Eksempel 6: Mengdelesing, lesestrategier og muntlig formidling

8.-10.årstrinn:

Et viktig formål med leseopplæringen i norskfaget er å stimulere elevenes leselyst og leseglede. Utviklingen av leseferdigheter forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier tilpasset teksttype og formål med lesingen. I dette opplegget skal elevene i «bokbad», det vil si at de skal velge en tekst av et visst omfang (skjønnlitteratur eller sakprosa), bruke ulike lesestrategier underveis og formidle sin leseopplevelse til andre på en måte som er egnet til å inspirere og stimulere deres leselyst.
Kompetansemål det blir arbeidet med

Kompetansemålene til dette opplegget er hentet fra hovedområdene Muntlig og Skriftlig kommunikasjon.

Eleven skal kunne

  • samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning og dramatisering
  • lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger
  • skrive ulike typer tekster etter mønster fra eksempeltekster og andre kilder 
Forslag til læringsmål

Nedenfor finner du forslag til hvordan deler av kompetansemålene kan kombineres og konkretiseres i læringsmål. Lesestrategier inngår ikke i kompetansemålene i læreplanen i norsk, men den innledende teksten om lesing som grunnleggende ferdighet understreker at elevene skal arbeide systematisk med strategier. Bruk av strategier går derfor inn som læringsmål i dette opplegget. 

  • lese en roman, biografi eller en sakprosabok skrevet av en norsk/nordisk forfatter
  • bruke lesestrategier underveis
  • vurdere egen leseprosess
  • skrive bokmelding
  • presentere boka muntlig og lese/dramatisere/samtale om innhold, formål og form
  • vurdere egen/gruppas muntlige formidling
Grunnleggende ferdigheter

Lesing er den grunnleggende ferdigheten som dominerer i første del av opplegget, mens muntlige ferdigheter gjør seg sterkest gjeldende i andre del. Elevene skal også skrive logg, bokmelding og eventuelt manus til presentasjonen, men dette fungerer i første rekke som støtte for de to andre ferdighetene.  

Undervisningsopplegg

Dette opplegget består av to faser: 1 En første fase der elevene leser, bruker ulike lesestrategier og skriver leselogg og bokmelding 2 En andre fase der elevene formidler sine leseopplevelser til andre. 

HvaHvordan
Motivasjon og forarbeid: Innledende bokbad

Lærere, «lesegledere» (se Lesesenteret), gode formidlere fra lokale bibliotek eller bokhandel, lokale rollemodeller (for eksempel fotballspillere eller andre idrettsutøvere) presenterer sine favorittbøker for elevene. Presentasjonene bør være preget av leseglede og entusiasme, og kan inneholde både omtaler, opplesinger og dramatiseringer. 

Personene kan også fortelle litt om egne lesevaner og preferanser – hva de liker og hvorfor. Elevene samtaler etterpå om egne reaksjoner på presentasjonene – hva inspirerte dem og hvorfor? Klasserommet eller et større fellesrom fylles opp med bøker fra eget bibliotek og fra det kommunale biblioteket. Bøkene kan lånes rett etter bokbadet. 

Første leselogg: Valg, forventninger og førsteinntrykk

Elevene velger bok, leser de første sidene og skriver første logg. Hvorfor valgte de denne boka? Hva sier omslaget? Hva tror de den kommer til å handle om? Hva slags forventninger har de til boka? Hva synes de om innledningen – spennende, kjedelig eller litt rar? Elevene bør begrunne oppfatningene sine.  Elevene setter seg i grupper og formidler det de har skrevet i loggen om «sin» bok til hverandre. 

Andre leselogg: Personer, miljø og handling

Elevene leser videre i boka på skolen og hjemme og arbeider særlig med personer, miljø og handling. De kan eventuelt bruke «biodikt» som ramme for å karakterisere hovedperson(er) i boka.

Elevene kan også knytte egne refleksjoner til hovedpersonen og det som skjer med ham/henne. «Kunne dette ha skjedd med meg – der jeg bor? Hvordan ville jeg ha reagert om det hadde vært meg? Hva ville du ha sagt til ham/henne om dere møttes?»  Loggen følges opp av litterær samtale i grupper der elevene presenterer «sine» personer og refleksjoner omkring det som skjer med dem. Elevene kan eventuelt «spille» sin hovedperson og svare på spørsmål fra medelever.  

Tredje leselogg: Personlige reaksjoner og egenvurdering

Elevene leser ferdig og skriver ned sine reaksjoner på boka som helhet. Bruk eventuelt «igangsetter for personlig reaksjon» som utgangspunkt (se lenke til nettsted ovenfor). Elevene kan videreutvikle skjema ved å lage en sitatlogg der de samler formuleringer de synes er spesielt godt skrevet eller som treffer dem på en spesiell måte. De kan også lage spørsmål til noe de ikke forstår eller undrer seg over i teksten. Et tredje alternativ er å notere ned tanker eller meninger om det de leser, og begrunne dem. Fikk elevene innfridd forventningene fra første leselogg? Som avslutning på leseloggen kan elevene få vurdere sin egen leseprosess: Hvordan var konsentrasjonen underveis? Hva fikk de ut av lesingen? Hva kunne de ha gjort annerledes? 

Bokmelding       

Lærer bruker elevenes personlige reaksjoner i leseloggen som utgangspunkt for gjennomgang av sjangeren bokmelding. Meldingen bør være personlig vinklet, det vil si at elevene får fram hvorfor de mener at boka er verd å lese og hva medelever kan få ut av den. Det er et viktig poeng at bokmelderen liker boka han eller hun presenterer, selv om meldingen også kan inneholde noen innvendinger. På http://foreningenles.no/ finner du bokmeldinger for ungdom. Disse kan klassen lese sammen for å finne gode modeller. 

På bakgrunn av modelltekstene setter lærer og elever opp kjennetegn på hva en god bokmelding er. 

Respons og revisjon

Elevene skriver bokmeldingen og gir 5 minutters presentasjoner for hele klassen. Lærer/elever gir konstruktiv respons ut fra kriterier. Responsen vil kunne brukes til videre arbeid med presentasjonen eller i arbeidet med en ny eller utvidet presentasjon. Lærer og elever drøfter hvilke utdrag som egner seg for opplesing (noe morsomt, overraskende eller gåtefullt, det mest spennende, noe som viser hva teksten dreier seg om, noe som er særlig godt skrevet) og hvordan de kan gjøre lesingen levende.  Hva og hvordan kan de eventuelt dramatisere?  Til slutt setter de opp noen kjennetegn på hvordan en presentasjon som skal stimulere til leselyst bør være. 

Lesegledeturné: Avsluttende bokbad

Klassen kan deles i flere grupper som turnerer rundt på skolen med sine bøker. De leser fra bøkene og forteller hvorfor akkurat disse bøkene bør leses. Turneen kan avsluttes med et bokbad for hele skolen der klassen har delt inn bøkene de har lest i kategorier og laget forskjellige rom for forskjellige kategorier. Her kan de andre elevene på skolen velg hvilke rom de skal besøke for å få høre om flere bøker. Kategoriene kan være; grøss og gru, kjærlighet, fantasy og humor. Hvert rom kan dekoreres slik at de passer til kategorien. 

Oppsummering og vurdering

Gruppene oppsummerer sine egne presentasjoner opp mot kjennetegnene og formidler egen opplevelse av turnéen. Hva synes de at de fikk godt til? Når opplevde de at tilhørerne var mest engasjert – og hvorfor? Hva var vanskelig, utfordrende eller skummelt? 

Underveisvurdering

I dette opplegget er det overordnede formålet leseglede, og underveisvurderingen bør vektlegge elevenes egenvurdering og støtte dem i prosessen fram til den muntlige presentasjonen. Siden vekten ligger på egen- eller gruppevurdering, kan du utforme eventuelle kjennetegn slik:

Vi kan

  • presentere boka på en måte som gjør at tilhørerne forstår hva den dreier seg om og blir nysgjerrige på å få vite mer
  • snakke engasjert og med entusiasme til tilhørerne
  • kommunisere med tilhørerne med blikk-kontakt og i dialog
  • velge utdrag som fenger og lese med innlevelse
  • dramatisere på en måte som er relevant for innholdet og vekker interesse 
Utdypende kommentarer

Dette opplegget vektlegger elevenes personlige tilnærming til lesing og formidling, men lærer kan også trekke inn litterære begreper og analyse der dette er naturlig ut fra årstrinn og faglig nivå. Bøkenes vanskegrad og omfang kan være en del av tilpasset opplæring, bok i kombinasjon med film eller lydbøker kan være et alternativ for å tilpasse opplegget til lesere som trenger støtte i leseprosessen.

Bokbadene kan utformes på utallige måter, og lokale helter kan være alt fra besteforeldre til lokale politikere, kjendiser osv. Når elevene skal være formidlere, er det viktig at kreativiteten får blomstre, samtidig som de bør være bevisste på å tilpasse aktivitetene til formål, innhold og målgruppe. Voksne deltakere velger bøker ut fra personlige interesser, og kan eventuelt legge sin lesegledeturné utenfor skolen/opplæringsinstitusjonen, for eksempel på et eldresenter.

Progresjon

Kompetansemålene i dette opplegget innebærer en videreføring av kompetansemålene etter 7. årstrinn, der elevene blant annet skal lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten. Progresjonen på 10. årstrinn ligger i at elevene skal kunne formidle mulige tolkninger av det de har lest gjennom samtaler, opplesning og dramatisering. Opplegget peker fremover til Vg1 der elevene blant annet skal lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelser fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål. 

Mer om mengdelesing og muntlig framføring

Lesing som grunnleggende ferdighet

http://lesesenteret.uis.no/category.php?categoryID=19469

http://foreningenles.no/?s=bokmelding&submit=S%C3%B8k

http://www.nynorskbok.no/category/aldersgruppe/ungdom/

http://www.dramaogteater.no/

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!