Veiledning til læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid

Eksempel 1: Muntlig argumentasjon - debatt om sak i nyhetene

Vg1

For elever med kort botid i Norge er det viktig å kunne kommunisere og uttrykke egne meninger på norsk. Dette undervisningsopplegget er ment å gi elevene med kort botid øvelse i å argumentere. Muntlig argumentasjon får de bruk for i skolen og i arbeids- og samfunnsliv senere i livet. I tillegg gir opplegget opplæring i grunnleggende regler for muntlig samhandling. Elevene skal samle argumenter og motargumenter til aktuelle saker og framføre argumentene sine muntlig i en debatt.
Kompetansemål det blir arbeidet med

Kompetansemålene i dette opplegget er hentet fra hovedområdet Muntlig kommunikasjon.

Eleven skal kunne

  • lytte til og vise åpenhet overfor andres argumentasjon og bruke saklige argumenter i diskusjoner
  • prøve ut ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner
  • samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening
Forslag til læringsmål:

Læringsmålene kan utformes slik for å bygge opp en forståelse av hva det vil si å argumentere, og hvilke virkemidler som kan brukes i en debatt. Læreren kan formulere «jeg kan-utsagn» for å tydeliggjøre for elevene hva som forventes av dem når de er ferdige med opplegget.

Jeg kan

  • gjenkjenne og skille mellom argumenter som spiller på følelser, og argumenter som bygger på fornuft
  • uttrykke egne meninger om en sak
  • følge reglene for god møteskikk
  • bruke et ordforråd som er tilpasset tema og situasjon
Grunnleggende ferdigheter

Elevene øver først og fremst opp de muntlige ferdighetene i dette opplegget. Muntlige ferdigheter innebærer både lytte- og taleferdigheter. Elevene skal lytte etter relevant informasjon og skille mellom meninger og fakta. De skal trene på å argumentere for synspunktene sine og være bevisst på sin rolle i debatten. De skal også øve på å bruke relevante ord og vendinger i muntlig argumentasjon.

Undervisningsopplegg

Opplegget består av tre faser. I den innledende fasen drøfter læreren og elevene hva det vil si å debattere. I samarbeid med læreren finner elevene fram til aktuelle saker de selv kan debattere, og forbereder seg til en debatt. Fase to består av selve debatten, og fase tre er etterarbeid, hvor elevene og læreren sammen evaluerer debatten.

HvaHvordan
Innledende fase     Forberedelse

Som innledning kan læreren vise hvordan Brødrene Dal parodierte en debatt på NRK http://www.youtube.com/watch?v=cRjfYu1Jpos

Deretter kan læreren og elevene drøfte hva en debatt er, og hvordan kommunikasjonen foregår i debatter (møteledelse, innlegg, replikk, avstemning, osv.). Hva er god møteskikk? Hvordan bryter deltakerne i denne parodien reglene?

Læreren kan så vise klipp fra noen enkle autentiske debatter som gruppa ser sammen, f.eks. fra NRK.

Første gangs gjennomsyn

Be elevene om å velge seg ut en av debattantene og notere seg hvilket syn vedkommende har på saken, og hvilke argumenter han eller hun bruker for å underbygge synet sitt. Er dette argumenter som bygger på fornuft eller på følelser?

Oppsummer i klassen etterpå og grupper argumentene på tavla.

Andre gangs gjennomsyn

Be elevene være oppmerksomme på hvordan deltakerne ordlegger seg. Hvilke ord og uttrykk bruker de når de fremmer synspunkter eller sier seg ening eller uenig i andres syn? Elevene kan notere fritt eller krysse av på en liste læreren deler ut på forhånd. (Vedlegg 1)

Læreren og elevene velger så ut en nyhetssak som det er lett å ha meninger om, både for og imot. Deretter deles gruppa i to eller fire. Halvparten av elevgruppa får i oppdrag å være enig i en sak og samle argumenter, den andre å være uenig i den samme saken. Elevene skal både finne argumenter som bygger på fornuft, og argumenter som spiller på følelser. De bør bruke ord og uttrykk fra listen når de forbereder seg til debatten.

To av elevene velges ut til ordstyrere, og de forbereder en introduksjon og spørsmål de kan stille når de leder debatten. Ordstyrerne må også sette seg godt inn i sakene gjennom flere kilder.

Gjennomføring Gruppa organiserer bord og stoler på en hensiktsmessig måte. Debatten gjennomføres og evalueres i etterkant. Læreren tar notater fra debatten eller filmer den.
Etterarbeid I etterarbeidet må gruppa gå gjennom debatten. Dersom det er tatt opp film, kan man ta utgangspunkt i hele eller deler av den. Læreren kan stille spørsmål som disse: Hvor enkelt var det å argumentere for synspunktet? Var det enklest å nå fram med argumenter som bygde på fornuft eller som spilte på følelser? Hvilke språklige uttrykk brukte deltakerne i debatten?
Vedlegg 1

Ord og uttrykk: Å uttrykke en egen mening

Underveisvurdering

I dette undervisningsopplegget ligger vurderingen i etterarbeidet, og elevene bør både vurdere sin egen innsats i debatten, og eventuelt få tilbakemelding fra medelevene og læreren. Egenvurderingen kan ta utgangspunkt i læringsmålene. Prestasjonene til elevene bør ikke vurderes med karakter.

Kommentarer

Dersom elevene velger en internasjonal sak som er oppe i media, åpner det for at de kan lese om saken i ulike medier, f.eks. i nettaviser på ulike språk.

Dersom elevene får bruke kilder på morsmålet sitt, kan det gjøre det enklere å finne fram stoff. I en sammenholdt klasse vil det også synliggjøre ressurser og kunnskaper elevene med et annet morsmål enn norsk har.

Dersom elevene har svært mangelfulle norskkunnskaper, bør man ta utgangspunkt i enkle, dagligdagse emner som har relevans for elevene. Elevene kan for eksempel diskutere emner som lekser eller regler som skolen har. Læreren kan også lage enklere øvelser der en person får i oppgave å overbevise en annen om f.eks. å bli med på kino eller få utsatt en prøve. I slike opplegg kan elevene få utdelt rollekort der de kan gå inn i ulike roller i situasjonen.

I læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid, kommer retorikk inn som mål under muntlig og skriftlig kommunikasjon først på Vg2, men dersom elevgruppen har et relativt godt språklig og faglig grunnlag på Vg1, kan læreren introdusere begrepene logos og patos og knytte dem opp mot elevenes argumenter i dette opplegget. 

Progresjon

Dette undervisningsopplegget forbereder elevene på lytte- og talemålene de skal nå på Vg2 og Vg3, og det kan gi dem grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som er viktige å ha når de senere skal arbeide med retorikkmålene på Vg2 og Vg3.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!