Kroppsøving - veiledning til læreplan

Eksempel 1: Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer på 1.-4. trinn - Aktivitetscamp.

Aktivitetscamp er en form for stasjonstrening som gir elevene mulighet til å prøve ut og øve på ulike aktiviteter, få erfaringer med disse og selv være med på å velge hvilke aktiviteter de vil gjøre mer ut av.

HvaHvordan

Aktivitetscampen består av flere stasjoner eller poster der elevene gjør ulike aktiviteter. Det er fint å ha både tradisjonelle og nyere aktiviteter. Eksempler på aktuelle aktiviteter:

  • Stylter (flatt og i terreng)
  • Frisbee
  • Hoppetau
  • Diabolo
  • Støvelkasting
  • Balansebrett
  • Slakk line
  • Lengdehopp
Valg av stasjoner planlegges ut fra tilgjengelig utstyr, utstyr som kan ordnes, og ut fra skolens område.

Campen krever en introduksjon.

Organiseringen kan skje på ulike måter. Elevene kan deles i grupper som vandrer mellom stasjoner, eller de kan selv velge stasjoner ut fra hvilke aktiviteter de ønsker å prøve eller øve mer på. Hele aktivitetsområdet bør være oversiktlig.

Konseptet er at alle elever skal prøve flere aktiviteter.

Dersom skift mellom aktiviteter er tidsstyrt, bør det være minst en aktivitet mer enn antall skift. Dette for at det skal være et reelt valg mellom aktiviteter.

Kompetansemål det arbeides med i eksempelet

Eleven skal kunne

  • bruke småredskaper og apparater fra tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter
  • leike og være med i aktiviteter i varierte miljøer der sanser, motorikk og koordinasjon blir utfordret
  • samarbeide med andre i ulike aktiviteter
  • anerkjenne kroppslige forutsetninger og forskjeller mellom seg selv og andre
Eksempel på læringsmål

Eleven skal kunne

  • alene og sammen med andre prøve ut og øve på ulike aktiviteter for gjennom dette å bli kjent med seg selv og egne kroppslige forutsetninger og muligheter
  • bruke småredskaper og apparater både til utforskende leik og mer regelbunden aktivitet

Sentralt i arbeidet med aktivtetscampen står stimulering av kroppslig utvikling for den enkelte elev og de langsiktige læringsmålene om å bygge samarbeidsevne og generell deltakingskompetanse i bevegelsesaktiviteter.

Underveisvurdering

Aktivitetscampen gir gode muligheter til å observere og vurdere koordinasjon, motorikk og kroppslig mestring hos enkeltelever. Utfordrer eleven seg, eller velger eleven det eleven allerede kan?

Planlegg hvordan læreren best kan gi støtte og veiledning for læring i de ulike aktivitetene og i bruk av tilhørende utstyr. Et sentralt poeng er å engasjere medelever til å være støttende i aktivitetene, til å hjelpe hverandre. Flere aktiviteter er basert på samarbeid (måle/ kaste-ta imot).

Gjennom en organisering av delvis valgmulighet er elevene allerede invitert til egenvurdering. For å forsterke dette kan en avslutte økta med å invitere elevene til å reflektere (for seg selv) over hva de har lært. Dette gjøres enklest før innrydding og fra et sted hvor en ser aktivitetsbasene. Har elevene prøvd noe de syntes var gøy? Var det noe som var skummelt? Hvor mye de fikk til av de aktivitetene de prøvde? Hva tror de at de kan klare om de øver litt mer? Har elevene sett seg ut noe de vet de vil øve mer på (neste gang)?

Eksempel på kjennetegn på høy måloppnåelse

Eleven

  • samhandler konstruktivt med andre i aktivitetene
  • bruker redskaper og apparater slik de er ment, og viser evne til å utvikle bruken av dem
  • øver selvstendig og utfordrer seg kroppslig
  • lærer seg nye aktiviteter og forbedrer egne ferdigheter
Utdypende kommentarer

Aktivitetscamp som arbeidsform kan beskrives som stasjonstrening strukturert ut fra ideen i en basecamp, der personene bor sammen, men gjør ulike ting. Organiseringsmodellen kombinerer at elevene må prøve ulike aktiviteter og selv få mulighet til å velge. Formelen er at elevene selv kan velge hvilken stasjon som er den neste, men at de må skifte stasjon. Konseptet handler også organisatorisk om å lære at vi er forskjellige, og at vi både mestrer og trives med ulike aktiviteter.

En godt fungerende aktivitetscamp gir læreren anledning til å veilede og hjelpe enkeltelever.  Vurder i planleggingen i hvilken grad enkeltaktiviteter kan være mer utfordrende i forhold til kødannelse, krangel og sikkerhet. Planlegg også en strategi for hvordan elevgruppen kan spres hvis for mange velger samme aktivitetspost. I tillegg til slike planer for gjennomføring er oppstart og introduksjon viktig for å lykkes med campen. Det kan være lurt å bestemme hvor elevene skal starte. Så kan de heller få velge aktivitet etter første eller andre aktivitetsskifte.

Å introdusere aktivitetscamp som arbeidsform krever litt tid. Enkelte stasjoner trenger mer forklaring enn andre. Støvelkast har kanskje noen felles regler? Hvor mange kan være på diabolo samtidig? Løsninger av stasjonene bør likevel være åpne slik at aktivitetene kan utvikles: 2, 3 og 4 elever kan kaste frisbee til hverandre. Kanskje finner de selv opp nye kasteteknikker. Klarer du å gå på stylter, kan du prøve å gå baklengs og i mer utfordrende terreng.

Fordi elevene skal være medbestemmende er det spesielt viktig for konseptet at de forstår systemet. En aktivitetscamp med gode valgmuligheter er det meningen å bruke flere ganger. Dette gir elevene både mulighet til læring av aktiviteter og å prøve andre aktiviteter.  Gjentakelse av campen forenkler organiseringen og øker tid til aktivitet. For å utvikle konseptet kan en utskiftbar aktivitet være lurt, altså at det er en «ny» aktivitet hver gang.

Aktivitetscampen som organiseringsmodell tilhører ikke seks til tiåringene. Modellen kan overføres til andre aldersgrupper så vel som til annet aktivitetsinnhold.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!