Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoblinger (med vekt på tilpasset opplæring)

Dette eksempelet viser hvordan du kan integrere sentrale verdier for tilpasset opplæring i et undervisningsopplegg.

5. – 7. årstrinn 

I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse med elevenes egen skriving første gang etter 7. trinn.  I dette opplegget skal elevene skrive en digital fagtekst med hyperkoblinger om et gitt emne. De skal bruke digitale verktøy for å innhente og strukturere informasjon om emnet, og samarbeide med andre om å planlegge, utforme og vurdere en egen digital tekst som inneholder bilder og hyperkoplinger. Opplegget kan være et tverrfaglig samarbeid, der det faglige emnet hentes fra et annet fag. Tilpasset opplæring: I dette opplegget er særlig verdiene inkludering, medvirkning og variasjon som er ivaretatt.

Kompetansemål det blir arbeidet med

Kompetansemålene til dette opplegget er hentet fra hovedområdene Skriftlig kommunikasjon og Språk, litteratur og kultur.

Elvene skal kunne

  • bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler
  • gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger
  • referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst
  • kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder 

Forslag til læringsmål

Kompetansemålene til dette opplegget er såpass tydelige og konkrete at du som lærer kan vurdere om det er nødvendig å konkretisere dem videre i egne læringsmål. Her finner du forslag til eventuelle læringsmål elevene kan jobbe fram mot. Drøft med elevene hva som ligger i læringsmålene: Hva vil det for eksempel si å gi konstruktive tilbakemeldinger? Hvordan gjør vi det?  Juster eventuelt formuleringene på bakgrunn av samtalen dersom de trenger tydeliggjøring. Dersom du formulerer målene ut fra elevens ståsted, kan det bli tydeligere for eleven hva som forventes ham eller henne gjennom hele prosessen:

Jeg kan

  • bruke data til å skrive tekster med hyperkoblinger
  • legge inn illustrasjoner i tekst
  • lage vurderingskriterier for skriftlig arbeid
  • gi medelever konstruktive tilbakemeldinger ut fra kriterier
  • bearbeide tekst i samsvar med tilbakemeldinger og framovermeldinger 

Grunnleggende ferdigheter

Lesing, skriving og digitale ferdigheter er de grunnleggende ferdighetene elevene arbeider mest med i dette opplegget. De bruker lesestrategier for å systematisere innholdet i tekster om emnet de skal skrive om, og skrivestrategier for å planlegge, utforme og revidere egen tekst. Digitale ferdigheter bruker de når de innhenter og behandler informasjon, og når de skaper og redigerer egne digitale tekster. Dersom tekstene de innhenter og/eller produserer selv inneholder grafiske framstillinger, tabeller eller statistikk, vil elevene også bruke den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. 

Regning i norsk

Tilpasset opplæring: Erfaringer, kompetanse og potensial

Elevene vil være på ulike nivåer når det gjelder de grunnleggende ferdighetene som er aktualisert i dette opplegget. Minoritetsspråklige elever kan trenge ekstra støtte når de skal forholde seg til språklig utfordrende tekster på nett, og det være viktig å samtale om ukjente ord og begreper når de samler informasjon om «sitt» emne. Støtten kan komme gjennom målrettet lærerstyrt arbeid med for eksempel tematisk ordbank, og/eller fra samhandling med mer kompetente elever med norsk som morsmål.

Språkutviklende arbeid i alle fag i grunnskolen (NAFO)

Andre elever kan ha ekstra kompetanse når det gjelder digitale ferdigheter, og kan gis ekstra oppgaver, utfordringer og/eller ansvar når elevene skal utforme egne digitale tekster. 

Undervisningsopplegget

Her finner du eksempel på hvordan du kan gjennomføre et undervisningsopplegg på bakgrunn av kompetansemålene og læringsmålene ovenfor. Opplegget består av fire deler: 1 Hva er en god fagtekst på nett? 2 Innhenting og strukturering av informasjon 3 Utforming av digital fagtekst 4 Vurdering av produkt og prosess

HvaHvordan
Motivasjon og forarbeid

Lærer introduserer seg som forlagsredaktør og orienterer om forlagets nettbaserte fagbøker.  Hun presenterer mulige emner for forlagets nye fagbok på nett, og inviterer elevene til å komme med synspunkter. Hvilket emne bør den nye nettboka ha, og hvilke delemner/tema bør den bestå av? Dersom boka skal handle om «vær og uvær», kan temaene for eksempel være orkaner, storm, sol og varme, regn, naturkatastrofer eller vær i ulike deler av verden. Redaktøren noterer forslagene på tavla, og kommer sammen med klassen fram til emne og deltema. Hun ber elevene levere inn en lapp med ønsket tema (evt med alternativ) med en kort begrunnelse. 

Tilpasset opplæring: Inkludering og verdsetting

Forlagsrammen gir elevene en samlende felles opplevelse som utgangspunkt for opplegget. Gjennom dialogen om innholdet i fagboka, gir lærer alle elevene mulighet til å komme med synspunkter og innspill både muntlig og skriftlig ut fra egner erfaringer og interesser. Lærer møter elevene med positive forventninger, og viser at han/hun verdsetter innspillene ved å bruke dem i utformingen av opplegget.

Rammer for arbeidet

Elevene får tildelt jobb/tema så langt mulig etter ønske og forlagsredaksjonen samles med redaktøren som leder. Redaktøren skisserer rammer og framdriftsplan for arbeidet med fagboka: tidsbruk, organisering, innhenting og strukturering av stoff, utarbeiding av tekster, arbeid med hyperkoblinger, korrekturarbeid og tidsfrister. Arbeidsplan og tidsfrister blir lagt ut på læringsplattformen og hengt opp i redaksjonen. 

Hva er en god fagtekst på nett? Redaksjonen drøfter seg fram til kriterier. Disse kan for eksempel gå på bruk av fonter, mengde tekst på siden, bruk av bilder og hyperkoblinger og språkbruk. Redaksjonen bør også drøfte hvilke ressurser det er greit å koble videre til, som andre tekster, TV-klipp, filmer, intervjuer, osv. Kriteriene bør være på plass før arbeidet med tekster starter opp. 

Tilpasset opplæring: Variasjon og stabilitet

For å sikre best mulig læringsutbytte for alle elever, er det viktig at de får tydelige rammer for hva de skal lære, hvordan de skal arbeide og hva som forventes av dem. Dette innebærer at både praktiske avtaler, læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse er tydelige og forståelige. Samtidig kan konseptet tilpasses og differensieres gjennom å gi elevene valgmuligheter når det gjelder type oppgaver og utforming av disse innenfor rammen.

Arbeid med tekst

Elevene jobber i par eller grupper med tekstene slik at de kan støtte hverandre gjennom prosessen fra informasjonsinnhenting, idémyldring, utkast og respons. De kan ha nytte av strategier som VØL/VØSL-skjema, tanke- eller temakart når de skal velge ut og strukturere fagstoffet og planlegge egen tekst. 

Elevene starter så skrivearbeidet. De velger ut bilder og organiserer teksten med hyperkoblinger. Redaktøren kan arrangere kurs for dem som ikke vet hvordan man lager hyperkoblinger. Videre har redaktøren arbeidssamtaler med gruppene i tur og orden. Her gis det tilbakemeldinger og framovermeldinger i henhold til kriteriene. 

Halvveis i skriveprosessen samles alle til et redaksjonsmøte hvor hver gruppe presenterer sitt bidrag og får tilbake- og framovermelding på arbeidet så langt. Her diskuteres også tidsfrister og videre arbeid for å nå målet. 

Den ferdige fagboka legges på elevenes læringsplattform. Læreren gir en vurdering av de enkelte tekstene ut fra vurderingskriteriene som ble utarbeidet. 

Tilpasset opplæring: Medvirkning og relevans

Elevene støtter hverandre gjennom skriveprosessen, og øves opp i å bli bevisste på hva de kan, hva de skal lære og hvordan de skal arbeide. De deltar i problemløsende aktiviteter, tar valg som har konsekvenser for læringen og vurderer seg selv og andre. Til slutt reflekterer de over egen læringsprosess, og vurderer hvilken relevans det de har jobbet med, kan ha ut over skolearbeidet. Når elevene trekkes inn som aktører i eget læringsarbeid, kan det være med på å utvikle deres metakognitive og selvregulerende evner.

Avslutning og læringssamtale

Læringsmålene hentes fram igjen, og elevene får snakke om hva de har lært og hvordan prosessen har vært. Læringssamtalen fungerer best dersom lærer stiller åpne spørsmål, for eksempel

  • Hva er du/dere mest fornøyd med?
  • Hva var mest utfordrende/vanskelig?
  • Hvorfor kan det være vanskelig å gi konstruktive tilbakemeldinger?
  • Hvordan jobbet du/dere for å bearbeide teksten i samsvar med tilbakemeldingene?
  • Fikk du sagt meningen din i gruppa? Hvordan greide du å respektere andres meninger?

Elevene kan eventuelt besvare spørsmålene skriftlig.

Underveisvurdering

Elevene har sammen med redaktøren kommet fram til hva som kjennetegner et godt sluttprodukt. Kjennetegnene kan formuleres punktvis eller som sammenhengende tekst. En sammenhengende tekst kan formuleres på denne måten:

  • Elevene viser gjennom arbeidet og ferdig produkt at de kan skrive en sammensatt tekst med informativt innhold, ryddig layout og klar språkbruk. Teksten er logisk bygget opp med tanke på lesevei og har instruktive illustrasjoner og relevante hyperkoblinger.  

Utdypende kommentarer

Dette opplegget er relativt krevende for de laveste trinnene, men kan forenkles på ulike måter. Bruker du opplegget på 5.trinn, vil elevene sannsynligvis trenge en del hjelp til å hente inn og strukturere relevant stoff. For minoritetsspråklige elever vil det være viktig å samtale om ukjente ord og begreper når de samler informasjon om «sitt» emne. Dersom en gjør opplegget tverrfaglig og knytter det til noe elevene holder på med eller nettopp har arbeidet med i andre fag, vil denne delen av opplegget være enklere for yngre og/eller minoritetsspråklige elever. 

For eldre elever kan opplegget utvides ved at de må skrive en formell søknad om jobb til forlaget der de gir uttrykk for hvilket emne/tema de ønsker å skrive om og hvorfor.  Her må du som lærer modellere, og elevene skrive etter rammer for hvordan en søknad skal utformes. Elevene sender søknaden til forlagsredaktøren på læringsplattform. 

Opplegget legger opp til en læringssituasjon som er relevant for yrkeslivet, og passer derfor godt for voksne deltakere. Tema kan tilpasses voksnes interesser og erfaringer. Opplegget kan også organiseres slik at det ligner mer på en autentisk arbeidssituasjon i et forlag ved at alle timene i en avgrenset tidsperiode benyttes til oppgaven. En slik løsning vil kunne gi elevene/deltakerne mer fordypning og en følelse av å jobbe i en redaksjon. Da kan hver morgen starte med redaksjonsmøter og framovermeldinger.

Tilpasset opplæring: Differensiering og variasjon

Differensiert undervisning tar hensyn til at elever har ulike evner og interesser og at de lærer på ulike måter og i ulikt tempo. For elever som trenger lengre tid og tettere oppfølging på å produsere en fagtekst på nett, kan lærer/redaktøren arrangere kurs der han eller hun modellerer hvordan man bygger opp en slik tekst. Datakyndige elever kan få ekstra utfordringer gjennom å kurse medelever for eksempel i hvordan man lager hyperkoplinger.

Progresjon

Kompetansemålene i dette opplegget innebærer en videreføring av kompetansemålene på 4. årstrinn der elevene skal lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy. Progresjonen på 7.trinn ligger i tydeligere krav til utforming og bearbeiding av digitale tekster. Opplegget peker framover mot 10.årstrinn der elevene skal arbeide videre med å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt. På 10.trinn er det forventet at elevene skal ha et mer kunnskapsbasert grunnlag å vurdere egne og andres tekster ut fra. 

Mer om strategier, digital lesing og skriving

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!