Samfunnsfag - rettleiing til læreplan

Døme 8.-10. trinn: Rike og fattige land

Rike og fattige land kan vere eit sentralt tema i samfunnsfag på ungdomstrinnet. Temaet er eigna til å sjå fleire hovudområde i samanheng, og til å bruke dei opningane utforskaren gjev til varierte metodar og innfallsvinklar. 

Kort oppsummert

Opplæringa skal medverke til at elevane opparbeider seg kompetanse innanfor temaet fattig og rik ved å sjå på skilnader mellom land, levekår og samfunnsstrukturar. Elevane skal bruke statistisk materiell til å få kunnskap om variasjonar i levekår. Samstundes skal dei tileigne seg kompetanse i å lese og tolke statistikk slik at dei kan bruke statistikk som informasjonskjelde. Gjennom å utforske årsaker til skilnader mellom land skal elevane forstå kvifor nokre land er rike, og nokre land er fattige. Kunnskap om korleis kolonitida verka inn på fordelinga av fattige og rike land i dag, kan gje elevane eit breiare perspektiv på korleis historia påverkar notida. Dømet gjer det mogleg å tilpasse temaet til dei erfaringar og den bakgrunn den einskilde eleven har.

Operasjonalisering av kompetansemål

Framlegg til val av kompetansemål

I dette dømet er det valt å ta utgangspunkt i kompetansemål frå hovudområda geografi, historie og utforskaren. Andre kompetansemål kan også vere relevante. 

Geografi

  • kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling
  • samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid

Historie

  • gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonialisering

Utforskaren

  • bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar, og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon

Utforskaren - metodefridom og alternative val for tilpassa opplæring

Alternative vinklingar på temaet tilpassa elevgruppa kan ein få ved å velje andre kompetansemål frå utforskaren:

  • skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar (skriftleg produkt)
  • bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre (munnleg produkt)
  • skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar (rollespel/storyline)
  • Elevane kan òg vere med og velje kva for kompetansemål frå utforskaren dei vil/treng arbeide med

Kva inneber kompetansemåla

I framkant av opplæringa kan det vere nyttig for læraren å tenkje over

  • kva som ligg i kompetansemåla av kunnskapar og ferdigheiter
  • kva som er samanhengen mellom desse kunnskapane og ferdigheitene
  • korleis elevane kan få arbeidd med dei grunnleggjande ferdigheitene 
  • korleis desse kompetansemåla har samanheng med andre kompetansemål eleven har arbeidd med
  • korleis kompetansemåla opnar for variasjon og inkludering

Dei to valde kompetansemåla frå geografi gjev opning for at elevane kan sjå samanhengar mellom variasjonar i levekår og utvikling av og endringar i befolkningar. Kompetansemålet frå historie om kolonialisme kan medverke til å setje variasjonar i levekår inn i ein historisk kontekst. Kompetansemålet frå utforskaren gjer at kartlegging av variasjonar i levekår og samanlikning av befolkningsutvikling kan knytast til statistiske kjelder og det å kunne rekne i samfunnsfag. 

Grunnleggjande ferdigheiter

  • Når elevane innleiingsvis diskuterer påstandar om rike og fattige, gjev det høve til å arbeide med dei munnlege ferdigheitene.
  • Ved å søkje etter nettstader og vurdere om dei gjev relevant informasjon, kan elevane arbeide med lesing og digitale ferdigheiter. Dersom nettsidene inneheld statistisk informasjon, kan elevane bruke rekneferdigheita når dei vurderer relevansen av nettsidene.
  • Når elevane lærer å bruke digitale verktøy med statistisk informasjon, trener dei rekneferdigheitene og dei digitale ferdigheitene.
  • Diskusjon og refleksjon i grupper kan bidra til å utvikle dei munnlege ferdigheitene. Når dei saman lagar årsaks-/verknadskjeder for å organisere informasjonen, øver dei også opp skriftleg ferdigheit.
  • I arbeidet med å finne informasjon til si eiga samanlikning av land, vil elevane bruke det dei har lært tidlegare knytt til lesing, rekning og digitale ferdigheiter.
  • Avhengig av korleis elevane presenterer samanlikninga, arbeider elevane anten med dei munnlege ferdigheitene eller å kunne skrive i samfunnsfag eller båe ferdigheitene. 

Tilpassa opplæring

Også i arbeidet med grunnleggjande ferdigheiter er det godt mogleg å tilpasse opplæringa, til dømes ved å variere metode og innhald tilpassa den aktuelle elevgruppa. Elevane kan òg medverke til å velje kva for grunnleggjande ferdigheiter dei treng arbeide med.

Kompetansemåla gjev både kvar for seg og samla sett eit bilete av kva elevane skal kunne. For at elevane skal få ei forståing av kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei, kan læraren gje dei ein presentasjon av kompetansemåla og eventuelle læringsmål. 

Døme på moglege læringsmål

Læringsmål kan bidra til å gjere kompetansemål tydelegare for både lærarar og elevar. Samstundes er det viktig at utarbeidinga av læringsmål ikkje fører til at lærarar og elevar mister av syne den heilskaplege kompetansen som kompetansemåla uttrykkjer. Læringsmål kan bidra til å forklare vanskelege ord i kompetansemåla, eller presisere for lærarar og elevar kva dei skal trene på i dei ulike aktivitetane. Skal læringsmåla fungere for elevane, kan det vere nyttig for læraren å forsikre seg om at læringsmåla er meningsfulle for elevane, at språket er tilpassa elevgruppa, og at elevane forstår alle orda i læringsmåla.

Læringsmåla kan sjå slik ut, men dei kan tilpassast elevar og elevgrupper. 

Eg kan

  • finne relevant informasjon om levekåra i ulike land
  • forklare omgrepet statistisk indikator og gje døme på slike indikatorar
  • samanlikne levekåra i rike og fattige land ved å bruke statistiske indikatorar og ulike kjelder
  • forklare kvifor nokre land er fattige og nokre land er rike, og gje døme
  • drøfte tiltak for å minske skilnader mellom rike og fattige land
  • samanlikne storleik, struktur, vekst og endringar i befolkningar i ulike land
  • forklare omgrepa kolonialisme, imperialisme og avkolonialisering og gje døme på kva dette innebar
  • forklare korleis kolonitida og imperialisme påverkar land i dag
  • kartleggje og samanlikne forhold i ulike samfunn og drøfte funna

Kjenneteikn på måloppnåing

Sams forståing av kva som er kravd for å nå kompetansemåla på ulike nivå, kan synleggjere for elevane kvar dei er i læringa si, og kva dei skal strekkje seg etter. At både læraren og elevane veit kva som ligg til grunn for læraren sine vurderingar, kan gje auka forståing for og tryggleik i vurderingsarbeidet. Kjenneteikn på måloppnåing kan beskrive kjenneteikn ved kompetanse på ulike nivå og kan derfor bidra til felles forståing. Kor vidt og når det er formålstenleg å utarbeide kjenneteikn på måloppnåing, kan variere, mellom anna basert på ulike elevgrupper. Dersom kjenneteikn på måloppnåing  blir utarbeidde, skal dei ta utgangspunkt i kompetansemål og fokusere på det elevane meistrar. Elevane kan gjerne medverke til å utarbeide kjenneteikn på måloppnåing. 

Vi har utvikla rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for 10. trinn. Dei må konkretiserast og tilpassast lokalt, men kan saman med læreplanen stø læraren i standpunktvurderinga og gje inspirasjon til arbeidet med undervegsvurderinga. I dette dømet kan læraren velje nokre av dei nasjonale kjenneteikna som utgangspunkt for ein klassediskusjon om kjenneteikn for måloppnåing. Elevane kan i grupper diskutere kva dei utvalde nasjonale kjenneteikna kan innebere relatert til dei valde kompetansemåla. På bakgrunn av dette kan klassen i fellesskap utarbeide kjenneteikn på måloppnåing. 

Gjennomføring - Introduksjon til temaet

Tema fattig og rik er stadig ein del av mediebiletet, men ofte på ein forenkla måte utan at årsaker og samanhengar blir drøfta nærare. Dei fleste elevar har derfor forkunnskapar, oppfatningar og spørsmål om temaet. Desse kan tene som utgangspunkt for opplæringa.

Aktivisering av forkunnskapar kan gjerast på mange måtar, til dømes ved at elevane tek stilling til formulerte utsegner eller stereotypiar. Ei slik utsegn kan vere: Dei fattige kan takke seg sjølve for den situasjonen dei er i. Hadde dei arbeidd like hardt som oss i rike land, ville dei også hatt dei same levekåra! Elevane kan bruke eigne røynsler og det dei opplever gjennom mediebiletet, når dei diskuterer i klassen. På den måten kan dei oppleve at temaet er relevant for dei. Det kan då kome til syne oppfatningar som det vidare arbeidet med temaet kan bidra til å stadfeste eller avkrefte. 

Opplæring

Eit mål for opplæringa er elevane skal kunne kartleggje levekår i ulike delar av verda og bruke statistiske kjelder i arbeidet. Det finst fleire nettsider som kan vere relevante. Læraren kan vise korleis nettsidene kan brukast, slik at elevane ser potensialet som ligg i nettsidene. Ein viktig del av opplæringa kan vere å synleggjere kva som er relevante indikatorar, og korleis desse kan brukast til å samanlikne levekåra i ulike land. For å bruke det dei har lært i praksis, kan elevane ta utgangspunkt i spørsmål som dei skal utforske ved hjelp av nettsidene. Spørsmåla kan gje overraskande svar og derfor bidra til refleksjon. Døme på spørsmål:

  • Kor stor er barnedødstalet i Angola?
  • Kor stor del av dei vaksne i Botswana lever med HIV/AIDS?
  • Kor mange døyr av HIV/AIDS i Sør-Afrika kvart år?
  • Kor mange barn får kvar kvinne i Niger i gjennomsnitt?
  • Kor stor er arbeidsløysa i Zimbabwe?
  • I kva for eit land har befolkninga lågast forventa levealder? Kor lenge lever ein i dette landet?
  • Kva tyder BNP og HDI?

Når elevane utforskar nettstadene, kan dei òg ta utgangspunkt i tema som dei finn engasjerande og interessante. Disse og andre temaer er behandla i ulike læreverk og på Norsk Digital læringsarena (NDLA).  

Når elevane har funne svar på spørsmåla, kan dei tolke dei i plenum eller i grupper.

  • Kva seier det høge barnedødstalet i Angola om levekåra i landet?
  • Korleis påverkar AIDS-epidemien levekåra i Botswana?
  • Kan forventa levealder seie noko om levekåra i eit land?
  • Kva for andre indikatorar kan seie noko om levekår i eit land?
  • Kvifor er levekåra så ulike?

Her behandlar vi sentrale element innanfor temaet, og elevane kan utfordrast til å utforske og reflektere over kvifor levekåra i ulike land er som dei er. 

Ein historisk gjennomgang kan gje elevane meir kunnskap om årsaker til skilnader i levekår mellom land. Gjennomgangen kan ta utgangspunkt i kompetansemålet gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonialisering. Kor omfattande ein gjer den historiske gjennomgangen, kan avhenge av i kva grad elevane har lært om dette tidlegare. Det er kompetansemål etter 7. trinn som inneber at elevane har lært om oppdagingsreisene europearane gjorde, og gjennomgangen kan derfor ta utgangspunkt i dette. Etter gjennomgangen kan elevane reflektere rundt følgjene av kolonitida og avkolonialiseringa, til dømes ved å lage ei liste over konsekvensar for ulike land. Deretter kan dei arbeide saman i små grupper og lage årsaks-/verknadskjeder. 

Innføringa i bruk av nettsider og den historiske gjennomgangen skal gje elevane reiskapar til å utføre ei sjølvstendig samanlikning av levekåra i ulike land. Elevane kan få i oppgåve å velje seg eitt rikt og eitt fattig land og arbeide individuelt med temaet opp mot dei formulerte læringsmåla. Ved å setje av god tid til denne oppgåva kan elevane få høve til å gå meir i djupna på temaet fattig og rik. Formålet med oppgåva er at elevane skal opparbeide seg, bruke og vise kompetansen som ligg i dei aktuelle kompetansemåla. Om arbeidet skal munne ut i ein fagtekst, ein munnleg presentasjon eller eit rollespel, kan avhenge av kva kompetansemål frå utforskaren opplæringa tek utgangspunkt i (sjå tekstboks under framlegg til val av kompetansemål). 

Tilpassa opplæring - valalternativ

Samanlikningsoppgåva kan tilpassast elevgruppa og enkeltelevar, til dømes ved at læraren definerer kva for land elevane skal samanlikne, eller ved at elevane arbeider parvis eller i grupper. Her kan òg interessene til elevane danne utgangspunkt for val av land.

Læringsmåla kan fordelast på ulike aktivitetar, dersom dette høver best for den aktuelle elevgruppa. Til dømes kan den individuelle oppgåva vere å forklare omgrepet statistisk indikator og å samanlikne levekår og befolkning i to land. Å forklare kvifor nokre land er fattige og nokre er rike, og å drøfte tiltak for å minske skilnadene kan vere tema for ein felles diskusjon.  

Eventuelt kan grupper av elevar sjå på ulike læringsmål. Læraren kan på den måten tilpasse vanskegraden på oppgåva til dei ulike gruppene. Elevane kan presentere oppgåva for kvarandre i par eller i større grupper for å dele kunnskap.

Undervegsvurdering

Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga til å få innsikt i kvar elevane er i læringsprosessen, og korleis elevane kan hjelpast vidare. Gjennom tilbakemeldingane kan læraren rettleie elevane inn på riktig spor og gje dei utfordringar og tilbakemeldingar som er tilpassa deira nivå. Fokuserer dei på viktige indikatorar? Tolkar dei informasjonen riktig? I tillegg kan det vere nyttig å gje eleven tips og råd om nettsider og andre kjelder som kan vere relevante. 

Kamerat- og eigenvurdering

Elevane kan vurdere sitt eige utkast med utgangspunkt i kjenneteikna på måloppnåing. Eit anna alternativ er at elevane vurderer utkasta frå kvarandre ut frå dei same kjenneteikna. Gjennom kameratvurdering kan eleven både få konkrete tilbakemeldingar på eige arbeid og få inspirasjon av å sjå andre sine utkast.

Oppsummering av temaet

Arbeidet med temaet kan avsluttast med ein fagsamtale. Fagsamtalane kan vere mellom lærar og elev eller mellom elevar. Her kan ein tilpassa fagsamtalen til den einskilde eleven. I fagsamtalen kan elevane til dømes drøfte tiltak for å minske skilnader mellom rike og fattige land. I framkant kan det vere formålstenleg å gje elevane nokre refleksjonsspørsmål slik at samtalen blir meir spissa, og slik at elevane veit kva som er forventa av dei.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!