Eksempel 11: Skrive kreative tekster på bakgrunn av modelltekster

Vg3, forberedelse til skriftlig eksamen

Fra 10. trinn til Vg3 ligger skriving av kreative tekster inne i kompetansemålene. En kreativ tekst er ikke en teksttype, men en skrivemåte der den som skriver viser kreativitet og originalitet når det gjelder innhold,  innfallsvinkler, språklige og/eller litterære virkemidler.  Gjennom opplæringa møter elevene mange kreative tekster i ulike sjangere som de kan lære og la seg inspirere av. Mot slutten av opplæringsløpet må de også bli kjent med hva det vil si å skrive en kreativ tekst til eksamen. Dette undervisningsopplegget viser hvordan ulike modelltekster kan brukes for å forberede elever på å skrive kreative tekster til eksamen. Det er nyttig for elevene å utvikle bevissthet omkring valg av ulike innfallsvinkler, perspektiver og språklig kreativitet i egen skriving, og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurdering av kreative tekster.  Opplegget viser hvordan litterære tekster kan inspirere elever til kreativ skriving og hvordan autentiske eksamensbesvarelser kan brukes som modelltekster når elevene skal skrive egne tekster med utgangspunkt i en eksamensoppgave.

Kompetansemål det blir arbeidet med

Skriftlige tekster etter Vg3:

  • skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster

Forslag til læringsmål

Gjennom undervisningsopplegget skal elevene

  • utvikle økt bevissthet om ulike måter å skrive kreative tekster på 
  • gjøre seg kjent med kriterier for vurdering av kreative eksamensbesvarelser gjennom lesing, utforsking og samtale om modelltekster
  • bruke kunnskap om kreativ skriving og vurderingskriterier i skriving av egne kreative tekster 

Grunnleggende ferdigheter

I dette undervisningsopplegget inngår både muntlige ferdigheter, lesing og skriving. Lesing av modelltekster, utforsking og samtale om tekstene og egen skriving av kreative tekster forutsetter bevisst arbeid med de grunnleggende ferdighetene i faget.

Å kunne lese i norsk betyr å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. De muntlige ferdighetene handler om å kunne bruke det muntlige språket stadig mer nyansert og presist i samtale om norskfaglige emner, problemstillinger og tekster. Skriving som grunnleggende ferdighet betyr at elevene skal kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, herunder også de kreative tekstene.

Undervisningsopplegg

Eksemplet tar utgangspunkt i kompetansemålene og læringsmålene ovenfor og er delt inn i tre hoveddeler: 1 Lesing av kreative tekster og forberedende kreativ skriving 2 Arbeid med kreative modelltekster 3 Skriving av egne kreative tekster med utgangspunkt i eksamensoppgaver

Hva   

Hvordan

 Motivasjon og forberedende skriving 

Elevene leser ett eller flere modernistiske dikt. Ett av diktene bør være Paal Brekkes Som i en kinosal. Læreren ber elevene se etter og beskrive kreative elementer i språk, innfallsvinkler eller perspektiver, eventuelt også tidstypiske og sjangerspesifikke trekk der det er naturlig.

Lærer presenterer et eksempel på en elevtekst inspirert av Paal Brekkes dikt. Klassen drøfter hvordan eleven har latt seg inspirere av diktet, og hvilke kreative elementer elevens dikt har. (Vedlegg 1)

Elevene skriver selv med utgangspunkt i et av diktene de har lest. De kan gjerne skrive sammen, og tekstene kan leses høyt eller publiseres på annet vis, f.eks. ved at de blir hengt opp i   klasserommet.

 

 Arbeid med kreative modelltekster   

Lærer presenterer en modelltekst som har fått god karakter til eksamen (Vedlegg 2) og viser hvordan elevene kan utforske og studere en kreativ tekst med utgangspunkt i vurderingsskjemaet med kjennetegn på måloppnåelse. Læreren stiller spørsmål som hjelper elevene til å konkretisere og kjenne igjen elementer i den kreative modellteksten. (Vedlegg 3)

Elevene utforsker og vurderer en ny modelltekst på egen hånd/ i grupper. (Vedlegg 4) Elever synes ofte det er spennende å sette en karakter, men det viktigste er at begrunnelsen er konkret og knyttet til vurderingskriterier. De kan markere og skrive i selve modellteksten, og de bør fylle ut «sensorskjema» med kriterier for måloppnåelse. 

 

 Skriving av egne kreative tekster med   utgangspunkt i en eksamensoppgave

Elevene skriver selv en tekst/ deler av tekst med utgangspunkt i en annen eksamensoppgave, evt. den samme som de har arbeidet med. Læreren kan legge føringer for arbeidet. Elevene kan for eksempel bare skrive en innledning, eller de kan skissere hvilken struktur de vil gi teksten. Læreren kan også dele klassen inn i grupper og be dem løse oppgaven innenfor kjente sjangere. En gruppe skriver et kåseri, en skriver en skjønnlitterær tekst osv.

 

 Underveisvurdering

Elevene gir hverandre respons underveis i skriveprosessen ved hjelp av lærerens spørsmålsark og skjemaet med kjennetegn på måloppnåelse. Klassen og læreren kan velge å ha ett eller noen få av kriteriene i fokus for underveisvurderinga.

Elevene skriver ferdig de kreative tekstene sine. De bør få både en vurdering med karakter og et utfylt vurderingsark.

Variasjon

I en Vg3-klasse vil det vanligvis være motiverende i seg selv å trene spesifikt på å skrive en oppgavetype som blir gitt til eksamen, og vurdere og diskutere eksamensbesvarelser. Her er det gitt et eksempel på hvordan en kan bruke et modernistisk dikt som inspirasjon og innfallsvinkel til den kreative skrivinga. Kåseri, essayistiske tekster og andre skjønnlitterære tekster kunne også ha vært brukt. I noen klasser vil de ha jobbet så mye med dette tidligere i opplæringsløpet at det er naturlig å gå rett på eksamenstekstene.

Mer om forberedelse til eksamen

For videre arbeid fram mot eksamen, se Skrivesenterets Hvordan lykkes med skriftlig eksamen i norsk på Vg3?

 

Vedlegg 1: Elevtekst inspirert av Som i en kinosal (Paal Brekke) 

Som i eit klasserom 

Som i eit klasserom, men uten

at eg veit korleis eg kom

hit, og midt i timen

Kva kapittel er det? Lukk lokka

Men kva handlar det om? Lukk lokka

Og læraren stirrar på meg

med eit steinblikk

Kvifor følg du ikkje med? Kva med

mobilen der?

Den er min. Legg den vekk, augene hennar brenn i meg

Har du snus? Sitt ned og ta den ut ellers må eg skrive ein dubbeltmerknad

 

Og fjernt eit minne om at eg engong

fekk merknad? Protesterte eg ikkje? Banka eg ikkje

Eg hugsar ikkje, famla berre etter orda, med bokstavar som stokk seg

villt omkring i hjernen min

eg er redd. I klasserommet bak meg

kviskringa, stygge ord

lydar som luskar mellom leppene

og hånlatteren rundt meg

peikande hender i nakken og læraren som skrik ut over

rommet, og når eg ser bak på dei

lukk lokket! Ut på gangen

med hovudet først gjennom døra, ut

men berre ut på gangen, ikkje heim, nøyakti

dei same orda, berre på gangen.

Får eg merknad eller ikkje? Kast snusen!

Og kjefta og det heile omigjen

Ut på gangen, ut igjen, men alltid samme orda.

 

Vedlegg 2: Lærerens konkretisering av kjennetegn på måloppnåelse 

Kjennetegn på måloppnåelse er formulert i vurderingsskjemaet som blir brukt av sensorene til skriftlig eksamen

Når elevene skal gjøre seg kjent med vurderingskriteriene og bruke dem som redskap i utforsking av modelltekster, bør læreren konkretisere og modellere hvordan det kan gjøres.

I vurderingsskjemaet er det formulert kriterier for måloppnåelse innenfor disse hovedpunktene: 

struktur

relevante momenter eller eksempler

valg av innfallsvinkler og språklige virkemidler

evne til refleksjon

bruk av litterære virkemidler

bruk av språklig/ kulturhistorisk kunnskap

bruk av vedlagte tekster

 

Lærer viser hvordan teksten kan utforskes ved hjelp av konkrete spørsmål:

Forslag til utdypende spørsmål i utforskinga av modellteksten:

  1. Hvordan skapes struktur og sammenheng i denne teksten? Hvordan markeres avsnitt? Hvordan er sammenhengen mellom setninger/ avsnitt? Er det en tematisk sammenheng (rød tråd)? Er strukturen hensiktsmessig for å få til en kreativ innfallsvinkel? 
  2. Hvilke momenter/ eksempler er relevante for det oppgaven ber om? Er det samsvar mellom tematikken i tekstvedleggene og elevbesvarelsen/ modellteksten?
  3. Har teksten noen spennende og originale innfallsvinkler til tematikken? Hvilke språklige virkemidler blir tatt i bruk? Fungerer disse til å belyse tematikken?
  4. Viser teksten evne til refleksjon? Hvordan/ hvor kommer dette fram? 
  5. Hvilke litterære virkemidler er eventuelt tatt i bruk? Hvilket formål har disse virkemidlene i teksten?
  6. Viser teksten språklig eller kulturhistorisk kunnskap? Er denne kunnskapen anvendt på en hensiktsmessig måte?
  7. Hvordan kommer det fram at teksten tar utgangspunkt i tekstvedleggene? Er tekstene riktig forstått?

 

Vedlegg 3: Lærerens modellering: Kommenterte eksamensbesvarelser 

Oppgave 2 (Norsk hovedmål vår 2015)

Tarjei Vesaas: «Kvart menneske er ei øy»

John Donne: «Intet menneske er en øy»

Ta utgangspunkt i de to tekstvedleggene, og skriv en kreativ tekst der du reflekterer over tematikken i tekstene. Lag overskrift selv.

Kommentar: Denne oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig fram i svaret ditt at du tar utgangspunkt i vedleggene. Du kan vise kreativitet gjennom de innfallsvinklene og perspektivene du velger, og gjennom bruken av språklige virkemidler.

Eksamensbesvarelse karakter 6

Denne kreative teksten er en essayistisk tekst. Den viser til og reflekterer over språklig og kulturhistorisk kunnskap på en måte som er relevant for tematikken. Her er relevante momenter med god bredde, god sammenheng og kreative innfallsvinkler.

Kommentert eksamensbesvarelse - "Livet er et samlebånd"

Eksamensbesvarelse karakter 5

Kommentert eksamensbesvarelse - "Øyer og fastland" 

Vedlegg 4

Oppgave: Hvordan vil du vurdere denne elevteksten?

Øyer og fastland

Har du noen gang tenkt på øyer?

Det finnes tropiske øyer, slik som gand Canaria eller Tenerife.

Det finnes nordlige øyer, slik som Svalbard.

Det finne mektige øyer, slik som Storbritannia.

Det finnes små, store, kalde og varme.

Hver øy er unik og ulik alle andre, men er like i det at de er øyer.

Har du tenkt på fastlandet?

Tenk på Europa. Flatt landskap, høye fjell, kaldt, varmt, stort og smått.

Ut ifra hvor du drar så har fastlandet også forskjeller. Intet stykke land er helt likt det andre.

Nå, tenk på mennesket. Kort, høy, hvit, sort, kristen og muslim.

 

Vi er også helt unike. Hvert menneske er en øy. Hvert menneske er en del av fastlandet. Ville du ikke kalle en øy for en øy. Ja, den øyen har kanskje et navn, men er den ikke i bunn og grunn en helt vanlig øy? Hva med fastlandet? Selv om ulike deler av fastlandet er forskjellig så er det fortsatt fastland og en del av det hele?

For å komme til hver øy trengs det broer og båter. For å komme til hver del av fastlandet trengs det land og bygrenser. Av all som kommer dit, trenger ikke alle å komme inn.

For å komme til et menneske trengs det kommunikasjon. Ord og kommunikasjon er vår måte å bygge broer og grenser på. Det er det vi bruker for å bli kjent med andre unike mennesker. Vi reiser imellom øyene og blir kjent over kontinentene. Broene trenger ikke bare å være bygd av ord, men også blikk og kjærtegn. Noen av broene er sterke og solide, noen er lagd av gull, andre mindre og ikke fullt så pene, og noen broer står så vidt i det hele tatt.

Noen ganger så raser en bro sammen, eller en del av fastlandet blir skylt vekk av havet. Da står du ensom en stund, men vi bygger alltid nye broer, til andre land og øyer. Du blir kjent med andre kulturer og andre unike mennesker. Noen øyer ønsker du å besøke gang på gang på gang og dermed blir broen pusset opp og blir finere og sterkere, mens andre er dessverre ikke verdt å besøke en gang til. Noen broer får ikke berøre sanden en gang.

Så her er mitt spørsmål til deg.

Om hver øy er unik men likevel det samme, og et landområde, uansett hvordan det ser ut, er en del av det store fastlandet. Hvorfor gir vi oss selv merkelapper og ser ned på de som har andre merkelapper enn oss selv?

Mange politikere snakker så fint om å bygge broer til andre kulturer, men hva med oss? Allmennheten? Vi må bygge også. Broen trenger ikke å være så fin og storslått til å begynne med, men kanskje får du lyst til å pusse den opp senere?

Hva om vi hadde glemt alle disse merkelappene, slik som «Muslim», «Emo», «Funksjonshemmet», «NAV-er» og den slags og kun beholdt broene og båtene. Jeg sier ikke at man må akseptere alle som kommer på besøk, men se på alle som en del av helheten og ikke møte dem med kniver og pistoler ved kysten uten at man har grei å bygge ferdig broen en gang.

Sørg for at hele kysten din er åpen for konstruksjon, la alle broene få berøre stranden før du finner fram eksplosivene og sprenger dem som bare tar opp plassen. Om din kyst er åpen så kan folk overraske deg og du kan til slutt forlate denne verden med mange sterke gull-broer på repertoaret.

Kommunikasjon er en finurlig ting. Noen broer bygges, noen er under oppussing og noen raser sammen. En dag kommer alle dine broer til å rase sammen, det er den dagen din del av fastlandet blir tatt av havet. Det er den dagen du dør.

Men om du har mange gullbroer, tar det lang tid å smelte de ned. Og du vil bli husket lenge.

Og det, er udødelighet.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!