Kroppsøving - veiledning til læreplan

Fair play i kroppsøving – sunne verdier og folkeskikk

Fair play-begrepet har fått en forsterket posisjon gjennom formålet i læreplanen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøving til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre. Felles regler er viktig. I tillegg er samhandling og det å gjøre hverandre gode sentrale elementer. Begrepet er gjennomgående, og har også fått utvidet innhold gjennom tilleggsformuleringer i kompetansemålene.  Men hva betyr fair play i praksis i kroppsøvingsfaget?

Både idrettsforbundet og flere særforbund mener arbeidet med fair play er en viktig faktor i arbeidet for å fremme sunne verdier og god folkeskikk innenfor idretten. De omtaler fair play som sunt bondevett, og understreker at fair play får oss umiddelbart til å tenke på hvordan vi oppfører oss overfor hverandre, hvilke regler vi etterlever, og hvordan vi viser respekt for hverandre.

I § 3-3 andre ledd første punktum er det utdypet hva som ikke kan trekkes inn i vurderingen i fag. Det er elevens forutsetninger, fravær eller forhold knyttet til orden eller oppførsel. Dette prinsippet må ses i sammenheng med § 3-3 første ledd. Det er unntak fra dette når læreplanen for faget inneholder kompetansemål som er knyttet til holdningene til eleven eller elevens forutsetninger. I kroppsøving er elevens individuelle forutsetninger innarbeidet i kompetansemålene. Når elevens forutsetninger er en del av kompetansemålet, vil de trekkes inn i vurderingen.

På 1.-4. trinn er det et kompetansemål at elevene skal kunne samhandle med hverandre i ulike aktiviteter. De skal også anerkjenne kroppslige forutsetninger og ulikheter mellom seg selv og andre. De skal videre følge enkle regler og prinsipper for samhandling og samspill, samt respektere resultatene (5.-7. trinn). Samhandling kan for eksempel bety kommunikasjon, samarbeid og det å arbeide sammen mot felles mål i aktivitetene. Man skal godta det laget man kommer på, og akseptere avgjørelser og utfallet av konkurranser. Man skal også være positiv til å danse med både Per og Kari, og på tur i skogen skal klassen samarbeide om praktisering av sporløs ferdsel. Ingen skal få lov til å snike seg unna.

Innenfor fotball er det uttalt at «det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!» Dette gjelder også i kroppsøvingsfaget. Elevene skal bruke egne ferdigheter og kunnskaper til å gjøre andre gode (kompetansemål på 8.-10. trinn), for eksempel i ballspill. Man skal spille gode pasninger og bevege seg ut av pasningsskyggen for å gjøre medspilleren god. Ved å gi ros og konstruktive tilbakemeldinger gjør man også medelever gode. En elev som er flink med kart og kompass, kan gjennom samhandling dele denne kunnskapen med andre. Under orienteringsløpet lar man postflaggene henge, slik at medelever også har en mulighet til å finne dem. Elever kan også gjøre kroppsøvingslæreren god ved å samarbeide, lytte aktivt når beskjeder gis, og respondere positivt på tilbakemeldinger. Kroppsøvingslæreren kan benytte elevers spisskompetanse i undervisningen. Det kan være som øvingsbilde innenfor enkelte aktiviteter, eller for eksempel som instruktør i alternative bevegelsesaktiviteter som tilhører ungdomskulturen. Hvis alle lærer bort sine sterke sider, blir hele gruppen bedre. Læreren kan på sin side praktisere fair play ved å tilrettelegge for konkurranser der resultatet ikke er gitt. Ved å legge inne elementer av slump i aktiviteten kan ulike forutsetninger utjevnes, og det er ikke nødvendigvis de som løper raskest, som vinner hver gang.

I videregående opplæring skal elevene være i stand til å inkludere hverandre uavhengig av forutsetninger (Vg1). De skal kunne bruke og overføre prinsippene for fair play i bevegelsesaktiviteter (Vg2), og videre kunne drøfte hvordan egen utøvelse av fair play kan påvirke andre i aktiviteter, trening og spill (Vg3). Det handler om å vise respekt og toleranse for hverandre. Det er en god egenskap å unne hverandre suksess. Elevene skal bidra til å skape et læringsmiljø som inkluderer alle fordi alle er like verdifulle. De skal reflektere over hvilken effekt deres utøvelse av fair play har på andre. Andre omfatter både medelever og lærere, vaktmesteren og andre voksne som jobber på skolen.

Samarbeid og lagspill er en forutsetning i faget. Elevene kan få toppkarakter i andre fag uten å samarbeide med andre, men det kan de ikke i kroppsøving. Klarer man å forankre sunne verdier og nevnte holdninger hos elevene, kan kroppsøvingsarenaen bli et triveligere sted å være, og på sikt kan vi håpe på mer fair play i samfunnet for øvrig.

Til slutt en situasjonsbeskrivelse fra en skoletur med elever i ungdomsskolen: Vi er på tur til skolens gapahukleir. Vi sitter rundt bålplassen og snakker om sporløs ferdsel, og videre blir elevene spurt om man kan praktisere fair play i friluftsliv, og eventuelt hvordan. En elev som heter Lars, rekker opp hånda, og han får ordet: «Ja, ved å inkludere hverandre,» svarer Lars. Svaret anerkjennes. Dette med å praktisere fair play ved å inkludere andre kommer først inn i kompetansemål på Vg1, men Lars har allerede forstått mye. Samtidig rekker Daniel, en annen elev, opp hånda. «Fair play kan man praktisere overalt,» sier han. «I hele livet,» fortsetter Daniel. Man kan bli imponert over tankene til Daniel. Tenk om innføring av fair play-begrepet kan bidra til at elevene tenker fair play i hele livet. Da har vi oppnådd mye.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!