Mat og helse - Veiledning til læreplanen

4 Idébank

Undervisningtips 1. -4.

Mat og livsstil

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald

Kims lek med tema sunne/usunne matvarer Kims lek er en øvelse i huske. Det blir lagt et antall gjenstander, for eksempel 10 – 15, på et bord eller brett dekket med et klede. Kledet blir fjernet en tilmålt tid. Elevene ser på gjenstandene, for eksempel 30 sekunder, og forsøker å huske hva som ligger der. Så dekker læreren gjenstandene med kledet igjen. Elevene forteller hva de har sett. De fleste vil etter litt trening kunne ramse opp 10–15 gjenstander. Begynn med få gjenstander de første gangene, og øk etter hvert. Når elevene arbeider med sunne matvarer, bruker dere bare sunne matvarer eller bilder av sunne matvarer i leken. Når elevene forsøker å huske, bevisstgjøres de samtidig. Senere kan både sunne og usunne matvarer plasseres på bordet eller brettet, og leken utvides dermed fra kun å huske til å memorere og sortere.

Matportalen og Helsedirektoratet har laget undervisningsopplegg om mat merket med Nøkkelhullet. De tilbyr fakta- og oppgaveark, samt fasit. Se nokkelhullsmerket.no

bruke mål og vekt i samband med oppskrifter og matlaging

Å kunne måle og veie er helt avgjørende for å følge en oppskrift og lage mat. For de yngste kan det være greit å bruke måleskjeer.

De fleste målebegre har mange graderinger. Dette kan være vanskelig for de yngste elevene. Merk for eksempel av for en dl og en liter med tusj og la elevene øve seg ved å finne ut hvor mye vann ulike beholdere rommer.De kan helle en og en dl over i målebegeret og telle hvor mange dl det blir til sammen. På samme måte kan de finne ut hvor mange liter det går for eksempel i en bøtte.

Når elevene skal lære å bruke en digital vekt, kan de bruke en margarinpakke. De ser på strekene som angir vekt på pakken og skjærer av en bit, som for eksempel skal veie 100g. De legger margarinbiten på vekten og kontrollveier den.

Pakk inn ulike varepakninger. La elevene gjette hvor mye en pakke veier. Så veier de den for å finne svaret. Gjettet de riktig? Hvor stort var eventuelt avviket? Til slutt kan elevene fjerne papiret og lese vekten på pakningen. Stemmer det med resultatet de fikk da de brukte vekten?

praktisere reglar for god hygiene

Bakterier kan dyrkes på agarplater. Elevene gjør forsøk med agarplater. De setter fingeravtrykk på en agarplate uten å vaske hendene først. Deretter vasker de hendene grundig og setter et nytt fingeravtrykk på en annen plate. La agarplatene ligge i romtemperatur et par døgn. Deretter studerer elevene resultatet. De kan gjerne bruke mikroskop eller stereolupe for å studere forskjellene.

Mat og forbruk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

undersøkje ulike matvarer med tanke på smaksopplevingar

Elevene gjennomfører en tekst av ulike typer av en matvare, for eksempel ulike typer juice. De beskriver farge, lukt, smak og konsistens og sammenlikner de ulike typene. To og to elever smaker på frukt og grønnsaksbiter og fyller ut vedlagte skjema.

forstå enkel merking av varer

Læreren deler ut tom matemballasje. Elevene finner merker på emballasjen og snakker om hva de betyr. Tegn gjerne aktuelle merker på tavlen, eller hent frem ikonene på interaktive tavler / pc og projektor. Lær elevene om innholdslisten (påbudt merking), og knytt kunnskapen til allergi. Matallergikere har spesielt stor nytte av innholdslisten på matvarer.

fortelje om ei utvald råvare og korleis ho inngår i matvaresystemet, frå produksjon til forbruk

Opplysningskontorenes hjemmesider har materiell som kan brukes, for eksempel om ku, melk og melkeprodukter og om hvordan korn blir til mel. På frukt.no er det korte filmer om enkelte råvarers reise fra åker eller drivhus til butikk, se for eksempel:

Se film om tomatproduksjon på frukt.no

http://www.nrk.no/skole og programmene Newton og Stå opp har innslag om råvarer og hvordan de inngår i matvaresystemet. Filmene kan brukes som utgangspunkt for samtaler.

Mat og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering

Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker har flere forslag til temafester. Her kan læreren og elevene få gode tips til oppskrifter og innbydelser.

Se forslag til temafester på frukt.no

Undervisningtips 5. -7.

Mat og livsstil

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet

Bruk kostsirkelen eller matpyramiden for å vise hvordan matvarer kan sorteres i grupper og hvor stor plass de bør ha i kostholdet. Eleven kan sortere matvarer og plassere dem på rett sted i tomme kostsirkeler eller matpyramider ved hjelp av fotografier, tegninger eller ekte matvarer.

Matportalen har undervisningsmateriell om hygiene. 

forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen

Eleven tegner energikjeder. Dette kan være tverrfaglig arbeid hvor naturfag trekkes inn. Elevene tegner energikjedene som tomme sirkler med streker mellom. Hver sirkel viser et ledd i kjeden.

Eksempel: sirkel 1: sola skinner sirkel 2: kornåker sirkel 3: Kari spiser brød sirkel 4: Kari løper

Proteiner er som byggematerialer for kroppen og er nødvendige for oppbyggingen av cellene våre. Dette kan illustreres ved hjelp av legoklosser. Klossene forestiller proteiner. Elevene setter klossene sammen slik at de blir en hel kropp. De kan bygge en gutt eller en jente.

samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil

Matportalen tilbyr undervisningsopplegg om ernæring som inneholder fakta- og oppgaveark. 

Matportalen og Helsedirektoratet har laget undervisningsopplegg om mat merket med Nøkkelhullet. Her finner læreren og elevene fakta- og oppgaveark og fasit.

Programmet Newton har bl.a. innslag om næringsrik mat for idrettsutøvere. Filmen kan brukes som utgangspunkt for samtaler.

finne oppskrifter i ulike kjelder

En rekke nettsteder tilbyr oppskrifter, men det kan være vanskelig for elevene å orientere seg i mengden og finne oppskrifter som egner seg for dem. Læreren kan finne fram til nettsider som har oppskrifter beregnet for barn og ungdommer, f. eks. skolesidene til opplysningskontorene. Lenkene kan for eksempel legges skolens digitale læringsplattform. Dette begrenser utvalget for eleven og legger til rette for et godt resultat.

bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet

Flere nettsteder har beregningsprogrammer for porsjonsstørrelse av oppskrifter. Vær oppmerksom på at det noen ganger kan forekomme uheldige svar, for eksempel 1,33 egg. Snakk med elevene om det. Hva kan de gjøre i en slik situasjon? Skal de velge ett eller to egg?

La elevene ta utgangspunkt i oppskrifter på en, to eller fire porsjoner og doble eller flerdoble dem. Elevene kan halvere oppskrifter beregnet på to, fire eller seks personer. De kan regne i hodet, på papir eller på kalkulator.

Vær oppmerksom på at to normalporsjoner kan rekke til fire elever.

følgje oppskrifter

Å lese en oppskrift er en lesekompetanse elevene må øve på for å opparbeide. Læreren forklarer elevene at en oppskrift har to deler, en ingrediensliste og en beskrivelse av fremgangsmåten. Eleven må alltid følge rekkefølgen i fremgangsmåten, først punkt 1, så punkt 2 osv. Repeter dette ved starten av hver praktiske økt til elevene er fortrolige med det. Gjennomgå oppskriften med elevene. Etter hvert kan de lese den på egenhånd. Trekk da eventuelt ut elementer av oppskriften og vis elevene hvordan de skal utføre dette, for eksempel hvordan de skal kutte løk eller vispe eggehvite til den blir stiv.

Noen elever vil ha nytte av at oppskriftene følger samme oppsett fra gang til gang. Læreren henter oppskrifter fra ulike kilder, men omarbeider dem slik at de følger samme mal, bruker de samme forkortelsene osv.

diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber

Snakk med elevene om hva begrepene mattrygghet og trygg mat innebærer.

Eksempler på spørsmål:

  • Hva kan vi gjøre for at maten fortsatt skal være trygg etter at vi har kjøpt den?
  • Hvordan skal vi oppbevare maten?
  • Hva gjør vi med mat som har gått ut på dato?
  • Hva gjør vi med mat som har fått mugg på seg?
  • Kan vi bruke mugne råvarer eller råvarer som har gått ut på dato?
  • Er all mat vi sanker i naturen trygg – hva med blåskjell?
  • Hva må vi gjøre med hendene før vi kan lage mat?
  • Hva kan vi beskytte klærne med?
  • Hva kan vi gjøre for å unngå hår i maten?

 

Mat og forbruk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer

Finn eksempler på produktinformasjon og reklame i ukeblader, aviser og på nettet. Vis eksemplene til elevene uten å fortelle dem hvilke som er produktinformasjon og hvilke som er reklame. La elevene finnet svaret ved å studere eksemplene. Be dem begrunne synspunktene sine.

Elevene finner selv eksempler på produktinformasjon og reklame, sorterer dem og limer dem inn i arbeidsboka si under riktig overskrift.

vurdere, velje og handle miljøbevisst

Del ut tom matemballasje og be elevene argumentere for om emballasjen er miljøvennlig eller ikke. Be dem se på muligheter for kildesortering og resirkulering. Hva bør de ta hensyn til når de har muligheten til å velge mellom ulik emballasje på omtrent like produkter? Elevene lager en utstilling som viser både miljøvennlig og ikke-miljøvennlig emballasje.

Elevene snakker sammen om hva de kan gjøre med restemat. Må de kaste det som er til overs, eller kan de lage noe av restene?

Elevene får i oppgave å planlegge hva de kan lage rester dere har. Arranger gjerne kokkekamp. Hvilken gruppe lager den mest spennende eller velsmakende retten av restene?

Mat og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

vurdere kva god måltidsskikk inneber

Bruk gjerne rollespill for å illustrere god og dårlig bordskikk. Elevene kan skrive rollespillet, selv eller de får det utdelt av læreren. Etter hvert rollespill diskuterer elevene det de har sett og opplevd.

lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur

lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs

Skolehager er nyttige læringsarenaer. Her kan elevene både så, plante, høste og kompostere. Det er gode muligheter for å arbeide tverrfaglig, for eksempel med naturfag.

Elevene går på sopptur. De kan lære seg en eller to sikre sopper, for eksempel kantarell og en piggsopp. De kan kontroller soppen hos en soppekspert eller soppkontrollør.

Elevene lager kokegrop, og lager mat på steinaldervis.

Den naturlige skolesekken har undervisningsopplegg som viser bruk av kokegrop

Elevene lærer å tenne bål i snøen på en slik måte at bålet ikke synker.

Se film om å tenne bål i snø på nrk.no

Læreren viser filmklipp for elevene og/eller viser dem hvordan de skal gjøre det ute i naturen. Elevene lager egne bål i naturen, og de lager mat over bålet.

 

Undevisningtips 8. -10.

Mat og livsstil

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld

samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene

Elevene bruker dagens meny som utgangspunkt og sammenligner denne maten med kostrådene.

Forslag til spørsmål:

  • Hvilke råd følger vi?
  • Hvilke endringer kan vi gjøre for å oppfylle flere av rådene?
  • Hva kan vi spise/drikke til andre måltider i løpet av dagen for å dekke flest mulig av rådene?

Elevene kan også bruke Mat på data for så å vurdere resultatet mot kostrådene. Mat på Data (matportalen.no)

bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat

Det kan være en rutine at elevene gjetter på hvilke næringsstoffer maten de lager, inneholder. Deretter legger noen av elevene opplysninger inn i Mat på data, eller andre kostberegningsprogrammer og finner resultatet. De sammenlikner med det de gjettet. På denne måten får elevene øvelse i å vurdere næringsinnholdet i ulike matvarer, og det kan gå sport i å gjette mest mulig riktig.

Å beregne energi- og næringsinnhold i det eleven selv har spist i løpet av en eller flere dager, kan virke bevisstgjørende og være motiverende. Å se at søylen for vitamin D er "helt borte" fordi eleven ikke har fått i seg noen matvarer med vitamin D denne dagen, gir en helt annen interesse for å finne matvarer med vitamin D.

Jo mer aktuell undervisningen er i forhold til elevenes dagligliv, desto bedre er det. En enkel oppgave for en elev med lavt inntak av vitamin kan være å bruke "snartabfunksjonen" på Mat på data til å lage en liste over vitamin D-innholdet i ulike matvarer, synkende fra høyest til lavest. Så kan eleven velge hvilke tre matvarer han eller hun helst vil spise eller drikke for å dekke dagsbehovet sitt for vitamin D og hvor mye som skal til.

informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald

Elevene arbeider i grupper som beskriver en sykdom og finner ut hvilken sammenheng det er mellom sykdommen og livsstil og kosthold. Det er viktig å poengtere for elevene at dette ikke skal være en oppgave om sykdomslære og detaljerte beskrivelser av sykdommen, men at hovedfokuset er på sammenhengen mellom den og kostholdet og livsstilen. Gruppen kan gjerne også finne eksempler på retter som egner seg for personer med den aktuelle sykdommen, forklare hvorfor det er slik og gjerne lage noen av rettene.

vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media

Elevene drøfter forskjellen/forskjellene mellom informasjon og reklame og finner eksempler på begge i media.

Mat og forbruk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp

Det finnes mye stoff om merking av matvarer. Velg derfor ut det som er mest sentralt i første omgang, for eksempel ingrediensliste, holdbarhet og nøkkelhullsmerking.

Her finner du undervisningsopplegg om nøkkelhullsmerket 

På matportalen.no finnes god informasjon om merking

"Brødskala'n" viser hvor grovt brødet er, og nettstedet brodogkorn.no har også en egen brødskalakalkulator hvor elevene kan legge inn oppskriften de bruker og finne ut hvor grovt bakverket er: brodogkorn.no/kalkulator/

Når temaet er etisk handel og bærekraftig forbruk, kan det være aktuelt å se på nettsteder som:

fairtrade.no debio.no

drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer

Elevene finner eksempler på bruk av ulike virkemidler i matreklame. Hjemmeoppgave: Elevene finner nye eksempler på bruk av gitte virkemidler.

Samtale om reklame Forslag til spørsmål:

  • Hvilke matvareprodukter husker elevene reklamen for?
  • Hvorfor husker de nettopp denne reklamen?
  • Kjøpte de produktet?
  • Hvorfor plasseres gjerne melk og brød langt inn i butikken?
  • Hvordan har matvarenes plassering betydning for salget?
  • Hva påvirker hva du legger i handlekurven?
  • Hva avgjør hvilke varer vi får kjøpt?
  • Hvor stor betydning har merket på en vare?

Filmen Supersize me handler om en person som bare skal leve på mat fra McDonald's i en måned og viser også eksempler på ulike markedsføringsmetoder. Filmen er et godt utgangspunkt for å skape engasjement og diskusjon i mat og helsefaget.

 

Mat og kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle

Elevene kan arrangere en klassefest, eller de kan samarbeide med en barnehage og lage barneselskap. La høytiden eller tema for festen bestemme meny og borddekking.

Eksempler:

  • 'ganggrøt' – hele trinnet dekker langbord med pultene i gangen/korridoren og serverer risgrøt før jul
  • påskelunsj
  • frokost 17. mai

Til en selskapsmiddag er det fint å samarbeide med kunst og håndverk om invitasjoner, bordkort og eventuelt menykort. I norskfaget kan elevene skive og forberede taler.

lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet

NRK har en programserie om mat og identitet av Henry Notaker. Den egner seg som introduksjon til temaet.

Invitere noen som forteller om sin matkultur og er veiledere når elevene lager maten.

gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk

Lokale museum kan ofte gi et innblikk i tidligere tiders kjøkkenredskaper. Elevene intervjuer eldre personer om hvordan de tok vare på maten før det ble vanlig å ha kjøleskap og fryseboks. Elevene kan arbeide tverrfaglig, samfunnsfag, og konsentrere seg om matstell under 2. verdenskrig. Temaer kan for eksempel være krisemat, rasjonering, erstatninger, matauk og villagriser.

skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar

Elevene arbeider eksperimentelt med matlaging. De bruker en oppskrift som utgangspunkt og gjør endringer i den. For eksempel kan elevene få i oppgave å gjøre en muffinsoppskrift litt sunnere. Da kan de redusere mengden av sukker og fett, endre type fett, tilsette mer fiber (for eksempel bruke noe sammalt mel) eller tilsette biter av frukt.

Elevene bruker grov gjærdeig som utgangspunkt og endrer smak for eksempel ved å tilsette ost, hvitløk, urter, soltørka tomater, oliven eller nøtter. De kan variere utformingen og lage fletter, kurvbrød, brytebrød, horn eller sneglehus.

Arranger en kokkekamp. Elevene får i oppgave å lage noe av gitte råvarer. Oppgaven kan for eksempel være at de skal lage et sunt måltid, vegetarmat, mat som egner seg før og/eller etter trening eller mat med mye fiber.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!