4 Praktiske eksempler

I første del av dette kapitlet finner du en beskrivelse av hvordan du som lærer kan arbeide med utvalgte kompetansemål og med forskerspiren som en rød tråd i faget. Deretter følger et eksempel på et refleksjonsverktøy for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen, 5E-modellen. Videre sier veiledningen noe generelt om elevers forkunnskaper og om argumentasjon som læringsaktivitet. 

I andre del av kapitlet finner du de praktiske eksemplene. Eksemplene er knyttet til hovedområdene forskerspiren og fenomener og stoffer. På Vg1 er hovedområdet energi for framtiden valgt. Eksemplene viser noen utvalgte kompetansemål, forslag til læringsmål basert på kompetansemålene, og tips til aktiviteter som forklarer hvordan lærere og elever kan jobbe med kompetansemålene. Du finner også nøkkelord og begreper som kan være til hjelp for deg som lærer, og noen eksempler inneholder forslag til hvordan du kan arbeide med underveisvurdering av elevenes læring. Noen av eksemplene er svært omfattende og andre er kortere. Det betyr at du som lærer bør gjøre valg med tanke på hva som skal være målene for opplæringen. De praktiske eksemplene med råd og tips, må sees i lys av første del av dette kapitlet. 

Grunnleggende ferdigheter er avgjørende redskaper for læring i naturfag. De er en del av kompetansen i faget og en forutsetning for at elevene skal kunne vise sin kompetanse. I veiledningen er det eksempler på hvordan arbeidet med grunnleggende ferdigheter kan hjelpe elevene til å nå kompetansen i kompetansemål.

Fra kompetansemål til læringsmål og undervisningsopplegg

Veiledningen tar for seg noen kompetansemål på hvert hovedtrinn og viser eksempler på forslag til læringsmål knyttet til dem. Læringsmålene inneholder både fag, arbeidsmåter, metoder og grunnleggende ferdigheter. Til sammen kan dette hjelpe elevene til å nå kompetanser som er beskrevet i læreplanen. Læringsmålene kan være til hjelp som mål for opplæringen og kan brukes i egenvurdering og underveisvurdering. 

I denne veiledningen finner du forslag til noen nøkkelord og begreper som henger sammen med de foreslåtte læringsmålene. Nøkkelord og begreper er ord som er sentrale i arbeidet med temaet. I mange tilfeller vil arbeidet med læringsmål utfordre elevene til å bruke det de har lært tidligere. Slik får de stadig møte de samme begrepene i nye situasjoner, og får gjennom dette bekreftet og utvidet sine kunnskaper.

Forskerspiren – en rød tråd gjennom hele naturfaget

Kompetansemålene i forskerspiren skal integreres i alle hovedområdene, og slik prege hele naturfagundervisningen. Elevene bør både få gjøre forsøk etter en ”oppskrift” og åpne forsøk der de er mer delaktige i hele prosessen fra å lage hypoteser og planlegge til å gjennomføre og presentere resultater og konklusjoner. Gjennom å forklare, argumentere og bruke evidens i sin argumentasjon får elevene blant annet kunnskap om naturvitenskapens egenart, og de utvikler mer avanserte ferdigheter enn å gjengi og anvende kunnskap. Dette er viktig for å kunne begrunne egne påstander og kritisk vurdere informasjon og andres argumenter. Lærerens ledelse av undervisningen og tilrettelegging for oppsummeringer og diskusjoner er avgjørende for elevenes læring.

Kompetansemålene i forskerspiren har en progresjon fra første trinn til Vg1. Det er en utvikling fra elevers hverdagslige undring og iakttakelse på de laveste trinnene til gradvis mer avansert bruk av eksperimentelle arbeidsmåter for å løse ulike problemstillinger på de høyere trinnene. Det samme er tilfellet for å utvikle grunnleggende ferdigheter og begrepsbruk, fra hverdagsspråk til et naturfaglig språk. Denne utviklingen er viktig for naturfaglig kommunikasjon og kunnskapsbygging. Forskerspiren viser tydelig at praktisk arbeid henger sammen med arbeid med fag og fagtekster. Språklige ferdigheter som presentasjon, publisering, lesing og skriving har en tilsvarende progresjon. 

Sjekkliste ved eksperimentelt arbeid og rapportskriving

Flere av kompetansemålene forutsetter at elevene arbeider eksperimentelt. På naturfag.no/veiledning-lareplanen er det et eksempel på en sjekkliste som lærere eller elever kan bruke når de gjør eksperimenter og skal lage ulike utgaver av rapporter.

Refleksjon - 5E-modellen

5E-modellen

Et eksempel på et refleksjonsverktøy som kan brukes som støtte for deg som lærer i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, er 5E- modellen.

Modellen kan være til hjelp for å gjøre utforskende undervisning eksplisitt og målrettet. De fem E-ene kommer fra engelsk og står for engage, explore, explain, elaborate og evaluate. Oversatt til norsk kan vi bruke begrepene engasjere, utforske, forklare, utvide og vurdere. I undervisningen er det å engasjere, utforske, forklare, utvide og vurdere knyttet sammen. Vurderingsperspektivet er plassert midt i modellen fordi hensikten med vurdering er å fremme læring, og fordi vurdering foregår i alle fasene av opplæringen.

Underveisvurdering skal foregå kontinuerlig og være variert og en naturlig del av opplæringen. Den kan være muntlig og/eller skriftlig. Elevene skal vurdere egen læring og forståelse, og læreren skal vurdere elevenes læring ut fra læringsmålene i et gitt tema eller i en aktivitet, og ut fra målene i læreplanverket. 

Hvordan kan du som lærer bruke 5E-modellen?

Gjennom først å bestemme klare læringsmål for undervisningen, kan du som lærer bruke 5E-modellen som et refleksjonsverktøy for å utvikle, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningssekvenser. Disse undervisningssekvensene kan være både korte og lange. I tabellen nedenfor er det kort beskrevet hva engasjere, utforske, forklare, utvide og vurdere innebærer, sett både fra et lærerperspektiv og et elevperspektiv. 

 

AktivitetLærerperspektivElevperspektiv 
Engasjere 
  • Motivere, skape undring og interesse for et fenomen/tema
  • Skape et læringsbehov
  • Avdekke forkunnskaper
  • Knytte lærestoffet til hva elevene allerede kan
  • Fokusere på læringsmål(ene)

 

  • Aktivere egne forkunnskaper om fenomenet
Utforske 
  • Være veileder
  • Støtte elevene i å «bygge bro» mellom forkunnskaper og nye kunnskaper
  • Gi elevene en felles «fagplattform»
  • Legge til rette for og la elevene undersøke, ta beslutninger og samle informasjon
  • Variere metoder (lese, skrive, snakke, lytte, beskrive, forklare, argumentere, praktiske aktiviteter, samarbeide og individuelt arbeid)

 

  •  Delta i aktiviteter som støtter begrepsmessig endring om fenomenet
Forklare 
  • La elevene kommunisere sin kunnskap
  • Introdusere nye ord, begreper og modeller
  • Modellere, gi eksempler og forklare
  • Utfordre elevenes begrepsforståelse

 

  •  Forklare fenomenet
Utvide 
  • Stille krav til elevene om å gå videre fra det nivået de er på, finne bedre og mer utfyllende forklaringer og bruke de best egnede modellene
  • Stille nye spørsmål som kan utforskes: Hva vet vi? Hvordan kan vi finne ut mer? Hva kan være forklaringen?
  • Se faglig helhet
  • Anvende i nye kontekster

 

  •  Styrke forståelsen av fenomenet gjennom nye aktiviteter og erfaringer
Vurdere 
  • Reflektere (også med elevene) rundt hvordan og hvorfor ulike aktiviteter engasjerer og motiverer elevene
  • Vurdere elevenes forkunnskaper
  • Gi tilbakemelding til eleven og vurdere elevens læringsprosess i forhold til læringsmålene
  • Sammen med eleven sammenligne elevens løsning med andre løsninger
  • Gi tilbakemelding som gir eleven råd om hvordan han/hun kan forbedre seg faglig
  • Gi tilbakemelding på elevenes faglige argumentasjon
  • Gi tilbakemelding på elevenes forklaringer
  • Gi tilbakemelding på elevens evne til anvendelse av fag og generalisering
  • Vurdere elevens læringsutbytte

 

  •  Reflektere rundt hvordan og hvorfor ulike aktiviteter engasjerer og motiverer
  • Vurdere egen kompetanse og hva som må til for å nå læringsmålene
  • Vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling
  • Sammenligne og reflektere over informasjon
  • Vurdere faglige argumenter
  • Vurdere hvilke forklaringer som er mest sannsynlige og mest forståelige
  • Reflektere over egen forståelse gjennom å sammenligne og vurdere ulike forklaringer
  • Vurdere egen evne til å resonnere, argumentere (muntlig og skriftlig), trekke konklusjoner og generalisere
  • Vurdere egen læringsprosess i forhold til læringsmålene
  • Vurdere om læringsmål er oppnådd

 

Elevers forkunnskaper

Forkunnskaper i naturfag kan være en utfordring fordi mange elever utvikler mer eller mindre ”private” og uvitenskapelige forestillinger og forklaringer om fenomener rundt oss. Dette kalles gjerne alternative forestillinger eller hverdagsforestillinger, og er oppfatninger som eleven har og som gir mening ut fra hverdagslig erfaring, men som ikke stemmer overens med naturvitenskapen. Eksempler på dette er mange elevers forklaringer på elektrisk strøm og kretser (se naturfag.no/veiledning-lareplanen) eller deres forklaringer på hvorfor vi har årstider og dag og natt. Hverdagsforestillinger representerer en utfordring når læreren skal planlegge og gjennomføre undervisningen. Dersom læreren kjenner til de vanligste alternative forestillingene, og klarer å utfordre elevene i forhold til dem, kan de være en ressurs i opplæringen.

Grubletegninger kan være et verktøy for å avdekke hverdagsforestillinger. Disse tegningene tar opp synspunkter knyttet til naturfaglige problemstillinger fra dagliglivet. De kan brukes som utgangspunkt for å få elevene til å diskutere, reflektere, argumentere og ta standpunkt.

Argumentasjon

Argumentasjon er en vesentlig del av både muntlige og skriftlige ferdigheter. Kunnskaper om, og ferdigheter i argumentasjon kan bidra til å systematisere og reflektere over egen kunnskap og å være kritisk til ulike typer informasjon. Bruk av argumentasjon i undervisningen kan derfor være en god vei å gå for å nå kompetansemålene i læreplanen og bidra til elevenes naturfaglige allmenndannelse. 

Før en starter en debatt eller en diskusjon, kan det være lurt å ha et felles begrepsapparat. Når læreren deretter benytter ulike innfallsvinkler og aktiviteter for å stimulere til argumentasjon, kan klassen bruke dette begrepsapparatet i selve aktivitetene og når de samtaler omaktivitetene i etterkant. Elevenes bruk av det naturfaglige språket, deres evne til å kunne skille mellom meninger og fakta og kunne vurdere styrker og svakheter i faglige resonnementer, er nyttige kjennetegn i underveisvurderingen. På naturfag.no står det mer om argumentasjon i undervisningen, samt eksempler på flere læringsaktiviteter der elevene skal argumentere. 

Eksempler

Nedenfor finner du eksempler på hvordan noen kompetansemål kan tolkes og hvordan læringsmål kan utformes på lokalt nivå. Til læringsmålene er det knyttet både eksempler på undervisningsopplegg og aktiviteter som læreren kan velge blant. 

I planlegging og gjennomføring av opplæringen kan det være nyttig å ta utgangspunkt i 5E-modellen:

  • Hvordan knytter jeg dette temaet til elevenes interesser og erfaringer?
  • Hva gjør jeg for å fange elevenes oppmerksomhet?
  • Hvordan kan jeg kartlegge elevenes forkunnskaper?
  • Hvordan kan jeg aktivt involvere elevene i arbeidet med temaet?
  • Hvordan skal jeg vektlegge bruk av fagbegreper og forklaringer?
  • Har jeg eksempler på anvendelser av teorier?
  • Hvordan involverer jeg elevene i strategier for vurdering underveis?
  • Gir temaet muligheter til variert og tilpasset opplæring?

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!