestående gjennom rokkering. Gradvis strakere kropp idet man treffer vannet. Gli til overflaten. Fra huksittende. Stup med strak kropp. Bruk krålbeinspark for å sparke deg til overflaten.
Brystsvømming, grovkoordinert Ha hodet over vann, svøm 12,5 m. Kort glifase etter hvert armtak. Være koordinert. Beinspark idet armene er ført frem. Ansiktet ned i vannet. Glifase. Utpust under vann.

Kartlegging av læringsutbytte: Svømming

Testøvelse 8 - gli:

Eleven skal kunne kombinere aktivitetene hoppe − flyte opp − innta linjeholdning på magen i vannflaten − gjøre krålbeinspark med armene strukket frem − dreie over på ryggen – gjøre beinspark i linjeholdning og puste.

Testøvelse 9 - fremdrift:

Eleven skal kunne stupe uti på dypt vann − svømme 12,5 m på magen − skifte retning − svømme 2−3 m mot startstedet − stoppe − flyte i 30 se- kunder − svømme på ryggen tilbake til utgangspunktet.

Testøvelse 10 - fremdrift:

Eleven skal kunne falle uti på dypt vann. Svøm 100 m på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene. Stopp og hvil (flyt på mage, rull over, flyt på rygg) samlet i tre minutter. Svøm deretter 100 m på rygg og ta seg opp på land.

Trygg ferdsel

Kompetansemålet ferdast trygt i, ved og på vatn og gjere greie for farane, og tilkalle hjelp handler om å kunne vurdere og ivareta egen sikkerhet ved aktiviteter i, ved og på vann gjennom bade-, sjø- og isvett. Dersom noen er utsatt for en hendelse, vil ikke en elev kunne håndtere en krisesituasjon alene. Eleven trenger hjelp. Det er viktig at eleven lærer og blir trygg på at de kan og skal tilkalle hjelp, og hvordan de kan tilkalle hjelp. De må kunne rope på hjelp, hente en voksen, ringe 113 og vurdere situasjonen; hva bør jeg gjøre nå? I følge Norsk Grunnkurs for Førstehjelp er det å tilkalle hjelp en sentral ferdighet. Kompetansemålet kan kombineres med andre fag hvor opplæringen foregår ute.

Obligatorisk ferdighetsprøve i svømming

Fra skoleåret 2017/18 blir det obligatorisk å gjennomføre en ferdighetsprøve i svømming for elever på 1.- 4. årstrinn. Mange skoler har allerede tatt i bruk øvelsene som ferdighetsprøven består av, da de er en del av testøvelsene som finnes i støttemateriellet for svømme- og livredningsopplæring (testøvelse 4 -10). Øvelsene tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen for kroppsøving og skal gjennomføres som en del av opplæringen i løpet av 1.- 4. årstrinn. Ferdighetsprøven i svømming er hjemlet i nytt tredje ledd i forskrift til opplæringslova og friskolelova § 2-4.

Hva er formålet med ferdighetsprøven i svømming?

Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn.

Ferdighetsprøven skal bidra til at

  • skolens svømmeopplæring er i tråd med læreplanen
  • elevene får god underveisvurdering som fremmer læring og mestring
  • lærerne kan kartlegge elevenes læringsutbytte, justere opplæringen underveis og sette inn nødvendige tiltak på et tidlig tidspunkt

Hva består ferdighetsprøven av?

Ferdighetsprøven i svømming består av syv øvelser som skal gjennomføres som en del av opplæringen. Prøven er en konkretisering av to kompetansemål som gjelder vanntilvenning og svømmedyktighet i læreplanen for kroppsøving etter 4. årstrinn.

Hvordan gjennomføres ferdighetsprøven?

Øvelsene har en progresjon fra det enkle til det komplekse. Det er derfor ikke hensikten at øvelsene skal gjennomføres samlet på slutten av 4. årstrinn. Ferdighetsprøven kan brukes som en del av et pedagogisk opplegg i opplæringen for å sikre progresjon og tilpasset opplæring.

Er det mulig å få fritak fra ferdighetsprøven?

Det er mulig å få fritak fra prøven. I bestemmelsen står det at: «Skolen kan gjere vedtak om å frita ein elev frå å delta i heile eller delar av prøva dersom det ikkje er mogleg å leggje prøva til rette for eleven. Slik tilrettelegging kan ikkje vere så omfattande at eleven ikkje blir prøvd i kompetansemåla som ligg til grunn for ferdigheitsprøva.»

Skolen kan altså fatte vedtak om at en elev ikke trenger å delta på ferdighetsprøven. Noen elever vil selv med tett oppfølging og god progresjon i opplæringen kunne ha problemer med å gjennomføre prøven. Læreren vurderer om en elev har behov for et slikt fritak basert på f.eks. en legeerklæring eller hvis det foreligger et vedtak om spesialundervisning. Fritak kan kun begrunnes i at det ikke er mulig å tilrettelegge prøven for eleven, ikke i dårlig økonomi, mangel på kompetente lærere, religion e.l. Ettersom ferdighetsprøven består av sju øvelser, kan det være enkelte øvelser det ikke er mulig å tilrettelegge for en elev. Fritaket skal da kun gjelde den eller de øvelsene som ikke kan tilrettelegges, ikke alle sju øvelser.

Tilretteleggingen av prøven skal ikke kan være så omfattende at kompetansemålene ikke prøves. Det er da naturlig å gi fritak fra prøven. Et fritak fra ferdighetsprøven vil ikke gi fritak fra svømmeopplæring, eller fritak fra å få tilpasset opplæring i svømming. Det stilles ikke krav om at elever som er fritatt fra prøven og som blir svømmedyktige på et senere tidspunkt enn 4. årstrinn, må ta ferdighetsprøven på nytt.

Prøven er en del av underveisvurderingen

Sammen med kompetansemålene skal øvelsene være en del av underveisvurderingen. Øvelsene kan være utgangspunkt for å gi elevene læringsfremmende tilbakemeldinger og for å involvere elevene i vurdering av egen utvikling. Ved å kartlegge og vurdere elevenes utbytte av svømmeopplæringen, kan lærer finne de elevene som har behov for ekstra hjelp og støtte.

Ferdighetsprøven består av følgende syv øvelser:

Øvelse 1 – vanntilvenning

Eleven står på grunt vann (omtrent til navlen) og skal kunne sprute vann i ansiktet sitt 5 ganger eller øse vann over hodet 5 ganger.

Øvelse 2 – under vann og rytmisk pusting

Eleven står på grunt vann (omtrent til brystet) og trekker pusten, bøyer knærne og dupper seg helt under vann, puster (bobler) ut luft gjennom nese og munn, kommer opp og trekker pust, dupper seg ned igjen og gjentar øvelsen fem-ti ganger.

Øvelse 3 – hopp og dykk

Eleven skal kunne kombinere det å hoppe fra bassengkant/brygge – synke/dykke ned i ett – orientere seg under vann – hente 2 gjenstander til overflaten. Alt gjennomføres i ett. Gjenstandene bør ligge minst en halv meter fra hverandre.

Øvelse 4 – flyt og roter

Eleven skal kunne flyte på magen og dreie over på ryggen for å flyte og puste kontrollert i minst 15 sekunder på hver side.

Øvelse 5 - gli og fremdrift

Eleven skal kunne kombinere aktivitetene hoppe − flyte opp og puste – deretter senke seg ned under vann og sparke i fra veggen som en pil (linjeholdning) og gli minst 5 meter på magen under vann uten arm- og beinbevegelser – gli mot overflaten - puste - gjøre krålbeinspark med armene strukket frem og ansiktet ned i vannet i 4-5 meter - dreie over på ryggen – gjøre ryggbeinspark med armene langs siden eller over hodet i 4-5 meter.

Øvelse 6 – fremdrift

Eleven skal kunne hoppe/stupe uti på dypt vann − svømme 12,5 meter på magen − skifte retning − svømme 2−3 meter mot startstedet − stoppe − flyte i 30 sekunder (på magen, rull over, flyt på ryggen) − svømme på ryggen tilbake til utgangspunktet og ta seg opp på land. Alt gjennomføres i ett.

Øvelse 7 - svømmedyktig

Eleven skal kunne falle uti på dypt vann, svømme 100 m på magen, og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i 3 minutter (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg), så svømme 100 m på rygg og ta seg opp på land.

 

Femte til syvende årstrinn

I læreplanen er målet for opplæringen at eleven skal kunne:

  • utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen, på sida og under vatn og kunne berge seg sjølv i vatn
  • praktisere trygg ferdsel og gjere risiko- og sikkerheitsvurderingar i, ved og på vatn under varierte vêrforhold

 

Svømming

Opplæringen i femte til syvende trinn bygger på det eleven har lært i selvberging og svømming etter 4. årstrinn. Du må forsikre deg om at eleven er svømmedyktig, jf. 4. årstrinn, før dere jobber videre med emnene på 7. årstrinn. For å kunne hoppe, stupe og dykke på litt dypere vann bør elevene lære teknikker for å utligne trykket i mellomøret.

Kjennetegn på dette nivået er at elevene kan svømme på en avslappet og kontrollert måte. Jo lengre tid de synes det er behagelig å svømme, og jo mer komfortable de er med å ha hodet og ansiktet i vann, jo bedre behersker de teknikkene. Dette gjelder også hvis elevene svømmer ute med klær. Når elevene svømmer ute, er det naturlig å vise livredning ved hjelp av den forlengede arm, med og uten bruk av båt/brett. 

Grunnleggende teknikker

Hovedhensikten med svømmeopplæringen på mellomtrinnet er å sørge for at elevene lærer gode teknikker for svømming som aktivitet eller idrett, men som også skaper gode forutsetninger for livredning. I første rekke dreier dette seg om å utvikle svømmeteknikkene, fra grovkoordinerte til finkoordinerte. Grunnleggende teknikker i svømming kan for eksempel være:

  • Krål på mage og brystsvømming,
  • Ryggkrål og elementær rygg,
  • Sidesvømming med saksebeinspark
  • Valgfri undervannsvømming 

Lek i vann skal ha en sentral plass i undervisningen (f.eks., hauk og due, stiv heks, vannpolo mv.) og stimulere til glede i vann. Det bør legges vekt på å gi elevene en allsidig tilnærming til flere svømmeteknikker og aktiviteter i vann, slik at de har et godt grunnlag for å kunne svømme og bevege seg i vann så effektivt som mulig. I dette ligger også sidesvømming som er en sentral teknikk i livredning. Sidesvømmingen har et kraftig saksebeinspark som stiller andre motoriske krav enn brystbeinsparket. Ofte kan vi oppleve at de som synes brystbeinsparket er vanskelig, oppdager at saksebeinsparket er enkelt.

Aktiviteter: Svømming på 5. til 7. årstrinnside

Tabellen under viser forslag til aktiviteter til å utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen, på ryggen, på sida og under vann.

AktivitetProgresjon
Brystsvømming Svøm 50 m. Ha hodet ned mellom armene, pust ved behov. Tydelig glifase. Svøm 100 m. Ha hodet ned mellom armene ved utpust. Beina sparker idet armene er ført frem. Rytmisk pusting der rytmen opprettholdes.
Krålsvømming Svøm 50 m. Rytmisk pusteteknikk. Beveg armene vekselvis, rytmisk. Krålbeinspark. Svøm 100 m. Rytmisk pusteteknikk Trekk- og skyvfase i armtaket. Rotasjon om lengdeaksen.
Ryggkrål Svøm 50 m. Beveg armene vekselvis, rytmisk. Krålbeinspark. Svøm 100 m. Trekk- og skyvfase i armtaket. Rotasjon om lengdeaksen.
Elementær ryggsvømming Svøm 50 m. Samtidige arm og beinspark. Hodet i vannet. Glifase. Svøm 100 m. Samtidighet. Ha effektive brystbein- spark og god skyvfase i armtaket. God glifase med linjeholdning.
Sidesvømming Svøm 25 m. Ha glifase på en side. Svøm 100 m. Kunne skifte side underveis.
Stå vertikalt og trå vannet Ved hjelp av små håndbevegelser (sculling). Trå vannet i 60 sek. Ha armene i skulderhøyde. Trå vannet i to minutter.
Dykk fra overflaten Stå på henda på grunt vann. Dykk, ta opp en/flere gjenstander. Varier dybden. Dykk med hodet først på dypt vann. Ta opp flere gjenstander over en strekning.
Undervannsvømming Dykk ned, svøm 6-10 m. Dykk ned, svøm rolig 10-12 m.
Selvbergings- og livredningshopp Hopp fra lav høyde og hold hodet over vann. Fra ca. 1 m. høyde, hopp i forskjellige retninger og hold hodet over vann.
Hopp og stup Hopp fra kanten på dypt vann, ulike spikervarianter. Stup på dypt vann fra lav brygge – bassengkant. Hopp fra en høyde, ulike typer hopp. Stup fra fritt valgt høyde eller startpall.

Et sentralt punkt i opplæringen er å se svømming som en naturlig del av aktiviteten og gjerne knyttet til båtliv og maritimt friluftsliv, og at de fysiske lover som gjelder vann er en fellesnevner for svømming så vel som for all annen aktivitet i, ved og på vann. Et eksempel kan knyttes til sculling. Vinkelen på hånden sammen med den tverrgående bevegelsen gjør at det på oversiden av hånden skapes et løft. Dette løftet er nøyaktig det samme som gjør at en seilbåt kan bevege seg mot vinden, at kjølen hindrer at båten går sidelengs og at flyene kan holde seg oppe i luften.

I svømming benyttes dette løftet til å få feste i vannet, det vil si at de gjennom en tverrgående scullingbevegelse får et løft som gjør at de kan trekke seg framover i vannet uten at hånden går nevneverdig bakover. Et eksempel som viser dette er brystarmtaket.

Eksempler brystarmtak

Tilsvarende kunnskap om forhold som motstand, oppdrift og balanse gjelder svømming. I selvberging og svømming med klær brukes motstand som et fundament for fraspark samtidig som både motstanden og varmetap reduseres gjennom å svømme sakte og med små bevegelser. I konkurransesvømming reduseres motstand ved å gjøre bensparket mindre og flytte en større del av framdriften over på overkropp.

 

Kartlegging av læringsutbytte: Svømming

Testøvelse 11 - svømming:

Ligg på magen med hodet nede i vannet. Hold pusten. Svøm fem meter kun gjennom å sculle med armene.

Testøvelse 12 - svømming:

Hopp/stup uti på dypt vann, svøm 50 m krål og 50 m bryst, dykk ned til bunnen og plukk opp en gjenstand. Svøm 50 m på rygg og 50 m på siden.

Trygg ferdsel

Svømmeferdighetene må videreutvikles slik at elevene blir i stand til å svømme i bølger, strøm og kaldt vann. De må lære å bruke flytevester og flyteklær for å kunne drive ulike vannaktiviteter utenfor skolen. Trygg ferdsel innebærer at elevene

  • blir bevisste muligheter og farer (bølger, strøm, temperatur) og forstår når de trygt kan utnytte vann- og sjølivets gleder, når de bør ta hvilke forholdsregler og når de helst bør holde seg på land.
  • utvikle evner i å vurdere risiko og gjøre kloke valg under ulike værforhold (glatte svaberg, bølger og strøm, kaldt vann, trygg is, valg av utstyr) og ulike aktiviteter i, ved og på vann.

Ved å se svømming og selvberging i sammenheng med forskjellige aktiviteter og å vurdere konsekvenser av forskjellige hendelser under ulike værforhold, temperaturer osv., har du et godt fundament for å lære elevene å gjøre risikovurderinger.

Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging og førstehjelp

Testøvelse 13 - selvberging:

Bør utføres utendørs. Ha på jakke, skjorte, langbukse og sko. Hopp uti på dypt vann og hold hodet over vann. Svøm 25 m på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene. Stopp, trå vannet, scull, flyt og orientere seg, samlet i ett minutt. Svøm deretter 25 m på rygg/side og ta seg opp på land.

Testøvelse 14 - førstehjelp:

Demonstrer hvordan gi en bevisstløs person frie luftveier og legg vedkommende i sideleie 

Testøvelse 15 - førstehjelp:

Rense et skrubbsår eller lite kutt og dekke dette til på en slik måte at plaster – forbinding fester seg og blir sittende på plass.

Åttende til tiende årstrinn

I læreplanen er målet for opplæringen at eleven skal kunne:

  • utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vatn
  • svømme ein lengre distanse basert på eiga målsetting
  • forklare og utføre livberging i vatn
  • forklare og utføre livbergande førstehjelp

Svømme effektivt

På ungdomstrinnet stilles det større krav til teknisk utførelse. Å kunne svømme effektivt betyr å redusere motstanden i vann, utnytte vannets egenskaper for å skape framdrift og kunne puste rytmisk.

Folkehelse

Gjennom å utvikle svømmeferdighetene skal elevene bli i stand til å svømme en lengre distanse basert på egen målsetting med effektive teknikker. Elevene skal erfare hvordan dette sammen med å mestre allsidige ferdigheter i vann og livredningsferdigheter, kan være viktig også i et folkehelseperspektiv, enten vi snakker om å forebygge drukninger, ha svømming som mosjons- og treningsaktivitet, eller som grunnlag for andre aktiviteter som for eksempel kajakk, vindsurfing eller dykking.

Å drive aktivitet eller trene ut fra egne forutsetninger innebærer at elevene kan sette seg et mål og jobbe for å nå det. Svømming og annen vannaktivitet kan være viktige helsefremmende aktiviteter i et livsløpsperspektiv. I tillegg vil muligheten til å utøve flere aktivitetsformer kunne bidra til et større sosialt nettverk, som igjen bidrar til sosial inkludering.

Aktiviteter: Varierte og effektive svømmeteknikker på 8. til 10. årstrinn

Tabellen under viser eksempler på aktiviteter til å utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vann, og å svømme en lengre distanse basert på egen målsetting.

AktivitetProgresjon
Brystsvømming Teknikk: hodet ned mellom armene ved utpust, rytmisk pusting, tydelig glifase. Beina sparker idet armene er ført frem. Kraftig akselererende beinspark. Automatisere god teknisk utførelse i flere distanser.
Krålsvømming Effektiv og rytmisk puste-teknikk. Lange armtak vekselvis, med tilpassede krålbeinspark. Øve på teknisk god og avslappet krål i flere distanser. Rytmisk pusteteknikk. Trekk- og skyvfase i armtaket. Rotasjon om lengdeaksen.
Ryggkrål Beveg armene vekselvis, rytmisk med trekk og skyvfase, kontinuerlige og rytmiske beinspark. Tydelig rotasjon om lengdeaksen. Øve på teknisk god og avslappet ryggkrål i flere distanser. Trekk- og skyvfase i armtaket. Rotasjon om lengdeaksen.
Sidesvømming Glifase på begge sider og svømme en distanse. Kunne svømme en distanse i urolig vann.
Stå vertikalt og trå vannet Ved hjelp av sculling, trå vannet i 60 sek. Ha armene i skulderhøyde. Trå vannet i to minutter.
Dykk fra overflaten Stå på henda på grunt vann. Dykk, ta opp en/flere gjenstander. Varier dybden. Dykk på dypt vann med knekk i hoften. Hent «person» eller flere gjenstander.
Undervannsvømming Dykk ned, svøm 6-10 m. Dykk ned, svøm rolig 10-12 m
Distansesvømming med varierte svømmearter Svøm 500 m. Veksle mellom mage, rygg og side. Svøm 1500 m. Veksle mellom mage, rygg og side.
Hopp og stup Hopp og fallstup fra en høyde. Varierte hopp og stup fra ulike høyder.

Kartlegging av læringsutbytte: Svømming

Testøvelse 16 - svømming:

Hopp/stup uti på dypt vann, svøm 100 m krål og 100 m bryst, dykk ned til bunnen og plukk opp en gjenstand. Hvil flytende i 1 minutt. Svøm 100 m på rygg og 100 m på siden.

Testøvelse 17 - svømming:

Kunne svømme en lengre distanse sammenhengende (for eksempel 500, 1000 eller 1500 meter) med varierte svømmeteknikker

Livredning i vann

Det å kunne svømme med varierte og effektive svømmeteknikker vil bidra til at overskuddet i selvbergingsevne øker slik at elevene er bedre i stand til å redde andre. Kompetansemålet i livredning betyr at elevene skal kunne redde andre uten å sette sitt eget liv i fare. Det betyr å kunne vurdere hvilke redningsmetoder som er egnet i forhold til situasjonen og egne forutsetninger.

Alle redninger ute kan utføres ved bruk av forlenget arm og de fleste fra land, brygge eller båt. Redning gjennom at de selv går ut i vannet er derimot risikofylt og redninger ute gjennomføres kun med sikring til en hjelper på land. Konkretisering av kompetansemålene kan være å:

I bassenget:

  • kunne benytte forlenget arm fra kanten
  • være i stand til å dykke og hente opp en dukke fra bunnen
  • få en medelev opp fra vannet

Ute: 

  • forstå og forklare de utfordringer som ligger knyttet til å skulle redde mennesker  utendørs i kaldt vann, bølger og strøm, i vanskelig terreng og fra brygger
  • kunne forklare og utføre øvelsene som er beskrevet gjennom livredderens slagord
  • kunne gjennomføre en redning uten å utsette seg selv for fare

Aktiviteter: Livredning i vann på 8. til 10. årstrinn

Tabellen under viser eksempler på aktiviteter til å forklare og utføre livberging i vann og livreddende førstehjelp.

Aktivitet Progresjon
 Egen sikkerhet  Forklar hvorfor egen sikkerhet alltid er første prioritet. Forklar rekkevidden av å tenke på andres sikkerhet. 
 Rekke ut gjenstand (lavt tyngdepunkt)  Rekk ut, kjenn til og tren med flere alternativer.  I tillegg vurder alternativer ut fra terreng og situasjon.
 Kaste ut et flytemiddel mot et mål  Kjenn til og tren med flere alternative flytemidler.  I tillegg vurder bruken ut fra terreng og situasjon.
 Kaste ut redningsline mot et mål  Klargjør linen og kast mot mål uten å miste enden. Trekk inn (lavt tyngdepunkt og forsiktig).  Kast over personen med god presisjon. Trekk inn (lavt tyngdepunkt og forsiktig).
 Kaste ut livbøye som flytemiddel  Klargjør linen og kast livbøyen mot et mål uten å miste enden. Trekk inn (lavt tyngdepunkt og forsiktig).  Kast med god presisjon uten å treffe personen. Trekk inn (lavt tyngdepunkt og forsiktig).
 Bruk av båt og brett. Lær å ro/manøvrere forover og bakover  Ro ut, med hjelper og bruk forlenget arm for å yte assistanse.  Ro, og manøvrere slik at du kommer direkte i posisjon for assistanse.
 Svøm ut til utmattet person med forlenget arm. Snakk med. Hjelper på land trekker inn.  To hjelper en: Svømme ut og ilandføre utmattet person med forlenget arm.  Svømme ut og ilandføre utmattet person med forlenget arm.
 Øve på håndtering av en ulykke  Ut fra et gitt situasjon, delta og gjøre de oppgaver du blir bedt om.  Ut fra et gitt situasjon, lede alarmplanøvelsen.
 Løft på kanten  På grunt vann, rull personen inn på kanten.  På dypt vann, løft personen opp på kanten ved hjelp av oppdriftsløft.

Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging, livredning og livreddende førstehjelp

Testøvelse 18 – livredderens slagord:

Ved en gitt situasjon, velge egnet redningsmetode og forklar valget

Testøvelse 19 - redning inne:

Utfør sammenhengende: Hopp/ stup uti, svøm 40 m på mage, dykk ned og plukk opp synkedukke fra bunn, ilandfør den 20 m, og gjennomfør direkte god hjerte- og lungeredning på øvelsesdukke.

Testøvelse 20 - redning ute:

Tilpasset de aktuelle forhold med skjorte og bukse (eller trøye og stillongs), utfør sammenhengende: Livrednings-hopp, svøm 20 m på mage, ilandfør en person 20 m ved bruk av forlenget arm. (Ved gjennomføring i kaldt vann, gå kontrollert uti og reduser distansene.)

Testøvelse 21 - livreddende førstehjelp:

Kunne gjenkjenne symptomer på og gi førstehjelp ved alvorlig nedkjøling, tilkalle hjelp og gjennomføre hele hjerte- og lungeredningsforløpet (HLR) på dukke (inkl. bruk av hjertestarter dersom det er tilgjengelig)

Nyttige ressurser

I dette kapittelet blir det presentert noe utstyr og noen hjelpemidler som kan være nyttige både når det gjelder å ivareta sikkerheten ved opplæring i svømming og livredning, og når det gjelder det elevene skal lære. Det kommer også noen eksempler på litteratur, filmer og nyttige nettsider.

 Redningsvest

Redningsvest. Den første tilpasningen kan gjerne skje inne, men vesten brukes ved alle aktiviteter i, på og ved vann ute.

Flytevester/flyteklær

Flytevester/flyteklær. Etter hvert som elevene blir svømmedyktige, lærer de å kjenne andre flytemidler som bedre kan tilpasses den enkeltes ønsker og behov.

Redningsstang

Redningsstang. Redningsstang er vanlig utstyr i svømmehaller. Ute brukes det som er tilgjengelig.

Redningsline

Redningsline. Redningsline er et universalt hjelpemiddel. Den er egnet i svømmehall, i redning i vann ute, fra båt, på is, osv.

Livbøye med line

Livbøye med line. Livbøyen er vanlig å finne på brygger og andre steder der folk ferdes ved vannet. Den er et godt hjelpemiddel, men det krever opplæring og trening for å bruke den riktig.

Redningsbåre

Redningsbåre. Redningsbåren bør være obligatorisk i de fleste svømmehaller siden hode- og nakkeskader etter å ha truffet bunnen er en av de hyppigste og alvorligste skadene her.

Redningsbåt

Redningsbåt (liten, stødig, gjerne gummibåt, helst med redningsleider). Redningsbåten er kanskje det mest effektive hjelpemidlet utendørs. Den gir muligheter for å være tett på aktiviteten, begrense aktivitetsområdet utover og ha tilsyn fra utsiden. Båten gir altså svært gode muligheter for å gi rask og tidlig assistanse og hindre utvikling av ubehagelige/ farlige situasjoner. I tillegg gir en redningsbåt muligheter for å utvide aktivitetsområdet. Den kan være følgebåt ved lengre svømmeturer og stand-by ved andre aktiviteter. Redningsbåten gir muligheter for å være tett på aktiviteten og gi rask og tidlig assistanse.

Aktiviteter

Aktivitet 1 - bruk av vest:

Ha på badetøy. Kunne ta på vest riktig. Kunne falle uti, gjenvinne kontrollen og snu seg i ønsket stilling når de kommer til overflaten, og ta seg inn til et fast punkt (kant, land eller båt).

Aktivitet 2 - bruk av vest:

Helst utendørs. Ha på jakke, skjorte, langbukse og sko. Kunne ta på vest riktig. Kunne falle uti, gjenvinne kontrollen og snu seg i ønsket stilling når de kommer til overflaten, og ta seg inn til et fast punkt (kant, land eller båt).

Aktivitet 3 - selvberging

Tilpasset de aktuelle forholdene og med jakke, skjorte, langbukse og sko: Fall uti på dypt vann, Svøm 10 meter på magen med hodet over vann, dukk – hodet helt under – stopp og trå vannet, sculle, flyte/hvile samlet i et minutt – svøm deretter 10 meter på rygg/side og ta seg i land/om bord i båt.

Aktivitet 4 - vanntilvent:

Eleven skal kunne frakte en gjenstand som ligger i vannflaten, for eksempel et svømmebrett, gjennom bevegelser med armene, men uten å berøre det. Eleven må frakte brettet minst 5 meter uten å berøre det!

Aktivitet 5 - vanntilvent:

Eleven står på grunt vann og trekker pusten, dykker helt under vann, puster (bobler) ut luft gjennom nese og/eller munn, kommer opp og trekker pust, dykker ned og gjentar øvelsen tre ganger

Aktivitet 6 - dykke:

Eleven skal kunne kombinere det å hoppe fra bassengkant/brygge – dykke – orientere seg under vann – hente gjenstander til overflaten.

Aktivitet 7 - flyte:

Eleven skal kunne flyte på magen og på ryggen (helst med armene strukket foran hodet) i minst 15 sekunder på hver side.

Aktivitet 8 - gli:

Eleven skal kunne kombinere aktivitetene hoppe − flyte opp − innta linjeholdning på magen i vannflaten − gjøre krålbeinspark med armene strukket frem − dreie over på ryggen – gjøre beinspark i linjeholdning og puste.

Aktivitet 9 - fremdrift:

Eleven skal kunne stupe uti på dypt vann − svømme 12,5 m på magen − skifte retning − svømme 2−3 m mot startstedet − stoppe − flyte i 30 se- kunder − svømme på ryggen tilbake til utgangspunktet.

Aktivitet 10 - fremdrift:

Eleven skal kunne falle uti på dypt vann. Svøm 100 m på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene. Stopp og hvil (flyt på mage, rull over, flyt på rygg) samlet i tre minutter. Svøm deretter 100 m på rygg og ta seg opp på land.

Aktivitet 11 - svømming:

Ligg på magen med hodet nede i vannet. Hold pusten. Svøm fem meter kun gjennom å sculle med armene.

Aktivitet 12 - svømming:

Hopp/stup uti på dypt vann, svøm 50 m krål og 50 m bryst, dykk ned til bunnen og plukk opp en gjenstand. Svøm 50 m på rygg og 50 m på siden.

Aktivitet 13 - selvberging:

Bør utføres utendørs. Ha på jakke, skjorte, langbukse og sko. Hopp uti på dypt vann og hold hodet over vann. Svøm 25 m på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene. Stopp, trå vannet, scull, flyt og orientere seg, samlet i ett minutt. Svøm deretter 25 m på rygg/side og ta seg opp på land.

Aktivitet 14 - førstehjelp:

Demonstrer og hvordan gi en bevisstløs person frie luftveier og legg vedkommende i sideleie 

Aktivitet 15 - førstehjelp:

Rense et skrubbsår eller lite kutt og dekke dette til på en slik måte at plaster – forbinding fester seg og blir sittende på plass.

Aktivitet 16 - svømming:

Hopp/stup uti på dypt vann, svøm 100 m krål og 100 m bryst, dykk ned til bunnen og plukk opp en gjenstand. Hvil flytende i 1 minutt. Svøm 100 m på rygg og 100 m på siden.

Aktivitet 17 - svømming:

Kunne svømme en lengre distanse sammenhengende (for eksempel 500, 1000 eller 1500 meter) med varierte svømmeteknikker

Aktivitet 18 - livredderens slagord:

Ved en gitt situasjon, velge egnet redningsmetode og forklar valget

Aktivitet 19 - redning inne:

Utfør sammenhengende: Hopp/ stup uti, svøm 40 m på mage, dykk ned og plukk opp synkedukke fra bunn, ilandfør den 20 m, og gjennomfør direkte god hjerte- og lungeredning på øvelsesdukke.

Aktivitet 20 - redning ute:

Tilpasset de aktuelle forhold med skjorte og bukse (eller trøye og stillongs), utfør sammenhengende: Livrednings-hopp, svøm 20 m på mage, ilandfør en person 20 m ved bruk av forlenget arm. (Ved gjennomføring i kaldt vann, gå kontrollert uti og reduser distansene.)

Aktivitet 21 - livreddende førstehjelp:

Kunne gjenkjenne symptomer på og gi førstehjelp ved alvorlig nedkjøling, tilkalle hjelp og gjennomføre hele hjerte- og lungeredningsforløpet (HLR) på dukke (inkl. bruk av hjertestarter dersom det er tilgjengelig)

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!