Oversikt over strategier

Tekstene om grunnleggende ferdigheter i læreplanen i norsk forutsetter at elevene arbeider systematisk med ulike læringsstrategier. Her finner du en skjematisk oversikt over strategier som kan styrke utviklingen av lesing og skriving i norskfaget.

Lesestrategier

Lesestrategier kan enkelt beskrives som tiltak for å fremme leseforståelse. Strategiene kan deles inn i tre faser: Før, under og etter lesing.

Før lesing

  • Aktivisere forkunnskaper: Hente fram tidligere erfaringer og kunnskaper: ”Hva vet dere om…”, ”når gjorde du sist…”, osv.
  • Praktisk arbeid i førlesefasen: Innstille oppmerksomheten på lesingen ved først å gjøre noe praktisk for så å lese om det i teksten etterpå
  • Bevisstgjøre målet med lesingen: Hvorfor skal eleven lese denne teksten?
  • Foregripe:Forsøke å forutse hva teksten handler om for å få en førforståelse av innholdet
  • Se på illustrasjoner: For å skape førforståelse av teksten
  • Se på overskrifter, innledning og tekststruktur: For å skape førforståelse av teksten
  • Samtale om teksten: For å innstille eleven på lesingen
  • Fokusere på ord, begreper og språklige virkemidler: For å lette lesingen og lettere lese med flyt
  • VØSL-skjema: for å strukturere leseprosessen
Vet Ønsker å finne utSlik vil jeg arbeideLærte

      

 

                      

                         

         

Lesing

  • Oversiktslesing (skimming)/informasjonslesing (scanning)/nærlesing: Velge leseteknikk tilpasset formålet med lesingen
  • Notere: Ta notater fra lesingen (nøkkelord, nøkkelsetninger)
  • Tankekart: Tegne mens man leser
  • Lesestopp: Stoppe opp underveis for å sjekke forståelsen. Spørre seg selv ”gir dette mening?”
  • Stille spørsmål til lesingen: For å finne informasjon, tolke og reflektere. Spørsmål kan være "hvem, hva, hvordan, hvorfor?"
  • Markere viktige eller vanskelige steder i teksten: Streke under eller bruke markeringspenn
  • Gå tilbake og lese vanskelige ord: Stoppe opp og gå tilbake i teksten for ikke å miste forståelsen
  • Logg: Frilogg der eleven skriver ned personlige reaksjoner underveis, evt i kombinasjon med igangsettere, eller logg der leser skriver ned sitater eller viktige element ved handling, personer, osv  

Etter lesing

  • Finne sammenhenger: Relatere innholdet i teksten til egne kunnskaper, ferdigheter og opplevelser
  • Igangsettere: Eleven kan skrive ferdig setninger som læreren gir dem starten på. Eksempler:    Hunder kan….    Hunder er…    Dette minner meg om…    Jeg kan noe om dette…    Jeg husker når…    Jeg vet om noe som likner på dette…    Jeg har opplevd noe som…    Sånn følte jeg det der og da…    Hvis dette var meg, ville jeg…
  • Biodikt: Personskjema for å få fram flere sider ved en litterær person:    Navn, kjønn, alder ….    Tre karaktertrekk …    Setter pris på …    Liker ikke …    Pleier å …    Savner …    Ønsker …    Er i konflikt med …    Osv.
  • Nøkkelsetninger: Trekke ut viktige setninger fra teksten
  • Venndiagram: Notere likheter og forskjeller i et diagram med to kolonner for å sammenligne personer, ting eller hendelser
  • Oppsummere: Formulere hovedpoeng, sentrale innholdselement
  • Refleksjon: Uttrykke egne tanker og meninger om det som er lest Bearbeide og formidle: Arbeide videre med tekstens innhold, for eksempel ved å dramatisere eller overføre til en annen sjanger/medium
  • Vurdering av teksten: Hvilken del av teksten likte du best, og hvorfor? Hva mener du var det viktigste ved teksten? Hva var problematisk med denne teksten? Lærte du noe nytt av teksten?
  • Vurdering av egen leseprosess: Fylle ut egenvurderingsskjema

Min konsentrasjon i leseverkstedet: 

Veldig god, fordiGod, fordiMindre god, fordi

 

 

 

 

 

For å konsentrere meg bedre, må jeg

 

 

 

Mer om lesestrategier

» Å utvikle strategiske lesere

http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/fagbok%20i%20bruk%20-%20videreg%C3%A5ende%20skole%20med%20fotnoter.pdf

Skrivestrategier

Skrivestrategier kan beskrives som teknikker skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave. Arbeid med skrivestrategier kan deles inn i fire faser: Før skriving, igangsetting, revisjon underveis og sluttføring.

Før skriving 

  • Emnehjelp: Avklaring av hva elevene skal skrive om og hvordan den ferdige teksten kan se ut
  • Lese modelltekster: Ved å lese modelltekster får eleven en forestilling om hvordan den ferdige teksten kan se ut
  • Modellering av skriveprosessen: Lærer kan skrive sammen med elevene for å vise at gode tekster er et resultat av omskrivinger
  • Lesing og skriving hånd i hånd: Elevene trenger å lese andres tekster for å få noe å skrive om 

Igangsetting 

  • Tenkeskriving: Skrive ned tanker og ideer uten å sensurere eller organisere disse for å komme i gang med skrivingen
  • Planlegge: Lage tankekart, venndiagram eller avsnittskjema for å disponere innholdet
  • Setningsstartere: Fylle ut setninger lærer har startet på: I denne teksten skal jeg ta for meg …, Den første årsaken …, For det andre …, osv.
  • Samskriving:To eller tre elever forhandler om teksten og hjelper hverandre med utformingen 

Revisjon 

  • Lese egen tekst: Vurdere egen tekst ved å lese én og én setning, lese høyt, legge bort teksten for så å lese den igjen
  • Respons fra andre:Bearbeide egen tekst på bakgrunn av tilbakemelding fra lærer eller medelever
  • Sammenligne med modelltekst:Sammenligne modelltekst med eget tekstutkast og vurdere hvordan dette kan forbedres
  • Helhetlig vurdering: Vurdere egen tekst med tanke på mottaker, formål, innhold, organisering og språk 

Sluttføring 

  • Rettskriving: Lese over teksten for å få rettskriving og tegnsetting på plass
  • Grafisk utforming: Gjøre teksten presentabel med hensyn til skrifttyper, sideoppsett og illustrasjoner før publisering  

Mer om skrivestrategier

http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Skriving/Prinsipper-for-god-skriveopplaring/Prinsipper-for-god-skriveopplaring/Gi-elevene-strategier-som-de-kan-ta-i-bruk-nar-de-skriver/

http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivestrategier-pa-ungdomstrinnet/

http://www.skrivesenteret.no/prosjekter/ungdomstrinn-i-utvikling/ungdomstrinn-i-utvikling/

Strategiar for å styrkje lese- og skriveutvikling på nynorsk

Nynorskelevar vert mindre eksponerte for skriftspråket sitt enn bokmålselevar utanfor skulen, og det kan gje utfordringar når det gjeld fagleg ordtilfang, formverk og anna. Ved å arbeide medvite med å auke mengda nynorsk tekst som eleven vert utsett for og arbeide eksplisitt med faglege omgrep og ord ein treng i sakleg drøfting, kan skolen gjere nynorskelevane til tryggare språkbrukarar.

  • Vel tekstar på nynorsk som supplement til læreboka så langt det er råd (t.d. tekstar frå Allkunne, nynorskutgåva av Wikipedia, nettavisa Framtida, og tekstbasen til Nynorsksenteret)
  • Bygg eit nynorsk fagleg ordtilfang saman med elevane, til dømes ved å bruke fagomgrep og andre ord i lærebokteksten/fagteksten i to-kolonnenotat, avsnittsskjema eller tankekart. Det er også nyttig om læraren brukar dei nynorske fagomgrepa i faglege samanhengar, både munnleg i klassesamtalar og gjennomgang av fagstoff, og skriftleg i modelltekstar, skriveoppgåver og på tavla.
  • Bygg eit nynorsk ordtilfang knytt til ulike faglege skrivehandlingar (beskrive, forklare, argumentere osb) saman med elevane. Her er nynorske modelltekstar og skriverammer viktige ressursar.
  • Gje elevane gode kunnskapar om formverket. Dette er ein føresetnad for å utforske og forstå kva som kjenneteiknar ulike språk og målformer. Situasjonar der elevane treng eit metaspråk for å utforske språklege fenomen, motiverer til å lære om formverket.
  • Gje elevane kunnskap om og moglegheit til å delta i den nynorske skriftkulturen som finst utanom skolen. Det finst ein stor flora av nynorsk skjønnlitteratur, lokalaviser, nyheitsstoff, bloggar og wiki-ar som kan trekkjast inn i faga. Når elevane skriv på nynorsk for eit større publikum (t.d. wiki-ar, ungdomssider i lokalavisa), får dei vere deltakarar i skriftkulturen.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!