Eksempel 8: Stoffers egenskaper

8.-10. årstrinn

Kompetansemål kan konkretiseres på ulike måter. I dette eksemplet sees kompetansemålene i kjemidelen i sammenheng for hele ungdomstrinnet. Det gir god helhetsforståelse av kjemifagets egenart. Dette gir mange læringsmål, men disse kan fordeles på de tre årene. Det gir muligheter til langtidsplanlegging for hele ungdomstrinnet. Før du går i gang med denne planleggingen, kan det være nyttig å lese artiklene ”Å forstå kjemi” og ”Hvorfor er de grunnleggende begrepene så viktige i kjemi?”.
Kompetansemål

Elevene skal kunne

  • vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet
  • undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger
  • undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger, etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper
  • planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff
  • undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområde
Forslag til læringsmål

Jeg kan

  • bruke begrepene gruppe, periode, skallmodell, atomnummer, proton og elektron til å plassere grunnstoffene riktig i periodesystemet
  • beskrive hvordan stoffene i periodesystemet blir delt inn i metaller, halvmetaller og ikke-metaller
  • forklare hva som menes med hovedgrupper (grunnstoff-familier), gi eksempel på noen hovedgrupper og plassere disse i periodesystemet
  • bruke grunnstoffenes navn, symbol og plassering i periodesystemet til å skrive formel for enkle kjemiske forbindelser og sette navn på dem
  • beskrive hva som skal til for at atomer kan ha ladning, og hva vi kaller slike atomer
  • forklare forskjellen på et grunnstoff og en kjemisk forbindelse
  • sortere stoffer i rene stoffer og blandinger
  • fortynne en løsning og forklare hva som skjer når et stoff fortynnes
  • regne med volumprosent for å beregne konsentrasjonen i en løsning
  • regne med masseprosent for å beregne konsentrasjonen i en løsning
  • presentere resultater fra forsøk der stoffer sorteres etter løselighet i vann
  • bruke plasseringen av grunnstoffene i periodesystemet til å forklare hvilke typer kjemiske forbindelser som kan dannes
  • gjøre greie for begrepene ionebinding, elektronparbinding og metallbinding
  • bruke eksempler fra hverdagen til å forklare forskjellen på partikkelegenskaper og stoffegenskaper
  • bruke kjemiske reaksjonslikninger til å vise at atomer ikke forsvinner i en kjemisk reaksjon, men at stoffer blir omdannet til nye stoffer
  • utforske egenskapene til syrer og baser
  • bruke kjemisk formel og navn til å skille noen organiske og uorganiske syrer fra hverandre
  • utforske hva som skiller konsentrerte syrer og sterke syrer
  • bruke begrepene pH, surhet, sur, nøytral, basisk, H+-ioner og OH--ioner til å beskrive sure og basiske løsninger
  • fortelle hva en nøytraliseringsreaksjon er, og bruke en balansert reaksjonslikning til å beskrive hva som skjer
  • forklare hva indikatorer er, og hva de kan brukes til
  • planlegge og gjennomføre forsøk for å undersøke hvordan ulike safter fra frukt og bær kan brukes som indikatorer
  • utforske surheten til ulike stoffer som tas med hjemmefra, ved å måle pH og bruke ulike indikatorer
  • beskrive hva sur nedbør er
  • finne eksempler på konsekvenser av sur nedbør ved hjelp av ulike informasjonskilder og drøfte mulige årsaker og tiltak
  • definere organisk stoffgruppe og gi noen eksempler
  • bruke begrepet funksjonell gruppe i sammenheng med stoffgruppe
  • gjenkjenne hydrokarboner og de funksjonelle gruppene i alkoholer og organiske syrer
  • navnsette enkle hydrokarboner, alkoholer og organiske syrer
  • gi eksempler på noen vanlige alkoholer og fortelle hva de blir brukt til
  • beskrive kjemiske kjennetegn på alkoholer
  • bruke strukturformler til å forklare forskjellen på enverdige, toverdige og treverdige alkoholer
  • gi eksempler på noen vanlige organiske syrer, hvor de finnes, og hva de blir brukt til
  • beskrive kjemiske kjennetegn på organiske syrer
  • beskrive kjennetegn og gi noen eksempler på fettsyrer
  • forklare forskjellen mellom mettet og umettet fett gjennom å bruke strukturformler og kjemiske binding
  • beskrive kjemiske kjennetegn på karbohydrater
  • kategorisere karbohydrater som monosakkarider, disakkarider og polysakkarider og gi eksempler på hver av disse
  • fortelle om hvilke funksjoner karbohydrater og fett har i kroppen
  • planlegge og gjennomføre en analyse av et ukjent stoff

 

Noen forslag til nøkkelord og begreper

atom, molekyl, grunnstoff, periodesystemet, grupper, perioder, ioner, metall, ikke-metall, halvmetall, skallmodell, protoner, elektroner, nøytroner, kjemisk reaksjon, kjemisk formel, salt, molekyl, egenskaper, fortynning, volumprosent, masseprosent, konsentrasjon, konsentrert, fortynnet, partikkel, løselighet, uløselig, lettløselig, stoff, rent stoff, blanding, homogen blanding, heterogen blanding, brennbarhet, sur, basisk, nøytral, pH, sikkerhet, miljø

 

Eksempler på aktiviteter der grunnleggende ferdigheter brukes aktivt for å lære seg fag.

Ved å bruke «5-avsnitts skisser» og «Påstand, begrunnelse og bevis» kan læreren undersøke hva elevene kan i et gitt tema. En nøkkelordprøve kan vise hvilke begreper og nøkkelord elevene er fortrolig med, og hvilke de må arbeide mer med. Læreren kan bruke resultatene fra slike aktiviteter som grunnlag for underveisvurdering og tilbakemeldinger til elevene. Aktivitetene kan brukes på tvers av tema. 

Skriving av fagtekster ved hjelp av 5-avsnittsskisser: Tema sur nedbør

Bruk av 5-avsnittsskisser kan være det første steget på vei mot en naturfaglig tekst. Eleven tar utgangspunkt i et tema eller noen stikkord. Dette kan være en metode for å få eleven til å bruke nøkkelord og begreper fra et gitt tema i en sammenhengende tekst. I eksemplet nedenfor er temaet sur nedbør. 

Trinn i aktivitetenEksempel: Sur nedbør
Skriv tre stikkord til temaet

sur, nøytralisere, regnvann 

Skriv tre setninger, en for hvert stikkord

Sur nedbør skyldes forbrenning av fossile brensler. 

Kalk nøytraliserer den sure nedbøren. 

Sur nedbør er surere enn regnvann.
 

Skriv to setninger til, en til innledning og en til avslutning

Alt regnvann er litt surt. 

…. 

… 

… 

Kalk nøytraliserer syrer fordi de er et basisk stoff.

 

Utvid hver av setningene til et avsnitt.

…. 

 

Vurder strukturen i hvert avsnitt og overgangene mellom avsnittene.

… 

 

 

Påstand, begrunnelse og bevis. Tema: Fett

PåstandBegrunnelse eller bevis
Fett er sunt.

Hvis du får for lite fett, blir det vanskelig å holde kroppen frisk. 

Fettet i et måltid har betydning for hvor fort kroppen tar opp karbohydrater. 

Omega-3-fettsyrer er livsnødvendige. 

Fett inneholder fettløselige vitaminer. 

 

Fett er usunt.

Mettet fett øker risikoen for hjerte-karsykdom. 

Transfett har negativ påvirkning på kolesterolnivået. 

Mettet fett fører til tilstoppede blodårer.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!