Praktiske eksempler

Dette kapittelet gir praktiske eksempler på hvordan lærere og elever kan arbeide med grunnleggende ferdigheter i norskfaget. Eksemplene viser hvordan kompetansemål fra flere hovedområder kan kombineres, og hvordan du som lærer kan utforme læringsmål sammen med elevene. Du kan også utvikle kjennetegn på måloppnåelse der du mener det er nødvendig. 

Tekstene om grunnleggende ferdigheter i norskplanen forutsetter at elevene arbeider systematisk med ulike strategier for å styrke opplæringen i lesing, skriving og muntlige ferdigheter. Eksemplene viser derfor hvordan strategier kan integreres i konkrete undervisningsopplegg.

Eksemplene gir konkrete forslag til læringsaktiviteter og variasjon i bruk av lærestoff, oppgaver og arbeidsmåter, og de viser hvordan du kan legge opplæringen til rette for det mangfoldet av elever som læreplanen gjelder for. 

Opplæringen skal

  • bidra til god læring hos elevene slik at de når læringsmålene og kompetansemålene
  • være egnet for systematisk arbeid med elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter
  • være egnet til pedagogisk differensiering
  • bidra til gode former for underveisvurdering som danner utgangspunkt for videre læring for elevene 

Refleksjon

Modellen nedenfor ligger til grunn for de ulike eksemplene, og du kan bruke den som et refleksjonsverktøy for å utvikle, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg. Ikke alle refleksjonsspørsmålene er aktuelle for alle opplegg. 

TemaRefleksjonsspørsmål
Planlegging

Hva skal elevene lære av opplegget? 

Hvilke kompetansemål/hovedområder kan jeg kombinere? 

Hvordan kan jeg formulere læringsmålene slik at elevene forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem? 

Hvilke metoder egner seg best for å nå målene? 

Motivasjon

Hvordan kan jeg motivere og skape interesse for læringsarbeidet? 

Hvordan kan jeg aktivisere elevenes forkunnskaper? 

Hva slags emnehjelp trenger elevene? 

Hvordan kan jeg fokusere på læringsmålene? 

Innhold, metode og organisering

Hvordan setter jeg elevene i gang med arbeidet? 

Hvilke strategier og hvilken støtte trenger elevene for å få læringsutbytte? 

Hvilke aktiviteter inngår i opplegget – og hvorfor? 

Hvordan er arbeid med grunnleggende ferdigheter integrert i opplegget? 

Hvordan kan elevene delta aktivt i læringsarbeidet? 

Hvordan er det mest hensiktsmessig å organisere elevgruppa – og hvorfor? 

Hvilke sluttprodukt kan opplegget resultere i? 

Underveisvurdering

Hvordan kan jeg best vurdere om og hva elevene lærer? 

Hvordan - og av hvem - får elevene læringsfremmende tilbakemeldinger underveis i læringsarbeidet? 

Hvordan formulerer vi eventuelle kjennetegn på måloppnåelse for dette læringsarbeidet? 

Hvordan viser sluttproduktet at målene er nådd? 

Hvordan oppsummerer og evaluerer lærer og elever opplegget og elevenes læringsutbytte?  

Variasjon

Hvordan kan jeg variere arbeidsmåter, lærestoff og organisering for å tilpasse læringsarbeidet til ulike elever, elevgrupper eller voksne deltakere? 

Progresjon

Hvordan inngår dette læringsarbeidet i en helhetlig progresjon? 

Vurdering

Eksemplene inneholder forslag til hvordan du kan arbeide med underveisvurdering av elevenes læring. Forslag til kjennetegn på måloppnåelse er laget som et redskap for underveisvurdering og ikke for sluttvurdering. Kjennetegn er foreslått der opplegget resulterer i et elevprodukt som skal vurderes, og beskriver kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene. I denne veiledningen er de formulert på høyt nivå, som grunnlag for tilbakemelding om hva elevene mestrer og hva de må jobbe mer med. 

Underveisvurdering i faget bygger på at elevene

  • forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem
  • får tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
  • får råd som danner utgangspunkt for videre læring
  • er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med lærere og relevante fagmiljøer utviklet veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for sluttvurdering etter 10.årstrinn: http://www.udir.no/Upload/Vurdering/Kjennetegn/Norsk_kjennetegn_BM.pdf

De veiledende kjennetegnene er frivillige å bruke som støtte til standpunktvurdering etter 10.årstrinn.I opplæringen av andrespråkselever kan kjennetegnene fungere som en referanse som sier noe om sluttkompetansen for elever som har fulgt førstespråksplanen i norsk.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!