Eksempel 9: Skrive sammensatt tekst med yrkesfaglig innhold

Vg1/Vg2 yrkesfag 

Mange kompetansemål i norskfaget på Vg1/Vg2 åpner opp for tverrfaglighet. En tverrfaglig tilnærming til lesing og skriving kan gjøre tekstarbeidet mer konkret og relevant for elevene. I dette opplegget skal elevene lære å lage informative sammensatte tekster. Tekstarbeidet skal konkretiseres til en veiledning for bruk av en maskin eller en prosedyre i et av elevens programfag. Opplegget legger vekt på helse, miljø og sikkerhet i programfaget og forutsetter et samarbeid mellom norsklærer og lærer i programfag.
Kompetansemål det blir arbeidet med

Kompetansemålene er hentet fra hovedområdene Skriftlig kommunikasjon og Språk, litteratur og kultur. Dersom det er hensiktsmessig, kan kompetansemål fra programfaget legges inn i opplegget.

Eleven skal kunne

  • skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram etter mønster fra ulike eksempeltekster
  • tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv
  • vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier
  • tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster
  • innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster
Forslag til læringsmål

Læringsmålene nedenfor er utformet generelt for å kunne tilpasses alle programfag. Sammen med programfaglærer kan du om ønskelig gjøre disse mer fagspesifikke.

Elevene kan

  • bruke lese- og skrivestrategier til å orientere seg i, ordne og formidle informasjon
  • skrive en veiledning for sikker bruk av en maskin eller en prosedyre i et programfag
  • skrive en sammensatt tekst med god sammenheng mellom innhold, form og formål  
Grunnleggende ferdigheter

I dette opplegget er det stor bredde i elevenes arbeid med grunnleggende ferdigheter. Sluttproduktet er skriving av en sammensatt tekst med yrkesfaglig innhold, men lesing av eksempeltekster er en forutsetning for elevenes egen skriving. Elevene leser også når de innhenter fagstoff som grunnlag for egen skriving, og lese- og skrivestrategier når de strukturerer fagstoffet og utformer egen tekst. Samtidig bruker de muntlige ferdigheter i samtaler om faglig innhold og utforming av egne og andres veiledninger. Digitale ferdigheter bruker elevene når de innhenter og behandler informasjon, og når de skaper og redigerer egne digitale tekster. Dersom tekstene de innhenter og/eller produserer selv inneholder grafiske framstillinger, tabeller eller statistikk, vil elevene også bruke den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. 

Undervisningsopplegg

Opplegget består av fire faser: 1 Gjennomgang av eksempeltekster 2 Innhenting og strukturering av informasjon 3 Utforming av sammensatt tekst 4 Utprøving og vurdering av veiledningene. 

HvaHvordan
Motivasjon og forarbeid

Norsklæreren innleder med filmer fra høyrisikosituasjoner i arbeidslivet fra Youtube, som

http://www.youtube.com/watch?v=_kGIg-eTN_0 http://www.youtube.com/watch?v=2fWO_gIQ0dw http://www.youtube.com/watch?v=Pw_bL5ucmBI 

Kortfilmene etterfølges av et bilde av skade- og ulykkesstatistikk fra Arbeidstilsynet

Deretter kan elevene samtale om mulige årsaker til skader og ulykker og hvilke tiltak som kan iverksettes. Hvordan kunne en veiledning ha avverget skader i høyrisikosituasjonene i filmklippene? 

Gjennomgang av eksempeltekster

I samarbeid med programfaglæreren velger norsklæreren ut et par eksempeltekster på veiledninger. I denne sammenhengen kan det være bruksanvisninger, manualer og monteringsanvisninger. Veiledningene kan være digitale eller papirbaserte.  Klassen diskuterer innhold og utforming av tekstene. Deretter legger norsklæreren til rette for en plenumsdiskusjon hvor klassen diskuterer de ulike tekstenes kvalitet. Fungerer veiledningene godt? Hvorfor (ikke)? Her kan det være aktuelt å kommentere valg av medium, informasjonsmengde, tekststruktur, språk, bruk av illustrasjoner, statistikk og visuelle virkemidler, eventuelle animasjoner, osv. 

Oppgave       Strategier

Norsklæreren ber elevene lage en egen veiledning med tekst og visuelle virkemidler som kan brukes til å betjene en maskin eller å utføre en bestemt prosedyre i et programfag. En slik prosedyre kan for eksempel være trygg behandling av kjemikalier eller skadelig avfall, eller å flytte en sengeliggende pasient fra en seng til et badekar. Veiledningen bør være i tråd med særlige HMS-krav til arbeid med maskinen eller utførelse av prosedyren. 

I samråd med den aktuelle programfaglæreren avklarer norsklæreren hvilke krav som må stilles til en god veiledning i programfaget, og presenterer disse for elevene. Sammen med elevene setter han opp kriterier for hvordan veiledningen bør se ut. 

Sammen med elevene drøfter han også hvilke strategier som er relevante å bruke før og underveis i tekstarbeidet. En sentral strategi for elevene er å få oversikt over handlinger som skal utføres, og avdekke rekkefølgen de må ha. Før veiledningen kan lages, må elevene derfor prøve ut og registrere riktige handlinger, vurdere disse opp mot en sikkerhetsbeskrivelse og sette handlingene inn i riktig rekkefølge. Her kan elevene bruke en skrivestrategi som er rettet mot å disponere et stoff til en effektiv informativ tekst. En annen skrivestrategi er å vurdere hvilke begreper, ordklasser, setningsstrukturer og hvilken grafisk utforming som mest effektivt formidler hvordan handlingene skal utføres. 

Innhenting av kunnskapsgrunnlag  (lesing)

Elevene bestemmer seg for hva de vil skrive veiledning om, og arbeider parvis om å hente inn informasjon. Dette for å gi rom til tankeutprøving, kreativt samspill og kritisk vurdering tidlig i prosessen, slik det er i arbeidslivet. 

Elevene kan selv søke etter relevant kunnskapsgrunnlag å basere veiledningen på. Norsklæreren kan likevel oppgi noen relevante kilder og eksempler.

Det kan være

Utforming av tekst (skriving)

Elevene arbeider i par også under utforming av den sammensatte teksten. De bestemmer seg for medium og utforming på veiledningen, og vurderer hvilke virkemidler de skal bruke for at teksten skal bli brukervennlig. Underveis bør elevene stoppe opp og undersøke om de er på rett vei. Det gjør de ved å vurdere produktet opp mot kriteriene for en god veiledning. Elevene kan også prøve ut den sammensatte teksten ved den aktuelle maskinen eller i prosedyresituasjonen for å teste hvordan teksten fungerer som instruksjon. 

Til slutt anonymiserer parene veiledningene sine og sender dem til norsklæreren, som legger dem inn i en mappe på læringsplattformen. 

Utprøving og vurdering

Elevparene blir slått sammen til grupper som skal gjennomgå, teste ut og vurdere veiledningene. Læreren åpner mappen med veiledninger, som så blir gjennomgått i gruppene. Hver gruppe velger tre instruksjoner som de prøver ut i neste programfagøkt. Maskinen eller prosedyren kan imidlertid ikke anvendes før a) elevene er enige om at veiledningen vil føre frem og tilfredsstiller kravene til HMS, og b) ansvarlig programfaglærer kan godkjenne denne vurderingen. Elevene velger ut den veiledningen de synes fungerte best, og skriver en kort vurdering der de begrunner valget sitt på bakgrunn av kriteriene. 

Underveisvurdering

Opplegget forutsetter at du som norsklærer samarbeider med lærer i programfag om hvordan en god veiledning bør være, og drøfter dette med elevene. Veiledningene kan utformes på forskjellige måter og kjennetegnene bør derfor være generelle, men bør si noe om både tekstens lesbarhet og kvalitetsstandarder i programfaget. Felles kjennetegn uansett fagfelt, medium og utforming kan for eksempel utformes slik:

  • Elevene viser gjennom arbeidet og ferdig produkt at de kan skrive en instruksjon som er effektiv, har høy lesbarhet og ordner handlingene på en måte som ivaretar hensynet til sikkerhet og arbeidets kvalitet. 
Utfyllende kommentarer

Opplegget er basert på en sentral forventning om at fellesfaget norsk skal være yrkesrettet og oppleves relevant i elevenes læringsarbeid. Samarbeidet med programfaglærer bør derfor omfatte så vel forarbeidet som den avsluttende, praktiske vurderingen av arbeidets kvalitet og forsvarlighet. Opplegget kan varieres mellom veiledninger til maskiner, arbeidsoperasjoner eller rutinebeskrivelser. Videre ligger det et stort spenn av muligheter for variasjon i produksjonen av den sammensatte teksten – mediemulighetene er mange. 

Progresjon

Arbeidet med å skrive en informativ sammensatt tekst bygger på kompetansemål etter 10. trinn, der elevene skal kunne orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon. Slik informasjon skal de kunne bruke til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt og vurdere kvaliteter ved dem underveis.  Etter 10. trinn skal de også kunne beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder. På Vg1/Vg2 yrkesfag ligger progresjonen i at elevene nå skal tilpasse egen skriving til tema og fagterminologi i eget utdanningsprogram. Siden dette årstrinnet utgjør det høyeste nivået i læreplanen i norsk for yrkesfagelever som ikke tar påbygging til generell studiekompetanse, vil den videre opplæringen i yrkesfaglig lesing og skriving ivaretas av den etterfølgende læretiden. 

Mer om strategier, lesing og skriving på yrkesfag

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/arbeid-med-skrivestrategier-gir-kt-skrivekompetanse/

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skriving-i-yrkesfag-bygg/

http://www.skrivesenteret.no/prosjekter/fyr/

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/lesing-skriving-og-samtale/

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!