Mat og helse - Veiledning til læreplanen

2 Fagets egenart

Læreplaner for fag består av seks ulike deler:

  • formål
  • hovedområder
  • timetall
  • grunnleggende ferdigheter
  • kompetansemål
  • vurdering

Formål

Formålet med faget er å beskrive fagets betydning for samfunnet og for enkeltpersonen (eleven). I tillegg er det beskrevet forventninger til opplæringen i faget.

Mat og helse er beskrevet som et allmenndannende, praktisk og skapende fag med et tydelig forbruker- og helseperspektiv. Faget skal også balansere mellom enkeltelevens identitet og det kollektive ansvaret for fellesskapet.

Hovedområder

Alle fag er delt inn i hovedområder. I mat og helse kalles hovedområdene mat og livsstilmat og forbruk og mat og kultur. Hovedområdene heter det samme for alle trinn, noe som viser at faget skal sees i sammenheng gjennom hele grunnskolen. De tilhørende kompetansemålene gir progresjonen fra 4. – 10. trinn, og det er derfor viktig å arbeide bevisst med kompetansemålene allerede fra 4. årstrinn.

Hovedområdene henger sammen med hverandre. Det kommer tydelig til uttrykk i undervisningsoppleggene. Det er ikke uvanlig at et undervisningsopplegg inneholder kompetansemål fra alle tre hovedområdene.

Hovedområdet mat og livsstil er helt likt i samisk og norsk læreplan i mat og helse. Her er det fokus på en helsefremmende livsstil.

I hovedområdet mat og forbruk er den ansvarlige forbruker og entreprenørskap viktig. Den samiske læreplanen vektlegger i tillegg matressursene i naturen.

Hovedområdet mat og kultur i den norske læreplanen vektlegger lokale, nasjonale og globale måltidsskikker og tilberedningsmetoder. I den samiske læreplanen er samisk matkultur fremhevet spesielt.

Timetall

Timetallet er angitt i 60 minutters enheter.

Timene er fordelt med 114 timer på barnetrinnet og 85 timer på ungdomstrinnet.

Den enkelte skoleeier eller skole kan fordele timene på årstrinn.

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene og skal medvirke til å utvikle fagkompetansen til elevene. I kompetansemålene for mat og helse er de grunnleggende ferdighetene uttrykt for eksempel slik:

Eleven skal kunne undersøkje ulike matvarer med tanke på smaksopplevingar (fra undervisningsopplegget Fruktsmaking, 2. trinn).

Å kunne uttrykke seg muntlig: Elevene beskriver smak for ulike matvarer og forteller hva som gjør at noe smaker godt. Å kunne lese: Elevene leser informasjon i et skjema. Å kunne uttrykke seg skriftlige: Elevene noterer tanker om smaksopplevelser i et skjema. Å kunne bruke digitale verktøy: Elevene bruker digitale verktøy når de fyller ut skjemaet beskrevet over.

Det er viktig å huske at grunnteknikker i faget er noe annet enn grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter.

 

Kompetansemål

Kompetansemålene i mat og helse er ført opp etter 4. årstrinn, etter 7. årstrinn og etter 10. årstrinn.

Vurdering

Elevene skal ha underveisvurdering, halvårsvurdering og sluttvurdering.

Vurderingspraksis

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!