Veiledning til læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid

Eksempel 5: Bruke kunnskap om retorikk til å forklare argumentasjonen og bruke kunnskapen i muntlig kommunikasjon

Vg3

Læreplanen i norsk legger vekt på at elevene skal forstå hvordan språket kan brukes for å påvirke andre. For elever med kort botid i Norge er det viktig å bli bevisst på hvordan de som mottakere kan bli påvirket av måten et budskap formidles på, og hvordan de selv kan formulere seg for å påvirke andre. I mange kommunikasjonssituasjoner kan det være viktig å gjenkjenne og anvende de retoriske appellformene. 

I dette opplegget skal elevene finne fram til informasjon som er eksplisitt og implisitt uttrykt i egnede tekster, gjenkjenne retoriske appellformer, forklare hvordan de brukes i ulike sammenhenger, og bruke retoriske appellformer i et forberedt innlegg om et gitt emne.

 

Kompetansemål det blir arbeidet med

Kompetansemålene er hentet fra hovedområdene Muntlig kommunikasjon og Språk, litteratur og kultur.

Eleven skal kunne

  • gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på
  • forklare argumentasjonen i egnede sakprosatekster ved å bruke kunnskap fra retorikken
  • bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner
Forslag til læringsmål:

Læringsmålene til opplegget kan konkretisere hva som ligger i «å bruke kunnskap fra retorikken» og å «bruke kunnskap om retoriske appellformer». Elevene må både kunne forklare hvordan andre bruker appellformene og bruke dem selv. De skal også få forståelse for ironi som virkemiddel. For å nå målene er det viktig å integrere arbeid med ordforråd og ordforståelse. Læreren kan formulere «jeg kan-utsagn» for å tydeliggjøre for elevene hva som forventes av dem når de er ferdige med opplegget.

Jeg kan

  • gjenkjenne de retoriske appellformene etos, logos og patos, og forklare hvordan de blir brukt i egnede skriftlige tekster og taler
  • se hvordan ironi kan brukes i argumentasjon
  • benytte retoriske appellformer når jeg argumenterer for en sak
  • bruke et ordforråd som er tilpasset appellform, tema og situasjon
Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter, lesing og skriving er i fokus i dette opplegget. Muntlige ferdigheter innebærer både lytte- og taleferdigheter. Elevene skal lytte etter hvordan en taler bruker de retoriske appellformene for å nå fram med budskapet sitt, og de skal arbeide med å skille mellom meninger og fakta og følelser og fornuft.  Elevene skal også forklare og vurdere sammenhengen mellom form og innhold i egnede tekster. De skal videre trene på å bruke retoriske virkemidler når de argumenterer, og de skal være bevisst på kommunikasjonssituasjonen både når de skriver en meningsytring og når de framfører den muntlig. 

Undervisningsopplegg

Opplegget består av tre faser. Den første fasen brukes til å aktivisere det elevene kan fra før om de tre retoriske appellformene. I fase to arbeider elevene med retoriske appellformer i den første teksten, og i fase tre leser og arbeider de med en ny tekst der ironi er et sentralt virkemiddel. Til slutt lager elevene et svar til den siste teksten de har lest. I svaret skal de bruke kunnskap om retoriske appellformer og argumentere for eller imot det forfatteren mener. 

HvaHvordan
Innledende fase – aktivering av kunnskap

Læreren og elevene repeterer kort de retoriske appellformene etos, logos og patos, som elevene skal kjenne til fra tidligere. Læreren lager tre kolonner på tavla, en for hver av de tre appellformene, og presenterer tre situasjoner. I den ene kan målet være å overtale en venn til å bli med på et kjøpesenter i skoletiden, i den andre kan en 18-åring prøve å forklare foreldrene hvorfor han eller hun har fått dårlig karakter på en prøve, og i den tredje kan en ungdom prøve å overbevise en butikkeier om at han eller hun er den rette for en lørdagsjobb.  

Gruppa diskuterer hvilken appellform de ville ha satset mest på i de ulike sitasjonene, og hvordan de ville ha formulert seg for å få det som de ville. Læreren noterer innspillene fra elevene i de ulike kolonnene på tavla, og bruker gjerne ulike farger for de ulike appellformene. 

Til slutt kan elevene sette seg i grupper og diskutere hvilken appellform de ville satse mest på i andre dagligdagse eller mer offisielle situasjoner.  Læreren kan lage en liste eller la elevene finne på situasjoner selv. Svarene fra de ulike gruppene skrives på tavla, og klassen diskuterer i plenum. 

Lytting og arbeid med tekst

I dette opplegget er kong Haralds nyttårstale fra 2010 valgt som første tekst. Som innledning kan læreren snakke om kongehusets rolle i det norske samfunnet, og den funksjonen kongens nyttårstale er ment å ha. 

Læreren spiller av talen (http://www.kongehuset.no/videokategori.html?tid=113450&sek=74266 ). Elevene blir bedt om å skrive stikkord om innholdet i talen og noen viktige retoriske virkemidler kongen bruker. Etterpå samtaler læreren og elevene om det elevene har funnet ut. Dette vil gi verdifull informasjon om hvor mye eleven oppfatter av muntlig tale. Etter samtalen får elevene utlevert en utskrift av talen (http://www.uib.no/infomedia/39673/virksomme-ord ) før den spilles på nytt. Mens de hører på, streker de under ord de ikke forstår i teksten. 

Deretter jobber gruppa med teksten bit for bit, og vanskelige ord skrives på tavla. Læreren og klassen finner sammen forklaringer på ordene. 

Elevene setter seg så i grupper og finner fram til eksempler på hvordan kongen bruker de retoriske appellformene etos, logos og patos. De kan gjerne markere tekstelementene med ulike farger der de ulike appellformene samsvarer med de fargene som ble brukt på tavla. Deretter oppsummerer klassen hvilke virkemidler som er brukt, og hvilken virkning de har. Til slutt kan klassen diskutere sammenhengen mellom kommunikasjonssituasjonen og virkemidlene som er brukt.  

Nærlesing av tekst og arbeid med oppgaver

Elevene får utdelt teksten «En genial idé» av Ingebrigt Steen Jensen med tilhørende oppgaver (se vedlegg). Elevene leser gjennom den og svarer individuelt på noen ordforklaringsoppgaver skriftlig. Deretter gjennomgår de svarene muntlig. Så jobber elevene i grupper med resten av oppgavene, og svarene oppsummeres i klassen. 

Individuelt arbeid med tilsvar og debatt

Til slutt skal elevene gi et tilsvar til teksten til Ingebrigt Steen Jensen. I svaret skal de argumentere for eller imot synspunktene hans, og de skal bruke kunnskapene sine om retoriske appellformer når de utformer svaret sitt. Minst et par svar der elevene sier seg enig med Steen Jensen, og et par som sier han imot, bør framføres muntlig i klassen. 

Deretter åpnes det for debatt. I den kan elevene støtte seg til de argumentene de har skrevet ned. Elevene bør lage et fullstendig skriftlig manus, som kan leveres inn og vurderes.  

Vedlegg 1

En genial idé

Vedlegg 2

Oppgaver til «En genial idé» av Ingebrigt Steen Jensen

Vurdering

Læreren må følge både det individuelle arbeidet og arbeidet i grupper tett, og hele veien gi læringsstøttende tilbakemeldinger. Når elevene skal utforme tilsvaret sitt, kan tilbakemeldingen ha form av ledende spørsmål som disse: Hvem vil du overbevise med svaret ditt? Hvilke(n) appellform(er) mener du det er mest effektivt å legge vekt på for å overbevise mottakerne? Vil du lettest nå fram ved å legge vekt på fornuft eller følelser? Er det noen sammenheng mellom ordvalg, virkemidler og appellform i tilsvaret ditt?

Den muntlige framføringen i siste fase av opplegget kan vurderes med karakter. I vurderingen av den muntlige presentasjonen kan læreren legge vekt på elevenes evne til å bruke kunnskap om retoriske appellformer og tilpasse innhold og språk til situasjonen. For å vise høy måloppnåelse må en elev i tillegg uttrykke seg med god uttale og flyt og med et variert ordforråd.

Også elevenes skriftlige manus kan vurderes dersom det leveres inn. Da kan det være hensiktsmessig å sette opp noen kjennetegn på hvordan et godt manus bør være:

  • Teksten er tilpasset formål, innhold og mottaker
  • Teksten har klar struktur og god språkføring
  • Ordforrådet er tilpasset kommunikasjonssituasjonen
  • Språket følger sentrale regler i formverk og ortografi
Utfyllende kommentarer

Dersom du som lærer velger å la elevene som følger læreplanene i norsk for språklige minoriteter med kort botid, arbeide med disse oppgavene mens resten av klassen arbeider med noe annet, er det viktig at også de muntlige oppgavene blir fulgt opp på en god måte. God språklæring forutsetter både skriftlig og muntlig aktivitet.

Dersom den innledende fasen viser at kunnskapsgrunnlaget om retorikk er mangelfullt, kan elevene jobbe muntlig med rollekort før de går løs på tekstene i dette opplegget. Bruk av rollekort kan øke forståelsen for og oppøve ferdigheten i å bruke de retoriske appellformene. Ideer til opplegg og tanker om rollekort som metode finnes her: http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20%28UDE%29/Internett%20%28UDE%29/PED/VFL/8c-Muntlige%20aktiviteter.pdf

 Progresjon

Opplegget bygger på retorikkmålene på Vg2 og Vg3. Det kan være nyttig å gå gjennom et slikt opplegg før elevene skal framføre et litterært program eller en muntlig presentasjon knyttet til fordypningsoppgaven på Vg3. Det vil gi elevene trening i å forberede muntlige framføringer og tilpasse innhold og språk til en gitt situasjon. I tillegg vil det gi innsikt og øvelse i hvordan retoriske appellformer kan brukes i muntlige presentasjoner.

 

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!