Veiledning til læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid

Eksempel 2: Argumenterende skriving - innlegg om et aktuelt emne

Vg1 / Vg1 og Vg2 yrkesfag

For elever med kort botid er det viktig at skriving er knyttet til emner de har et forhold til og kan engasjere seg i, og at skrivingen modelleres på forhånd. I dette opplegget skal elevene skrive et enkelt innlegg der de argumenterer for sitt syn på et aktuelt emne og begrunner synspunktene sine. 

Opplegget skal gi elevene forståelse for hva det vil si å argumentere, hvordan argumenterende tekster er bygd opp, og hvordan språket kan brukes som et aktivt virkemiddel. Elevene skriver på bakgrunn av arbeid med innhold, form og språk i relevante eksempeltekster.

Kompetansemål det blir arbeidet med

Kompetansemålene i dette opplegget er hentet fra hovedområdet Skriftlig kommunikasjon.

Eleven skal kunne

  • finne hovedsyn og forklare noen trekk ved argumentasjonen i egnede sakprosatekster
  • skrive enkle argumenterende tekster med begrunnede synspunkter
  • uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og til en viss grad mestre sentrale regler innenfor ortografi, formverk og setningsbygning
Forslag til læringsmål

Læringsmålene kan utformes slik for å tydeliggjøre for elevene hva de skal gjøre, og hva som forventes av dem:

Eleven kan

  • finne hovedsyn i en argumenterende tekst, og argumenter avsenderen bruker for å underbygge synet sitt
  • nærlese enkle egnede tekster og forklare ord og uttrykk i dem
  • vise hvordan valg av ord kan fungere som virkemidler i en argumenterende tekst
  • ta stilling til en aktuell problemstilling og skrive innlegg med argumenter for og/eller imot
Grunnleggende ferdigheter

I dette opplegget skal elevene arbeide med grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. De skal lese argumenterende tekster og bruke dem som modelltekster for egen skriving. De grunnleggende ferdighetene i skriving kommer til uttrykk i arbeidet med å planlegge, utforme og justere egen argumenterende tekst. For elevgruppa med kort botid er det særlig viktig å arbeide med ordforråd og forståelse av språklige nyanser.

Undervisningsopplegg

Opplegget har tre faser: 1 Førlesingsfase med samtale om emnet. 2 Tekstlesing og oppgaveløsing. 3 Individuell skriving

HvaHvordan
Førlesingsfase

Som førlesingsstrategi kan læreren ha en klassesamtale om emnet elevene skal jobbe med, i dette tilfellet bruken av nett og mobil.

Hvordan bruker elevene selv nett og mobil? Hvilke fordeler og ulemper ser de ved å bruke mobilen?

Målet med samtalen er å forberede elevene på teksten de skal arbeide med, og å gi læreren informasjon om elevenes forkunnskaper om emnet.

Lesing og oppgaveløsing

Elevene får utdelt teksten Trygg på nett og mobil og oppgavene som er laget til den (se vedlegg 1 og 2).

Oppgavene skal bevisstgjøre elevene på sammenhengen mellom hovedsyn og argumenter i en tekst, og hvordan språk kan brukes som virkemiddel for å påvirke.

Elevene leser teksten og arbeider med oppgavene 1 til 5 individuelt eller i mindre grupper. Deretter kan læreren og elevene gå gjennom svarene sammen, og noen av dem kan skrives på tavla.

Oppgave 6 til 8 kan elevene drøfte i fellesskap. 

Forberedelse til skriving

I denne fasen skal elevene forberede seg til å svare på oppfordringen som står til slutt i teksten Trygg på nett og mobil: Skriv et innlegg der du uttrykker «meninger om gleder og sorger i livet på nett».

For å få synspunkter, ideer og modeller til skrivingen kan elevene bruke flere kilder og tekster, for eksempel filmen Marius på dubestemmer.no.

På denne nettsiden finnes det også mye annet aktuelt stoff, blant annet et innlegg med tittelen «Jeg orker ikke mer» under overskriften «Seriøst?!». Teksten «Norge verst i nettmobbing» (vedlegg 3) kan også gi elevene momenter til skrivingen. 

På bakgrunn av eksempeltekstene kan læreren drøfte med elevene hvordan de kan utforme innlegget sitt på en måte som når fram til leserne. Hvordan kan innledningen fange oppmerksomheten til leseren? Hvordan kan eleven få fram hovedsynet sitt, og hvordan kan argumentene bygge opp under dette synet? Hvordan kan språket brukes aktivt som virkemiddel for å påvirke leseren?  

Skriving

Elevene skal nå skrive sitt eget innlegg. De kan skrive individuelt eller i par, men bør i begge tilfeller samarbeide med en medelev om å gi konstruktive tilbakemeldinger til hverandre underveis i prosessen.

Tilbakemeldingen kan ta utgangspunkt i kjennetegnene på høy måloppnåelse og bidra til at de justerer tekstene sine før de ferdigstiller dem. Tekstene leveres inn til slutt og vurderes av læreren. 

Vedlegg 1

Oppgaver til teksten "Trygg på nett og mobil"

Vedlegg 2

Trygg på nett og mobil

Vedlegg 3

Norge verst i nettmobbing

Underveisvurdering

I dette eksempelet er det bare det innleverte leserinnlegget som skal vurderes med karakter. For å konkretisere hva som karakteriserer en god argumenterende tekst, kan det være hensiktsmessig å utarbeide kjennetegn på høy måloppnåelse. Kjennetegnene kan utformes punktvis eller som en sammenhengende tekst.  De kan brukes av elevene underveis i arbeidet med teksten, og som grunnlag for evaluering av det ferdige produktet.

Enkle, punktvise kjennetegn kan utformes slik:

  • Teksten har en fengende overskrift som gir lyst til å lese videre
  • Innledningen orienterer kort om hva saken dreier seg om
  • Hoveddelen presenterer minst tre argumenter som støtter opp under hovedsynet i teksten
  • Avslutningen gir tydelig uttrykk for avsenderens hovedsyn
  • Teksten inneholder noen språklige virkemidler
  • Ordforrådet i teksten er funksjonelt, og språket følger til en viss grad sentrale regler innenfor ortografi, formverk og setningsbygning.
Utdypende kommentarer

Dette opplegget kan brukes både i egne norskgrupper og i klasser der elevene, som følger læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid, går sammen med elevene som følger den ordinære læreplanen i norsk. Alle kan ta utgangspunkt i de samme tekstene, men det bør utarbeides litt ulike oppgaver for de ulike elevene. De fleste oppgavene kan likevel de fleste ha nytte av å arbeide med, og særlig de muntlige oppgavene kan brukes i en sammenholdt klasse. 

Dersom du som lærer velger å la elevene som følger læreplanene i norsk for språklige minoriteter med kort botid,  arbeide med disse oppgavene, mens resten av klassen arbeider med noe annet, er det viktig at du følger opp de muntlige oppgavene. God språklæring forutsetter både skriftlig og muntlig aktivitet.

For elever som ikke har arbeidet med argumenterende tekster før, kan det være nødvendig å utvide førlesefasen med en grunnleggende drøfting av hva et argument er. Momenter til drøfting kan være:

  • Hva er forskjellen mellom fakta og egen mening?
  • Hvorfor og hvordan bruker vi argumenter?
  • Hva er forskjellen mellom gode og dårlige argumenter?
Progresjon

Oppgave 1 og oppgave 4 til 8 og skriveoppgaven kan bidra til å gi elevene grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som er viktig å ha med seg når de senere skal arbeide med retorikkmålene på Vg2 og Vg3.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!