Mat og helse - Veiledning til læreplanen

5 Støttemateriell

Artikkel 1: Fra læreplan til opplæring

Nedenfor viser vi til forslag og ideer som spesifikt dreier seg om faget mat og helse.

Faglig drøftingsfellesskap

For hvert tema i årsplanen må læreren ta utgangspunkt i sentrale begreper i kompetansemålene og de tilhørende læringsmålene. Det gir elevene mulighet til å danne seg en felles forståelse av det faglige innholdet og av korrekt begrepsbruk.

Det er viktig å drøfte læreplanen med kolleger. Som eksempel på hvordan lærere kan gjennomføre en slik drøfting, bruker vi et kompetansemål fra hovedområdet mat og livsstil på 10. trinn:

Elevene skal kunne planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld.

Eksempler på spørsmål

  • Hva innebærer det å lage trygg mat?
  • Hva kjennetegner ernæringsmessig god mat?
  • Hvordan legger læreren til rette for at elevene skal utvikle kompetanse i å kunne forklare næringsstoffene matvarene inneholder?
  • Hvordan involverer læreren elevene i arbeidet med å velge ut matretter, planlegge arbeidet og gjennomføre matlagingen?

Lokal læreplan

En lokal læreplan gir en oversikt over opplæringen i et fag, tilpasset lokale forhold i en region, i en kommune eller ved en skole. Kunnskapsløftet skal være utgangspunktet for den lokale planen.

Arbeidet dreier seg om å konkretisere opplæringen i faget og fordele opplæringen på de aktuelle trinnene. En lokal læreplan i mat og helse er også et godt verktøy for å se opplæringen i en helhet, og planlegge og legge til rette for tverrfaglig undervisning.

Mange velger å systematisere den lokale planen i en tabell for å vise hvordan kompetansemålene konkretiseres til læringsmål. Det kan også være greit å synliggjøre grunnleggende ferdigheter i tabellen.

Å lage en god, lokal læreplan er et kontinuerlig arbeid. Planen kan endres og suppleres underveis i året, og den kan med tanke på neste år justeres etter at undervisningen er gjennomført.

En lokal læreplan kan gjelde for en skole, for alle skoler i en kommune eller for flere skoler i flere kommuner. For et lite fag som mat og helse kan interkommunalt samarbeid være avgjørende for å få et høyt faglig nivå på den lokale læreplanen.

Årsplan

En årsplan viser en tematisk oversikt over undervisningen, og den viser hva elevene arbeider med og til hvilken tid de gjør det. En årsplan i mat og helse tar ofte utgangspunkt i høytider, arrangementer og tradisjoner og forberedelsene til disse. Dette er også et godt grunnlag for å planlegge tverrfaglig undervisning.

En plan må bygges opp med progresjon, fra det enkle til det komplekse. Metoder og grunnprinsipper må presenteres for alle, for senere å bli benyttet av elevene på ulike tidspunkter i opplæringen.

Årsplanens oppbygging og periodisering av innholdet er avhengig av hvordan den enkelte skolen organiserer opplæringen i faget.

En årsplan kan lages som en enkel tabell med utgangspunkt i kompetansemålene med tilhørende læringsmål. Videre er tema og innhold sentrale punkter i årsplanen. Dette blir etter hvert lagt inn i ukeplaner eller elevenes arbeidsplaner. Årsplanen lagres i skolens digitale læringsplattform. Da blir det enkelt å justere innholdet underveis i året og endringene blir synlige for alle som underviser i faget. Årsplanen blir dessuten tilgjengelig for lærere som skal undervise i påfølgende år.

Flerårig opplæringsplan

En flerårig opplæringsplan fordeler kompetansemålene mellom årstrinnene og viser på hvilket/hvilke trinn opplæringen skal gjennomføres. Vær oppmerksom på at det kan være hensiktsmessig å arbeide med et kompetansemål på flere trinn. Tema og innhold framgår av planen. Læreren utdyper innholdet og aktivitetene.

ÅrstrinnKompetansemålLæringsmålTemaInnholdAntall minutter
1
  • planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering
  • gjere sitt til trivsel i samband med måltida
  • lage   invitasjoner til 5. klasse
  • lage og pynte muffins til fadderfesten
  • dekke et pent bord med bordkort
  • sitte rolig ved bordet og vente på tur
  • Festmåltid: Fadderfest
  • Se   undervisnings-opplegg
  • 60 min +   halv dag + 20 min
2
  • undersøkje ulike matvarer med tanke på smaks-oplevingar
  • beskrive smak til ulike frukter
  • fortelle om hva som gjør at noe smaker godt
  • Smak:   Fruktsmaking
  • Se undervisnings-opplegg
  • 60 min
4
  • setje saman og lage frukost, skulemåltid og mellommåltid i tråd med tilrådingar for eit sunt kosthald frå helsestyres-maktene
  • lage trygg mat
  • praktisere reglar for god hygiene
  • vaske seg grundig på hendene før og underveis i matlagingen
  • lage et morsomt, sunt og godt mellommåltid
  • Mellommåltider: Grønnsaksdyr
  • Se undervisnings-opplegg
  • 120 min

Figur 3. Figuren viser oppsettet for en opplæringsplan for 1. – 4. årstrinn. Innholdet hentet fra undervisningsoppleggene i veiledningen.

Det viktig å beregne rikelig tid til undervisningen fordi praktisk arbeid er tidkrevende, særlig med yngre barn. Årstimetenkning legger til rette for slike løsninger.

Lange undervisningsøkter gjør det mulig å arbeide bredt og ivareta en naturlig kombinasjon av arbeid med kunnskaper og ferdigheter i faget. De gir større rom for at elevene kan prøve og feile og reflektere over egne erfaringer og egen læring. Det muliggjør dessuten variasjon i undervisningen slik at elevene får vist kompetanse på ulike måter.

Tverrfaglig opplæring

Det er mange fag som det er naturlig å trekke inn i opplæringen i mat og helse, og som kan bidra til helhet og variasjon i opplæringen. Slik kan mat og helse bli et redskapsfag som hjelper elevene til å se nytten av andre fag. På samme måten kan de andre fagene sette mat og helse i et annet perspektiv. For å få til fruktbare, tverrfaglige koblinger er det lurt å planlegge sammen med kollegaer som underviser i ulike fag. La det bli en naturlig del av planleggingen fra uke til uke, i periodeplaner og årsplaner. Undervisningsoppleggene i veiledningen gir eksempler på slike tilnærminger.

Et eksempel:

Kompetansemålet (etter 10. trinn i mat og helse) som forteller at eleven skal kunne lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat er med på å skape identitet, kan kobles opp mot kompetansemålet (etter 10. trinn i fremmedspråk) som forteller at eleven skal kunne gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur.

Undervisningsopplegg

Veiledningen inneholder til sammen 17 eksempler på undervisningsopplegg fordelt mellom de tre hovedtrinnene. Undervisningsopplegg inneholder de opplysningene som er nødvendige for å gjennomføre og vurdere opplæringen i faget. Læreren tilpasser oppleggene til egen elevgruppe og lokale forhold.

Tilpasset opplæring

Alle elever har rett til tilpasset opplæring, og det er konkrete eksempler på tilnærmingsmåter i de enkelte undervisningsoppleggene. Det er viktig å skille tilpasset opplæring fra særskilt tilrettelegging og tenke den inn som en naturlig del av undervisningen for alle. Det kan dreie seg om varierte arbeidsoppgaver, lærestoff med ulik vanskegrad, ulike læremidler og variasjon i organiseringen av opplæringen.

Les mer om tilpasset opplæring

Læreren velger metoder og teknikker som er tilpasset elevenes mestringsnivå. Forskere peker på hvor viktig det er at læreren har tro på at alle elevene kan nå målene. Klasserommet bør derfor være preget av en positiv forventningskultur som blir støttet av at læreren og medelevene har tro på at alle kan mestre.

Tidsramme

Tid er en vesentlig faktor i mat og helse. Det tar tid å utvikle den kompetansen som er beskrevet i læreplanen. De aller fleste skoler legger derfor timene i mat og helse som lange, sammenhengende arbeidsøkter.

For å beregne tidsbehovet for en økt kan vi se på hvilke elementer en økt kan bestå av:

  • gjennomgåelse og forklaring
  • samtale om mål og vurdering
  • praktisk arbeid, individuelt, i par arbeid og grupper
  • veiledning
  • måltid
  • etterarbeid, individuelt og sammen
  • underveisvurdering/egenvurdering

Vi kan gå inn i en tenkt årsplan for 6. trinn og se hvordan læreren har beregnet tidsbruken i en undervisningsøkt. Hovedpoenget med et slikt skjema er å bli klar over hvilke elementer en arbeidsøkt består av, og hvor lang tid det tar å gjennomføre de ulike delene. I undervisningsøkten er tidsbruken beregnet til 2t 35 minutter. Mange har 2t 15 min til rådighet, noe som tilsvarer 3 x 45 min.

 

InnholdTidPlanleggingLæremidlerHjemmearbeid
Presentasjon av opplegg for time. Faglig innhold.

30 min

 

 

 

Samtale om vurdering

5 min

 

 

 

Praktisk arbeid
  •   Individuelt
  •   Samarbeid
  •   Veiledning
  •   Demonstrasjon
  • 60 min

     

     

     

    Måltid

    20-30 min

     

     

     

    Etterarbeid
  •   Individuelt
  •   Samarbeid
  • 20 min

     

     

     

    Vurdering Egenvurdering

    10 min

     

     

     

    Total tidsbruk:

    2 timer 35 min

     

     

     

    Metodevalg

    Kunnskapsløftet gir skolen og læreren stor metodefrihet. Valg av metode blir derfor en viktig faktor for læreren når han eller hun planlegger en undervisningsøkt. Ved innføring av nye metoder eller arbeidsoppgaver er det lurt å tenke igjennom disse problemstillingene:

    • Hva må læreren forklare og drøfte med elevene på forhånd?
    • Hvilke elementer vil være viktige suksessfaktorer for elevene?
    • Hvilke metoder egner seg når elevene skal bruke nye arbeidsredskaper, eller redskaper de kjenner fra før?
    • Hvordan legger læreren forholdene til rette for at elevene kan være skapende i sin egen arbeidsprosess?

    Instruksjonsmetoden

    I undervisningsoppleggene i denne veiledningen er i hovedsak instruksjonsmetoden brukt ved tilnærmingen til nytt fagstoff. Mye av det praktiske arbeidet i mat og helse bygger på grunnleggende metoder og teknikker. Ved å vise metodene formidler læreren dem på en konkret måte, og det blir enklere for elevene å omsette dem til egne ferdigheter. Senere kan elevene bruke kunnskapen om metodene og erfaringene sine til å eksperimentere og skape nye retter.

    Problemløsningsmetoden

    Elevene får et problem de skal løse. Problemet må være tilpasset elevenes mestringsnivå og erfaringsbakgrunn. Elevene arbeider ut fra egne forutsetninger. Åpne spørsmål eller utfordringer kan utfordre kreativiteten.

    Ofte vil det være naturlig for elevene å bruke kunnskaper og ferdigheter fra andre fag også. Dette vil hjelpe dem til å sette mat og helse inn i en større sammenheng. Gruppeoppgaver der elevene bruker denne metoden, kan også styrke samhørigheten mellom elevene.

    En oppgave etter problemløsningsmetoden kan for eksempel lyde slik:

    Planlegg et måltid der kjøttdeig og rips inngår. Du har 60 minutter til rådighet. Maten skal ikke koste mer enn 90 kroner Maten skal inneholde lite sukker.

    For å løse denne oppgaven må elevene bl.a. ta i bruk matematikk i en praktisk sammenheng.

    Organisering av elevene

    Hvordan læreren organiserer den praktiske delen av faget kan variere. Gjennom et skoleår vil det være aktuelt å veksle mellom ulike måter å organisere undervisningen på.

    Parmetoden: To og to elever samarbeider om en oppgave.

    Arbeidslag: Del elevene i grupper hvor alle utfører arbeidsoppgaver etter en bestemt arbeidsfordeling.

    Stasjonsundervisning: Del elevene i grupper, og fordel oppgavene på forskjellige stasjoner. Etter en viss tid flytter elevene fra en stasjon til neste stasjon.

    Laboratorieundervisning: Alle elevene lager sin egen porsjon omtrent samtidig. Hensikten er at hver elev skal gjennomføre hele prosessen. Det kan for eksempel være å lage hver sin porsjonsomelett.

    Skole-hjem-samarbeidet

    Skolen informerer foreldre/foresatte om innholdet i opplæringen og hvordan foreldrene kan medvirke. Det kan skje på foreldremøter og gjennom årsplaner, periodeplaner og ukeplaner. Det er viktig at læreren i mat og helse gir god informasjon om innholdet i faget, kompetansemålene, opplæringen og vurdering.

    På foreldremøter snakker læreren med foreldrene om lekser/hjemmeoppgaver i faget. Det er nyttig for elevene å få trening hjemme også. Bli enig med foreldrene om hensiktsmessige måter å gjennomføre dette på. Grunnskolen i Norge skal være gratis, og eventuelle hjemmeoppgaver må ikke kreve innkjøp av dyre råvarer eller spesielle redskaper.

     

     

    Artikkel 2: Læringsarenaer

    I formålet for mat og helse i læreplanen blir faget definert som et praktisk og kreativt fag.

    Det er derfor nyttig å tenke gjennom og drøfte hvilke arenaer og aktiviteter som kan fremme læring.

    I tillegg til mat og helse-rommet er det mange andre arenaer som kan ligge til rette for læring i faget. Elevene kan besøke museer, butikker, torg, gårder og andre ulike bedrifter. De kan observere og høste i skolehagen og i naturen. Mat kan tilberedes i naturen, for eksempel få fjellet, i fjæra, i skogen eller i parken.

    Klasserommet

    For de laveste trinnene er klasserommet en naturlig læringsarena. Undervisningen i mat og blir ofte integrert i andre fag som en del av et prosjekt, en storyline eller en utstilling. Undervisningen kan knyttes til skolemåltidet ved at elevene for eksempel vasker hendene og deler opp frukt før de spiser.

    Klasserommet egner seg godt til stasjonsundervisning om temaer som å merke mat, undersøke smak og lukt for ulike matvarer og veie og måle ved hjelp av vekt og desilitermål. Det er også mulig å gjennomføre mindre matlagingsoppgaver i klasserommet. Pultene kan settes sammen til grupper slik at det blir enkelt å bevege seg rundt i rommet og samarbeide om oppgavene.

    Det kan være hensiktsmessig at utvalgte elever vasker opp, mens andre får ansvar for å rydde i klasserommet. Dette er oppgaver som kan sirkulere mellom elevene.

    De yngste elevene bør også få anledning til å bruke mat og helse-rommet til større matlagingsoppgaver.

    Skolens uteareal

    Skolens uteareal egner seg ofte til læringsaktiviteter i mat og helse. Noen har skolegård eller skolehage der elevene kan lage og nyte mat, og andre har en park eller natur i nærområdet.

    Eksempler på uteaktiviteter kan være å lage mat på bål eller i kokegrop, eller å røyke eller grille mat.

    Ekskursjoner

    Fra 1. – 4. trinn omhandler et av kompetansemålene matvareproduksjon. Da kan det være naturlig å legge inn besøk på en gård med husdyr og/eller en gård hvor de dyrker frukt, grønnsaker eller korn. Det er viktig at elevene blir kjent med ulike råvarer og vet hvor de kommer fra og hvordan de ser ut. Det er med på å gi et grunnlag for å kunne ta kompetente forbrukervalg.

    Når elevene besøker det neste leddet i matvarekjeden, matforedleren, blir de kjent med hva som skjer med råvarene før vi kan kjøpe dem i butikken. Vær oppmerksom på at elevene kan oppleve dette på nært hold også på gårder som foredler egne produkter.

    Nærbutikken kan være en nyttig læringsarena. Elevene kan være på jakt etter produkter laget av råvarer de kjenner til eller har arbeidet spesielt med. Her får elevene oppleve det store utvalget av ulike matvarer og av forskjellige merker. De kan sammenligne priser på matvarer. Besøket kan vare utgangspunkt for å gi elevene forbrukerkunnskap.

    Flere temaer i tilknytning til dette kan være tverrfaglige og ta utgangspunkt i norsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og mat og helse.

    Lekser

    Flere skoler synes det er hensiktsmessig å gi elevene praktiske lekser. Det vil si at elevene løser eller utfører praktiske oppgaver hjemme. De aller fleste foreldrene gir positive tilbakemeldinger på dette, men andre gir uttrykk for at de av ulike grunner ikke ønsker at elevene skal utføre slike oppgaver hjemme. Det er derfor viktig å samarbeide tett med foreldre/foresatte og eventuelt inngå klare avtaler.

    På det første foreldremøtet om høsten er det viktig at skolen informerer grundig om hjemmearbeid i faget mat og helse og hva det innebærer. Hensikten med hjemmearbeidet kan være å øve på ulike teknikker, å lese fagartikler og bearbeide lærestoff, samt å lage eller øve på presentasjoner.

    Et alternativ til å gi elevene lekser er å sette opp forslag til måter å øve på hjemme. Da er det ikke noe elevene må gjøre, men en mulighet de og hjemmet kan velge. Når elevene for eksempel har arbeidet med gjærbakst på skolen og bakt grove rundstykker, kan læreren foreslå på arbeidsplanen eller lekseplanen at elevene lager gjærbakst hjemme. Elevene kan få ulike oppskrifter å velge mellom. De forteller om erfaringene sine på skolen når de har gjennomført baksten. Denne oppgaven er det enkelt å differensiere. Noen elever baker nøyaktig det samme som på skolen, mens andre prøver seg på samme teknikk, men følger nye oppskrifter. 

    Artikkel 3: Individuell vurdering i Mat og helse

    Forskriften til opplæringsloven kap. 3 regulerer individuell vurdering i den ordinære grunnopplæringen.

    Underveisvurdering

    All vurdering i mat og helse på barnetrinnet og vurdering på ungdomstrinnet før standpunktkarakterene fastsettes, er underveisvurdering.

    Underveisvurdering skal:

    • ha læring og utvikling som mål Det betyr at den skal gi eleven informasjon som de kan bruke i eget læringsarbeid underveis i opplæringen.
    • være løpende og systematisk. Det betyr at elever har krav på jevnlige vurderinger av den faglige utviklingen.
    • være et grunnlag for å tilpasse opplæringen Det betyr at elevene har krav på å få vite hva de mestrer, hva de må arbeide med og hvordan de kan arbeide for å for å øke kompetansen sin.

    Lærerens vurderingspraksis har stor betydning for elevenes læring. Læreren bør prøve ut ulike måter å vurdere på og gi tilbakemeldinger på forskjellige måter. Han eller hun må finne ut hvordan elevene lærer best og hvilke tilbakemeldinger som virker motiverende og fremmer læring hos den enkelte. Tilbakemeldingene må være spesifikke og realistiske, men de må også være slik at de styrker elevens selvbilde og motiverer til innsats.

    Ny forskrift om individuell vurdering bygger på fire sentrale prinsipper for god underveisvurdering. Elevene lærer best når de:

    • forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem
    • får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
    • får råd om hvordan de kan forbedre seg
    • er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

    Egenvurdering

    Elevene skal vurdere eget arbeid, egen faglig utvikling og egen kompetanse. Ved å vurdere eget arbeid og egen fremgang får elevene innsikt i hva de skal lære og hva de mestrer i tillegg til hvordan de lærer. Gjennom egenvurdering skal elevene selv, utfordret og støttet av læreren, lære seg å lære.

    Ved å snakke med medelever om egen læring og utvikling kan elevene få øvelse i å gi tilbakemeldinger som de kan bruke når de vurderer eget arbeid. Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen er viktige for å trene elevene i å styre egne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv.

    Halvårsvurdering

    Alle elever skal ha en halvårsvurdering. Halvårsvurderingen er en muntlig og/eller skriftlig beskrivelse av elevens kompetanse i faget og informasjon om hvordan eleven kan øke sin egen kompetanse. Halvårsvurderingen skal gjennomføres midt i skoleåret.

    Fra 8. årstrinn skal eleven også få karakterer i forbindelse med halvårsvurderingen. Det skal være direkte samsvar mellom halvårsvurderingen og den karakteren som fastsettes. Informasjonen om elevens kompetanse i faget skal være grunnlaget for den karakteren som blir satt. Karakteren kan gis litt etter at halvårsvurderingen er gjennomført, men ikke senere enn at karakteren gjenspeiler den kompetansen som ble beskrevet i halvårsvurderingen.

    Faglig samtale

    Det er krav om minst én planlagt samtale med elevene hvert halvår fra 1. trinn. Kontaktlæreren har ansvaret for samtalen, men faglæreren kan delta, gjennomføre en samtale selv eller informere kontaktlæreren som formidler budskapet til eleven.

    Samtalen skal handle om elevens kompetanse og utvikling i faget. Faglæreren og eleven snakker sammen om elevens arbeid i faget og elevens utvikling og kompetanse. Faglæreren bruker sine notater/sin dokumentering som beskriver elevens kompetanse så langt. Eleven bidrar i samtalen og forteller om sine betraktninger/synspunkter. Som forberedelse til samtalen kan elevene foreta en egenvurdering i et skjema på forhånd.

    Avslutt samtalen med konkrete forslag til hva eleven kan arbeide med for å utvikle seg videre faglig og hvordan eleven bør/kan gjøre dette.

    Dokumentering av underveisvurdering

    Kravene til dokumentasjon av underveisvurdering er ikke endret fra den tidligere forskriften. Det er ikke et krav at underveisvurderingen skal være skriftlig, med unntak av karakterer som blir gitt i forbindelse med halvårsvurderingen fra 8. årstrinn. Det skal imidlertid dokumenteres at det er gitt vurdering.

    En del av undervisningen i mat og helse foregår gjerne i grupper eller arbeidslag. Det kan være en utfordring for læreren at hver enkelt elev skal vurderes individuelt og ikke gruppevis i forhold til kompetansemålene. Et hjelpemiddel kan være enkle oversikter over hva hver elev har hatt ansvar for av arbeidet. Videre at det er mulig å krysse av for måloppnåelse i forhold til kompetansemål eller dagens læringsmål. Undervisningssituasjonen kan være hektisk, og det er derfor viktig at skjemaene er oversiktlige og enkle å bruke.

    Sluttvurdering

    Sluttvurderingen blir uttrykt i standpunktkarakterer på 9. eller 10. årstrinn i mat og helse. En sluttvurdering er et enkeltvedtak, og elevene eller foreldrene kan klage på karakteren. Bestemmelsene om klage på en sluttvurdering finnes i forskriften til opplæringsloven kapittel 5.

    Formålet med sluttvurderingen i fag er at den skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd ved slutten av opplæringen. Et grunnleggende prinsipp er at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom hele opplæringsperioden. For at det skal være mulig for læreren å følge med på den faglige utviklingen, må eleven delta i opplæringen. Dersom eleven har så mye fravær at læreren ikke har et forsvarlig grunnlag for å fastsette standpunktkarakteren, kan rektor fatte vedtak om ikke å fastsette standpunktkarakter. Da gjelder egne varslingsregler.

    Elever har rett til å få vite hva læreren vektlegger i vurderingen i forbindelse med fastsetting av standpunktkarakter. Dette kan for eksempel være kjennetegn på den kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene i faget. Standpunktkarakter i fag skal settes på et bredt vurderingsgrunnlag. Det betyr at det normalt er for spinkelt grunnlag å fastsette standpunktkarakterer på bakgrunn av en enkelt prøve. Med bredt vurderingsgrunnlag menes også flere forskjellige måter å vurdere elevene på – ikke bare prøver med karakterer. Sluttvurdering i orden og i oppførsel skal gi informasjon om elevens orden og oppførsel, det vil si om eleven følger ordensreglementet og har normalt god oppførsel.

    Det kan se ut som karaktersetting er en stor ufordring i de praktisk-estetiske fagene. I mat og helse er det generelt høye karakterer (et snitt på 4,4 i 2008), samtidig som det er mange klager på standpunktkarakteren, ca 25 % av samtlige klager. Halvparten av dem blir sendt til skolen for en ny vurdering. Det er en utfordring å kunne begrunne standpunktkarakteren på en god måte. Det har vært relativt vanlig at lærere har gitt/skrevet begrunnelser som i for liten grad er relatert til kompetansemålene, eller ikke viser tilstrekkelig bredde i forhold til kompetansemålene, eller de er for generelle og gir ikke en beskrivelse av elevens kompetanse.

    Sammenhengen mellom underveisvurdering og sluttvurdering

    Underveisvurdering og sluttvurdering skal sees i sammenheng. Vurderingene er utgangspunkt for å forbedre opplæringen. Det betyr at læreren må begynne å tenke på sluttvurderingen allerede når opplæringen starter. Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene. Læreren og elevene bør kontinuerlig vurdere om det er behov for å justere opplæringen for å nå målene. Underveisvurderingen må gi læreren og elevene jevnlig informasjon om elevens kompetanse i faget og om det videre læringsbehovet.

    Ulike vurderingssituasjoner, også prøver, bør derfor være utformet slik at de er egnet til å vise hva elevene har behov for å lære og hvordan de lærer best.

    Den kunnskapen læreren har fått gjennom underveisvurderingen av eleven gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakter.

    Kjennetegn på måloppnåelse

    Læreren snakker med elevene om kompetansemålene og hvilken kompetanse elevene skal arbeide for å oppnå. Kjennetegn på måloppnåelse skal formuleres positivt, slik at de forteller noe om hva eleven mestrer. Læreren beskriver kjennetegn på måloppnåelse og forklarer hva han eller hun legger vekt på i vurderingen av elevenes kompetanse. Når elevene vet hva som kjennetegner høy måloppnåelse, kan de vurdere seg selv i forhold til dette. Læreren kan for eksempel diskutere med elevene hva som kjennetegner ulike grader av måloppnåelse.

    Kompetansemålene blir konkretisert i læringsmål. Kriteriene må være formulert så presist og konkret som mulig og være på et språk som elevene forstår. Videre skal de være knyttet til den konkrete oppgaven eller det innholdet elevene skal arbeide med, og si noe om hvordan eleven mestrer dette. Læringsmålene er avgrenset for en bestemt undervisningsøkt, et prosjekt, et tema eller en periode. Læreren og elevene vurderer fortløpende om og i hvilken grad elevene når læringsmålene. Eksempler blir gitt i undervisningsoppleggene.

    Kjennetegn på måloppnåelse kan utvikles på ett eller flere nivå. Den enkelte lærer velger selv om elevene skal presenteres for ett eller flere av nivåene, alt etter kompleksiteten i kompetansen.

    På trinn der elevene får karakter, skal karakterene føres opp i tillegg.

    Særlige utfordringer knyttet til faget mat og helse

    Læreren kan møte utfordringer i vurderingsarbeidet som skyldes fagets historie og egenart. Over flere tiår har det festet seg en vurderingspraksis der prosessen (det elevene gjør) har vært vektlagt i like stor grad som den faglige kompetansen (det elevene kan). Det er viktig å understreke at grunnlaget for vurdering i mat og helse er, som for alle andre fag, kompetansemålene i læreplanen.

    Det betyr at elevens samarbeidsevne, faglige interesse, selvstendighet, initiativ og innsats ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget i faget.

    Det er heller ikke anledning til å trekke inn forhold som orden og oppførsel i vurderingen av kompetansen. I forskriftens § 3-3 (se over) står det eksplisitt at disse forholdene skal holdes utenfor den faglige vurderingen.

    Orden

    Det å glemme skal inngå i vurderingen av orden, for eksempel å glemme forkle eller ikke å levere en hjemmeoppgave. Dette skal ikke være en del av vurderingen i faget.

    Selv om det å glemme å gjøre lekser ikke inngår i vurderingen i faget, kan det være nyttig å forklare elevene fordelene ved å gjøre hjemmearbeidet. Dersom de gjør lekser, kan de trolig nå en høyere grad av måloppnåelse og dermed få en bedre karakter.

    Oppførsel

    Elevens oppførsel i mat og helse-timene skal inngå i vurderingen av oppførsel. Hvis eleven oppfører seg på en uakseptabel måte, for eksempel leker eller griser med maten, skal det gi en anmerkning om oppførselen.

    Unntaket er når kompetansemålene inneholder elementer av oppførsel. Et eksempel på dette finnes for 4. årstrinn: eleven skal kunne gjere sitt til trivsel i samband med måltida. Da spiller for eksempel elevens oppførsel under måltidet en rolle for vurderingen i faget.

    Det er viktig at alle parter, også elever og foreldre, er klar over forskjellen på orden etter forskriften og innholdet i kompetansemålene i faget. Det samme gjelder for oppførsel. Bruk de informasjonskanalene som finnes: elevsamtaler, foreldremøter, foreldresamtaler, skolens nettside og skolens læringsplattform.

    I mat og helse er det viktig å skille tydelig mellom faglig begrunnet orden og oppførsel, og orden og oppførsel slik det er definert i § 3-5 i forskrift til opplæringsloven:

    § 3-5. Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd

    2. ledd: Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr.

    3. ledd: Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre.

    Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag.

    Myter om vekting av praktiske og teoretiske elementer i faget

    Det finnes ingen nye retningslinjer for hvordan man skal vekte forholdet mellom teoretiske og praktiske elementer i faget. Likevel lever det en del myter om at det skal være et forholdstall som kan benyttes i vurderingssammenheng. En av disse mytene er knyttet til en veiledning til en tidligere læreplan i heimkunnskap. I denne veiledningen sto det et forholdstall som kunne benyttes i vurderingsarbeidet.

    Det er viktig å presisere at denne vektingen ikke er gyldig med dagens læreplan, da faget har endret både formål og innhold siden den gang.

    Grunnlaget for elevvurderingen er kompetansemålene. De fleste kompetansemålene er sammensatte og innebærer både kunnskaper og ferdigheter. Å drøfte kompetansemålene sammen med andre på egen skole, i egen kommune eller i større regioner, kan bidra til en mer ensartet og rettferdig elevvurdering. Noen kommuner velger å utarbeide egne kjennetegn på måloppnåelse for å sikre nettopp dette.

    For mer om vurdering:

    Lokalt arbeid med læreplanene

    Vurdering for læring

    Artikkel 4: Grunnleggende ferdigheter i Mat og helse

    Med Kunnskapsløftet (LK06) ble grunnleggende ferdigheter integrert i læreplanene for alle fag. Dette gjelder også faget mat og helse.

    De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene og skal være en naturlig del av undervisningen, slik at de kan gi en merverdi til faget. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy medvirker til å utvikle fagkompetanse. I tillegg kan økt fokus på grunnleggende ferdigheter gi innfallsvinkler til en mer variert og spennende undervisning.

    Å kunne lese

    Vi omgir oss daglig med mange tekster om mat. Vi leser oppskrifter i bøker og på Internett. Avisene er fulle av stoff om helse og kosthold, og vi blir utsatt for reklame for mat- og helseartikler på plakater, TV og Internett. I tillegg er matvarene merket med blant annet innhold av ingredienser, næringsinnhold, datostempel, volum og vekt. Læreplanen for mat og helse gjenspeiler dette.

    Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget.

    Når elevene skal lese en fagtekst med mat- eller helseinformasjon, kan de bruke forskjellige lesestrategier for å forstå innholdet. Før de begynner å lese, er det nyttig å prøve å finne ut hva teksten handler om og foregripe innholdet. De kan for eksempel snakke om overskrifter og bildetekster, studere og snakke om bilder, lese ingresser og se på diagrammer. Dette kan skape motivasjon og engasjement hos elevene og hjelpe dem til å fokusere på det som er viktig i teksten. Underveis er det en god strategi å skille ut viktig informasjon. Dette kan elevene for eksempel gjøre ved å streke under ord og fraser som er sentrale i teksten. Elevene bør hele tiden stille spørsmål til ting de ikke forstår, og prøve å finne svar underveis. Etter å ha lest teksten er det nyttig å reflektere over og oppsummere innholdet.

    På nettstedet http://www.naturfag.no/er det et eksempel på bruk av slike lesestrategier til en artikkel med tittelen "Kanel mot mugg". Her blir det gitt tydelige leseoppgaver som hjelper elevene til å bruke ulike strategier i leseprosessen.

    Å lese oppskrifter krever andre lesestrategier. Her er det viktig å få med seg hele framgangsmåten punkt for punkt. På Internett finnes det mange portaler med matoppskrifter, og mange aviser har matspalter. Noen oppskrifter er satt opp punktvis eller trinn for trinn, andre er skrevet som en sammenhengende tekst. I sistnevnte tilfelle kan det være nyttig for elevene å rydde teksten i punktlister hvor det bare står nødvendig informasjon. En annen strategi kan være å lage en tegning eller en tegneserie som viser framgangsmåten. Tegningene kan da vise hvordan elevene skal tilsette ingrediensene i riktig mengde og i riktig rekkefølge.

    Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig

    Det er ofte naturlig å benytte lesing, skriving og muntlige ferdigheter i de samme aktivitetene. Det er en god strategi at elevene setter ord på det de har lest enten muntlig eller skriftlig. Slik blir det for mange lettere å forstå og huske innholdet. Læreplanen i mat og helse beskriver muntlige og skriftlige ferdigheter på denne måten:

    Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. I samband med måltidssituasjonar blir kommunikasjon gjennom samtalar viktig. Munnlege ferdigheiter i faget mat og helse er knytte til det å gjere greie for praktiske problem og formulere spørsmål, og til det å argumentere og kommunisere idear i faget i samtale med andre. Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og framgangsmåtar, lage invitasjonar og illustrasjonar og vurdere aktivitetar.

    I tillegg til den generelle beskrivelsen er muntlige og skriftlige ferdigheter integrert i kompetansemålene. I kompetansemålene på alle trinn står det for eksempel at elevene skal kunne fortelle om eller presentere råvarer eller produkter. Dette kan de gjøre både muntlig og skriftlig.

    Blogg

    Elever kan også arbeide med skriftlige tekster over tid. De kan for eksempel skrive blogg.

    Det finnes ulike bloggløsninger som har lav brukerterskel, og som gjør det enkelt å publisere på nett. En blogg kan være individuell, satt opp for en avgrenset gruppe eller for en hel klasse. Kanskje en skole kan skrive en matblogg hvor ulike klasser tar ansvar for å lage innlegg hver sin måned. Innleggene kan handle om oppskrifter, produkter, artikler elevene har lest eller vurdering av reklame. De aller fleste systemene for blogger har integrerte verktøy for tilbakemelding, automatisk arkivering, enkel kategorisering samt effektive metoder for å knytte innholdet fra ulike blogger til hverandre. Dette gjør blogger velegnet for å presentere og diskutere faglig innhold gjennom året.

    Les mer om blogger på naturfag.no

    Blogg om mat og utdanning laget av Erik Fooladi ved Høgskulen i Volda. Kanskje den kan inspirere lærere til å starte med blogg?

    Lage brosjyre eller invitasjon

    Å lage en brosjyre er en skriveoppgave som gir elevene trening i å trekke ut viktig informasjon om en råvare eller et produkt og presentere det på en presis og effektiv måte.

    Brosjyreformatet innebærer at elevene må skrive tekster som har begrenset lengde. Dette er krevende fordi elevene må ta kritiske valg i for å få fram hovedmomentene og nødvendige detaljer som støtter opp under hovedmomentene. De må velge ord og bilder med omhu for å fremstille informasjonen på en informativ måte. Å lage brosjyrer er en oppsummeringsoppgave som mange elever opplever som motiverende.

    På www.naturfag.no/brosjyre er det laget en digital mal som kan skrives ut på begge sider av ett A4-ark. Arket skal brettes i tre deler slik at brosjyren til sammen får seks sider. De ulike sidene i malen har en bestemt struktur som guider elevene gjennom skriveprosessen. Elevene kan selv ta bilder av råvarer eller av produkter som de selv har laget, og bruke dem i brosjyren.

    På samme måte kan elevene lage invitasjoner til fest. Velg gjerne et tema for festen, og la dette gå fram i invitasjonen. Gi elevene noen bestemte rammer for hva invitasjonen skal bestå av, for eksempel navn på festen, tidspunkt, sted og meny. Snakk med elevene om størrelse og format på invitasjonen og om skrifttyper, skriftstørrelser og illustrasjoner. Elevene kan få i oppgave å lage gode beskrivelser av maten i invitasjonen. Kanskje smak, lukt og estetikk kan bli beskrevet?

    Å kunne regne

    Den grunnleggende ferdigheten regning blir i mat og helse beskrevet på følgende måte:

    Å kunne rekne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er òg viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer.

    I kompetansemålene for mat og helse står det at elevene skal kunne bruke mål og vekt, øke og redusere oppskrifter og kunne forstå og diskutere merking av varer.

    Mange elever og voksne har et ubevisst forhold til merking av matvarer og hva slags informasjon vi faktisk kan trekke ut av etiketter på emballasje. Det kan være utfordrende å finne aktiviteter som handler om merking av mat. En praktisk oppgave kan være å sjekke sukkerinnholdet i ulike typer saft. Er det store forskjeller i sukkerinnholdet? Hvilken saft har lavest sukkerinnhold? Slike spørsmål bør knyttes til grunner for at helsemyndighetene ønsker å redusere sukkerforbruket vårt.

    På matportalen.no kan dere lese mer om merking av mat

    Myndighetene i Norge har valgt Nøkkelhullet som symbol på sunnere matvarer. Matvarer som er merket med Nøkkelhullet (svart eller grønn sirkel med hvitt nøkkelhull), er sunnere enn andre matvarer av samme varegruppe. Dette er et nyttig redskap for å gi elevene informasjon om sunn mat. Å være på jakt etter matvarer som er merket med Nøkkelhullet, kan gi en ny opplevelse i butikken og et mer bevisst forhold til hvilke matvarer familien kjøper.

    På www.nokkelhullsmerket.no/er det utviklet et undervisningsopplegg som er knyttet til Nøkkelhullet. Det har nedlastbare faktaark, oppgaver for elevene og fasit og egner seg for grunnskolen

    Å kunne bruke digitale verktøy

    I denne artikkelen er det vist eksempler på tekster fra Internett, nettsider som informasjonskanal om merking og digitale verktøy for å lage brosjyrer og invitasjoner samt skriving av blogg. Dette er i tråd med den generelle beskrivelsen av digitale ferdigheter i mat og helse:

    Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald.

    En av de største utfordringene med Internett for elevene er å finne informasjon og vurdere kildene. I kompetansemålene blir det på alle trinn nevnt at elevene skal forholde seg til anbefalinger fra helsestyresmaktene. Derfor er det naturlig å ta utgangspunkt i slike nettsider. I stedet for å bruke søkemotorer kan det være lurt å kjenne til en del nyttige nettsider fra helsestyresmaktene. Eksempler på slike nettsteder er matportalen.no, melk.no og fiskesprell.no.

    Når vi bruker tekster på Internett, er det alltid hensiktsmessig å vurdere kildene.

    Her er noen tips for kildevurdering fra Kolla Källan:

    1. Hvem har laget nettsiden? Er det en myndighet? Er det en organisasjon? Er det en bedrift? Er det en privatperson? Er det noen som kan noe om emnet? Er det noen du stoler på?
    2. Hvorfor er nettsiden laget? Er det for å informere om noe? Er det for å presentere fakta? Er det for å drive propaganda for et bestemt formål? Er det for å selge noe? Er det for å underholde?
    3. Hvordan ser nettsiden ut? Finnes det noen kontaktinformasjon? Virker teksten seriøs? Fungerer lenkene? Henvises det til kilder? Finnes det noen dato på siden?
    4. Finnes det informasjon andre steder? Krysjekk mot andre nettsteder, leksikon eller annen informasjon!

    Kilde http://www.skolverket.se/skolutveckling/resurser-for-larande/kollakallan

    Tips for mer lesing Boka Språk og digitale verktøy i naturfag av Sonja M. Mork og Wenche Erlien, Universitetsforlaget 2010.

     

    Vedlegg 1: Egenvurderingsskjema

    Navn:  
    Tema: Brødbaking med grunndeig
    Dato:  
    Kan littKan ganske mye   Kan myeLærerkommentar      

    Jeg vet forskjellen på grovt og fint mel

    Jeg vet at fiber er et karbohydrat

    Jeg kan sette navn på de fire norske kornsorter

    Sammenligne utseende og næringsinnhold i kornsortene

    Jeg kan forklare hvorfor fiber er viktig for fordøyelsen

    Jeg kan sammenligne næringsinnholdet i fint og grovt mel.  

    Jeg fikk hjelp til å forandre oppskriften

    Kunne med veiledning følge en oppskrift og bytte ut noe av det fine hvetemelet med grovere mel.

    Kunne sammenligne næringsinnhold i en brødskive av brød du har lagd selv og kneipp- brød. Bruk mat på data.

    Kunne forandre oppskriften oppskriften og gjøre bakverket sunnere ved å velge grovt mel, frø og nøtter.

    Jeg klarte å forandre oppskriften.

    Vurdere og velge  mengde ulike kornsorter ut fra bakeevne. Kunne argumentere for tilsetting av ulike frø og nøtter for beriking av næringsinnhold.

     
    Jeg fikk hjelp da jeg bakte. Jeg spurte om råd mens jeg bakte, men klarte nesten alt selv. Jeg sammenlignet de  brødene jeg bakte med andre brødoppskrifter  
    Kan finne ulike brødtyper på Mat på data og sammenligne kostfiberinnhold Jeg kan lage grafiske fremstillinger og klippe dem inn i word-dokument. Kan bruke Mat på data  til å vurdere innhold i to ulike brød og fortelle hvilke næringsinnhold de har i forhold til energigivende næringsstoffer, vitaminer, mineraler og fiber.  

    Vedlegg 2: Egenvurderingsskjema

    Navn:      
    Tema:      
    Dato:      
    Kan littKan ganske myeKan mye             Lærerkommentar
    Kan legge og følge en plan for arbeidet.      
    Kan følge hygiene- forskriftene på kjøkkenet.      
    Kan lage en gjerdeig.      
    Kan fortelle hvilke næringsstoffer som finnes i matvaren og hvilke oppgaver de ulike næringsstoffene har i kroppen.      
    Kan finne innholdet av næringsstoffer i matvarene i "mat på data".      

    Vedlegg 3: Egenvurderingsskjema

    Jeg skal kunne (dagens mål)Jeg kan littJeg kan ganske myeJeg kan mye
    Jeg skal kunne bruke egnede teknikker til å dele grønnsaker i staver og buketter. Jeg kan bruke en kokkekniv til å dele opp grønnsaker i staver og buketter.

    Jeg kan holde en kokkekniv riktig i hånden og bruke teknikkene jeg har lært til å dele opp grønnsaker i staver og buketter.

    Jeg kan fortelle litt om hvorfor det er lurt å bruke teknikkene vi har lært om.

    Jeg kan holde en kokkekniv riktig i hånden og bruke teknikkene jeg har lært til å dele opp grønnsaker i staver og buketter.

    Jeg kan fortelle om hvorfor det er lurt å bruke teknikkene vi har lært om.

    Jeg skal kunne vaske og skrelle grønnsaker slik at maten blir trygg å spise.

    Jeg skal kunne velge riktige fjøler og kniver når jeg skal dele opp grønnsaker.

    Jeg kan vaske og skrelle noen grønnsaker slik jeg har lært det i timen.

    Jeg bruker av og til de fjølene og knivene som skal brukes til grønnsaker.

    Jeg kan vaske og skrelle de fleste grønnsakene slik jeg har lært det i timen.

    Jeg bruker ofte de fjølene og knivene som skal brukes til grønnsaker.

    Jeg kan fortelle litt om hvorfor det er viktig å skrelle og vaske grønnsaker før vi skal spise dem, og jeg vet litt om hvorfor det er viktig å bruke egne kniver og fjøler til grønnsaker.

    Jeg kan vaske og skrelle alle grønnsakene slik jeg har lært det i timen.

    Jeg bruker alltid de fjølene og knivene som skal brukes til grønnsaker.

    Jeg kan fortelle om hvorfor det er viktig å skrelle og vaske grønnsaker før vi skal spise dem, og jeg vet hvorfor det er viktig å bruke egne kniver og fjøler til grønnsaker.

    Sett ring rundt, eller merk med en farge de setningene som passer best med det du kan.

    1. Hvorfor er det lurt å bruke de teknikkene du har lært i timen når du skal dele opp grønnsaker?

    Staver

    Gulrot:                                                                                                                                   

                                                                    

     

    Paprika:                                                                                                                                 

                                                                                                                               

     

    Kålrot:                                                                                                                                   

     

     

    Agurk:                                                                                                                                   

     

    Buketter

    Brokkoli:                                                                                                                               

                                                

    2. Hvorfor er det viktig å skrelle eller vaske grønnsaker før vi skal spise dem?

                                                                                                                                                  

     

    3. Hvorfor er det viktig å bruke egne kniver og fjøler til grønnsaker?

                                                                                                                                                  

     

    Vedlegg 4: Vurderingsskjema i praktisk arbeid i Mat og helse 10. trinn

    Mat og livsstil (ML)

    Mål for opplæringen er at  eleven skal kunne:

    1. planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder.
    2. sammenligne måltider en selv lager, med kostrådene fra helsemyndighetene.
    Kriterier/nivåUnder utvikling Eleven kan/harKompetent Eleven kan/harFremragende Eleven kan/harKommentar
    Kunnskap

    Ernærings-kunnskap

    noe kunnskap om næringsinnhold i råvarer, og den betydningen tilberedelsen av maten har for nærings-innholdet grunnleggende kunnskap om næringsinnhold i råvarer og den betydningen tilberedelsen av maten har for næringsinnholdet omfattende kunnskap om næringsinnhold i råvarer og den betydningen tilberedelsen av maten har for nærings-innholdet  
    Ferdighet

    Lage mat: Bruke oppskrifter Teknikker Redskapsvalg Sikre god hygiene

    delvis anvende oppskrifter, ved enkelte anledninger velge hensiktsmessige redskaper og ved enkelte anledninger bruke komfyren på en fornuftig måte ved matlaging

    ved enkelte anledninger lage trygg mat ved å utføre nødvendige hygieniske tiltak som god orden, håndvask, bruk av riktige redskaper til utsatte råvarer, nøyaktighet ved vask av redskaper og utstyr, oppbevare matvarer på en god måte

    anvende oppskrifter, som oftest velge hensiktsmessige redskaper og som oftest bruke komfyren på en fornuftig måte ved matlaging

    som oftest lage trygg mat ved å utføre nødvendige hygieniske tiltak som god orden, håndvask, bruk av riktige redskaper til utsatte råvarer, nøyaktighet ved vask av redskaper og utstyr, oppbevare matvarer på en god måte

    vurdere og anvende oppskrifter, velge hensiktsmessige redskaper og bruke komfyren på en fornuftig måte ved matlaging

    lage trygg mat ved å utføre nødvendige hygieniske tiltak som god orden, håndvask, bruk av riktige redskaper til utsatte råvarer, nøyaktighet ved vask av redskaper og utstyr, oppbevare matvarer på en god måte

     
    Faglig innsikt

    Forklare og sammenligne

    ved enkelte anledninger bruke faguttrykk og vitenskapelige begreper

    noe kunnskap om matens og livsstilens betydning for helsen

    ofte bruke faguttrykk og vitenskapelige begreper

    grunnleggende kunnskap om matens og livsstilens betydning for helsen

    bruke faguttrykk og vitenskapelige begreper

    omfattende kunnskap om matens og livsstilens betydning for helsen

     

    Vedlegg 5: Målark i Mat og helse: matlaging

    Jeg husker hvordan man gjør det og får tilUnderveisKanLærerkommentar
    Jeg vasker hendene før matlaging      
    Jeg vasker hendene når jeg har tatt på håret eller ansiktet      
    Jeg vasker hendene etter toalettbesøk      
    Jeg bruker forkle når jeg lager mat      
    Jeg legger forkledet til vask når det er skittent      
    Jeg bruker hårstrikk eller hårbånd hvis det er nødvendig      

    Jeg bruker innesko når jeg lager mat

         
    Jeg bruker rene kluter og håndklær      
    Jeg bruker varmt såpevann på kluten når jeg vasker med klut      
    Jeg vasker og tørker arbeidsbenker og oppvaskkummer      
    Jeg legger brukte kluter og håndklær til vask etter bruk      

    Jeg skyller oppvask først i kaldt vann, vasker opp i varmt såpevann og skyller av såpen i varmt vann

         
    Jeg vasker opp i riktig rekkefølge      
    Jeg vasker opp bestikk, kopper, glass og tallerkener i oppvaskmaskin      
    Jeg bruker riktige kniver og fjøler til grønnsaker og fisk/kjøtt      
    Jeg oppbevarer matvarer slik at de holder seg friske og gode på smak      
    Jeg vasker frukt, bær og grønnsaker i kaldt rennende vann før de skal brukes til mat      
    Jeg smaker på mat uten å utsette andre for smitte (bruker egen skje som ikke kommer i kontakt med maten andre skal spise)      
    Jeg sørger for at mat ikke blir stående lenge lunken, men sørger for rask avkjøling og hurtig oppvarming      

    Vedlegg 6: Lage mat

    Jeg husker hvordan man gjør det og får tilUnderveis       Kan                 Lærerkommentar
    Jeg kan følge innholdet og rekkefølgen i en oppskrift og endre oppskriften hvis det er hensiktsmessig.      
    Jeg kan bruke vekt, dl- eller litermål og måleskjeer til å måle opp ingredienser i en oppskrift.      
    Jeg kan rive ost og grønnsaker med rivjern eller matmølle.      

    Jeg kan planlegge arbeidet i forhold til  tiden, slik at maten blir ferdig samtidig eller at jeg holder den varm/kald til serveringstidspunktet.

         
    Jeg kan vurdere hvilke kniver som egner seg til å dele opp ulike matvarer og velge den kniven som vil gi det beste resultatet.      
    Jeg kan kutte grønnsaker i skiver, staver, strimler, terninger og buketter.      
    Jeg kan dele opp kjøtt fra ulike dyr og vet at jeg får penest biter ved å skjære på tvers av kjøttfibrene.      
    Jeg kan rense og filetere fisk.      
    Jeg kan kontrollere at fisk og kjøtt er ferdig stekt eller kokt.      
    Jeg kan varme opp en stekepanne, vurdere når pannen er varm nok og steke mat i stekepannen.      

    Jeg kan vurdere at oljen er varm nok når jeg skal vokke og passer på at jeg legger i mindre porsjoner med kjøtt/fisk i av gangen, slik at temperaturen ikke blir for lav.

         
    Jeg kan bruke over- og undervarme, varmluft og grillfunksjonen i en stekeovn til å steke og bake, og jeg kan vurdere hvilken funksjon som egner seg best til det jeg skal lage.      
    Jeg kan varme opp vann i en kasserolle og  koke og trekke mat, og vurdere om maten bør trekkes eller kokes      
    Jeg kan velge redskaper som passer til det arbeidet jeg skal utføre.
    Eksempel: stekespade av plast eller tre til belagte panner, flate visper for å røre ut klumper i sauser, sagtannet kniv til oppskjæring av brød osv.
         
    Jeg kan bruke redskaper fra andre lands matkulturer til å lage og prøve ut nye retter.      
    Jeg kan lage deiger med kjemiske hevingsmidler som bakepulver, natron og hornsalt.      
    Jeg kan lage deiger med gjær som hevingsmiddel med og uten bruk av kjøkkenmaskin.

    Eksempel: jeg vet hvilken temperatur deigvæsken skal ha, hvordan jeg ser at deigen er passelig fast, tegn på ferdig hevet deig og hvordan jeg sjekker at gjærbakst er ferdig stekt.

         
    Jeg kan bruke miksmaster eller visp til å  lage en røre.      
    Jeg kan bruke hurtigmikser eller blender til å lage kalde drikker og sauser.      

    Vedlegg 7: Vannløselige vitaminer

    Navn:                                                       Klasse:                                                         
     UnderveisKanLærerkommentar
    Jeg vasker hender før jeg begynner  arbeidet, etter toalettbesøk og frikvarter og hvis jeg har berørt hår eller ansikt.      
    Jeg klargjør alle ingrediensene før jeg starter wokkingen (vasker/skreller/deler opp i jevne biter).      
    Jeg bruker ikke samme kniv eller fjøl til grønnsaker og fisk/kjøtt og jeg holder rå og stekt mat fra hverandre.      
    Jeg vet hvordan jeg sjekker om oljen er varm nok.      
    Jeg tilpasser steketiden og mengden etter de enkelte råvarene. Jeg vet f.eks. at løken trenger lengre tid enn sukkerertene, og at jeg steker kjøttet eller fisken i mindre porsjoner av gangen.      
    Jeg kan kontrollere at fisk eller kjøtt er gjennomstekt.      
    Jeg beregner tiden slik at ris og vokk er ferdig samtidig.      
    Jeg skyller eller skreller frukten, deler den i jevne biter og dekker til bollen for å unngå tap av vitaminer.      
    Jeg kan beskrive oppgaver, kilder og ev. tegn på mangler for de vannløselige vitaminene.      
    Jeg kan bruke snartab-funksjonen i mat på data for å finne de tre råvarene som inneholder mest vitamin C.      
    Jeg kan finne vitamin C-innholdet i råvarene vi har brukt og rangere de tre med høyest innhold per 100 g.      
    Jeg kan sammenligne maten vi har laget med kostrådene og forklare hvilke råd jeg mener vi oppfyller.      
    Jeg kan finne mitt dagsbehov for vitamin C og regne ut hvor mye frukt eller grønnsaker jeg må spise for å dekke dagsbehovet.      

    Vedlegg 8: Loggskriving i Mat og helse

    Elevene kan gjerne bruke arbeidsboka til å skrive logg. Loggen er ikke ment å være omfattende, men skal gi oversikt og refleksjon over dagens arbeid og læring. Innholdet i loggen kan varieres, her er et forslag til basispunkter:

    Overskrift

    "Mat og helselogg 20.02.2011"

    Hva har jeg gjort?

    Hva har jeg lært?

    Har jeg nådd læringsmålene? Ja/nei Hvis svaret er nei, hvordan jobber jeg videre for å nå dem?

    Hvordan var samarbeidet på gruppa i dag? Hva kan evt. gjøres for at det skal bli enda bedre?

    Elevenes evne og vilje til samarbeid skal ikke være en del av vurderingen i faget. Det kan være en utfordring for elevene å jobbe i grupper, og det er viktig for læringsarbeidet at samarbeidet fungerer best mulig.

    Ved å bruke logg, kan hver enkelt elev gi læreren sin oppfatning av samarbeidet og forhåpentligvis kan ev. misnøye eller uoverensstemmelser tas tak i før det blir reelle konflikter.

    Fant du det du lette etter?

    0/250
    0/250

    Tusen takk for hjelpen!