Samfunnsfag - rettleiing til læreplan

3 Refleksjonsspørsmål og praktiske døme

Som støtte til å ta i bruk læreplanen i samfunnsfag er det formulert spørsmål som kan bidra til refleksjon, og praktiske døme på opplæring knytte til refleksjonsspørsmåla. Ingen av døma er dekkjande for læreplanen, men er meint å vise korleis læreplanen kan takast i bruk i opplæringa. Tilpassa opplæring er eit gjennomgåande tema i døma ved at framlegg til alternative tilnærmingar og refleksjonsspørsmål blir presenterte undervegs. 

Både refleksjonsspørsmåla og døma viser korleis ein kan sjå utforskaren i samanheng med andre hovudområde, og korleis du og elevane kan jobbe systematisk med grunnleggjande ferdigheiter i opplæringa. Dei forkunnskapar og den førforståing elevane har, og korleis læraren kan tenkje val og operasjonalisering av kompetansemål, er viktige element. Døma og refleksjonsspørsmåla synleggjer også korleis opplæringa og vurderinga kan stø opp under kvarandre og elevane si læring. 

Spørsmål til refleksjon

Desse refleksjonsspørsmåla kan vere til hjelp når du skal ta i bruk den reviderte læreplanen i samfunnsfag.

 

TEMA

REFLEKSJONSSPØRSMÅL

Operasjonalisering av kompetansemål

Framlegg til val av kompetansemål 

Kompetansemåla seier kva for kompetanse elevane skal ha etter enda opplæring. Nokre gonger kan det vere nyttig å sjå kompetansemål frå fleire hovudområde i samanheng, andre gonger er det mest formålstenleg berre å arbeide med eitt eller fleire kompetansemål frå same hovudområde.

  • Kva for kompetansemål kan ein sjå i samanheng og eventuelt gruppere i tema?
  • Kva for kompetansemål frå utforskaren er det aktuelt å trekkje inn?
  • Kan generell del og formålsomtalen bidra til å utdjupe dei valde kompetansemåla?
  • På kva for eit trinn og når på året er det formålstenleg å arbeide med desse kompetansemåla?

Kva inneber kompetansemåla? 

Kompetansemåla består ofte av både kunnskapar og ferdigheiter som saman utgjer den kompetansen elevane skal oppnå. Dei grunnleggjande ferdigheitene er ein viktig del av den heilskaplege kompetansen som er uttrykt i kompetansemåla. 

  • Kva for kunnskapar og ferdigheiter består kompetansemåla av, og korleis heng dei saman?
  • Kva for nøkkelord i kompetansemåla må avklarast, og korleis sikrar eg at elevane og eg har same forståing av nøkkelorda?
  • Kva for grunnleggjande ferdigheiter krev kompetansemåla at vi arbeider med?

Læringsmål 

Elevane har rett til å bli kjende med måla for opplæringa, og kan få auka læringsutbyte dersom dei forstår kva dei skal lære. Læringsmål kan bidra til å gjere innhaldet i kompetansemåla meir forståeleg. Læringsmåla kan vere for ein time, ein periode eller eit tema.

 

  • Korleis sikre at elevane forstår kva dei skal lære?
  • Kva for kompetansemål bør delast opp for å bli tydelegare, og kva for nokre er tydelege nok i seg sjølv?
  • Korleis sikre at vi ikkje mister av syne den heilskaplege kompetansen som kompetansemålet uttrykkjer?
  • Korleis involvere elevane i arbeidet med å utarbeide læringsmål?

Kjenneteikn på måloppnåing[1] 

Kjenneteikn på måloppnåing er kvalitetsbeskriving av kva som er forventa av prestasjonen/produktet til eleven. Dei kan stø læraren og elevane i vurderingsarbeidet, og gjere det enklare for elevane å vurdere og eventuelt justere eige læringsarbeid undervegs.

  • Er det formålstenleg å utarbeide kjenneteikn på måloppnåing?
  • Er det tydeleg samanheng mellom kompetansemål og kjenneteikn?
  • Er det naudsynt med nivådelte kjenneteikn, eller held det med kjenneteikn på høgaste nivå?
  • Korleis involvere elevane i prosessen med å utvikle kjenneteikn?
  • Korleis kan elevane arbeide med kjenneteikna undervegs i opplæringa?

 

Gjennomføring av opplæringa

Introduksjon til tema 

Elevane har gjennom eigne røynsler utvikla oppfatningar om samfunnet og verda. Læraren kan brukte dette som utgangspunkt for opplæringa for å fremje tilpassa opplæring og for å utfordre førestillingane eleven har sjølv.

  • Korleis kan eg få tak i den førforståinga elevane har?
  • Korleis kan eg få elevane medvitne om eiga førforståing?
  • Har elevane lært noko om dette temaet tidlegare som det er naturleg å ta utgangspunkt i?
  • Er dette eit tema som er mykje oppe i media?
  • Kva slags personlege røynsler kan elevane tenkjast å ha?

Opplæring 

Opplæringa skal ta utgangspunkt i kompetansemåla i læreplanen, og vere tilpassa den einskilde eleven og elevgruppa som heilskap. Dei fleste elevar skal i utgangspunktet kunne nå kompetansemåla, men med ulik grad av måloppnåing. 

  • Kva slags aktivitetar kan bidra til at elevane utviklar ynskt kompetanse?
  • Kva slags tilpassingar bør gjerast ut frå elevgruppa og einskildelevar?
  • Kva slags justeringar må gjerast undervegs for å fremje læring?
  • Korleis sikre at elevane får høve til å vise kompetansen sin?

Undervegsvurdering 

Undervegsvurderinga kan både bidra til å hjelpe eleven vidare i læringsprosessen og vere ein reiskap for læraren til å planleggje den vidare opplæringa. Formålet er åfremje læring, utvikle elevens kompetanse og gje grunnlag for tilpassa opplæring. 

  • Korleis differensiere eller variere undervegsvurderinga for å tilpasse ho betre til alle elevane i klassen?
  • Korleis bruke undervegsvurdering til å vite kor langt elevane er komne i læringsprosessen?
  • Korleis bruke undervegsvurderinga i den vidare opplæringa?
  • Forstår elevane tilbakemeldingar dei får undervegs, og vil desse tilbakemeldingane hjelpe elevane i det vidare arbeidet deira?
  • Korleis kan elevane få høve til vurdere eige arbeid / eigen prestasjon?

Dei praktiske døma tek utgangspunkt i desse refleksjonsspørsmåla.

Praktiske døme

Dei fem praktiske døma er baserte på kompetansemål for barnetrinnet (1.-4. trinn), mellomtrinnet (5.-7. trinn), ungdomstrinnet (8.-10. trinn) og for vidaregåande opplæring. Eitt av døma for vidaregåande opplæring fokuserer spesielt på å synleggjere korleis læreplanen i samfunnsfag kan sjåast i samanheng med læreplanar for ulike programfag. Døma er ikkje heildekkjande for læreplanane, og dei skal berre synleggjere moglege tilnærmingar til bruk av læreplanen.

 


[1] Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for 10. trinn for læreplanen i samfunnsfag. Kjenneteikna er tilgjengelege på udir.no.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!