Kroppsøving - veiledning til læreplan

Praktiske eksempler

De praktiske eksemplene må ses i lys av det lokale arbeidet med læreplaner (se veiledning til lokalt arbeid med læreplaner). I alle eksemplene vil prinsippene i forskriften om god underveisvurdering være retningsgivende for arbeidet med lokale læreplaner og læringsarbeidet i klasserommet.

Eksemplene starter med en kort beskrivelse av tema og innhold og viser hvordan en arbeider i undervisningen. Videre følger en beskrivelse av kompetansemålene i eksemplene. Eksemplene beskriver også læringsmål, forhold ved vurderingen og kjennetegn på måloppnåelse. Til sist er det gitt utdypende kommentarer. I noen eksempler er det også lagt ved støttemateriell som kan være til hjelp.

Noen eksempler er timeopplegg, mens andre eksempler strekker seg over kortere undervisningsperioder.

Se ellers en egen veiledning som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet om svømming og livredning.

Hvordan drive god underveisvurdering?

Følgende prinsipper for god underveisvurdering er beskrevet i forskrift til opplæringsloven kap. 3:

Forutsetninger for å lære kan styrkes dersom elevene

  • forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem
  • får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
  • får råd om hvordan de kan forbedre seg
  • er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Det er viktig at lærerne bruker informasjonen de får gjennom vurderingsarbeidet, til å tilpasse opplæringen etter elevenes læringsbehov.

De fire prinsippene må ses i sammenheng. Måten de praktiseres på, er viktig for å fremme motivasjon og læring. Her er en utdypning av hvordan prinsippene kan forstås og praktiseres i opplæringen:

Elevene skal forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem

I læringsarbeidet er det viktig at elevene forstår hvilke mål de jobber mot, og hva som forventes av dem. Læreren bør ha dialog med elevene om hva som er målene for opplæringen i kroppsøving. I tillegg bør elevene, der det er mulig, være med og lage tydelige kriterier for en god prestasjon, eller gode kjennetegn på måloppnåelse som sier noe om kvaliteten på prestasjonen. Kjennetegn på måloppnåelse er kvalitetsbeskrivelser på det elevene skal lære eller det som forventes av kvalitet på elevens arbeid eller prestasjoner. Kjennetegn skal være relatert til kompetansemålene. Å bruke tid på å utarbeide tydelige mål, kriterier eller kjennetegn kan skape forutsigbarhet og trygghet i opplæringssituasjonen. Det er viktig å kommunisere med elevene hvilken type mål de til enhver tid jobber mot. Det kan være kortsiktige læringsmål fra dag til dag, eller mer langsiktige mål for en uke eller en periode. Selv om vurderingsarbeidet retter seg mot kortsiktige læringsmål, er det er viktig at elevene blir bevisste på at alle kortsiktige mål er byggesteiner på vei mot kompetansemålet/-ene.    

Spørsmål til refleksjon:

  • Diskuter med elevene dine hva som kan være mål og krav for opplæringen, og hva som forventes av elevene (mål og ev. kjennetegn på måloppnåelse).
  • Hvordan skal elevene nå målene? Kan alle elevene nå målene på samme måte? Hvilke metoder kan være egnet?
  • Hvordan justerer du opplæringen underveis for å gjennomføre en god individuell opplæring?

Faglige tilbakemeldinger og råd om veien videre

Faglige tilbakemeldinger er en sentral del av vurderings- og oppfølgingsarbeidet. Disse skal si noe om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen og skal inneholde råd og veiledning om hvordan elevene kan forbedre seg. Informasjon fra for eksempel samtaler, observasjoner, klasseromsdiskusjoner, innleveringer og oppgaver kan gi deg et bilde av hva elevene mestrer, og av hva de må arbeide videre med. Slik informasjon bør ses i sammenheng med annen relevant informasjon du har om elevene, og den bør brukes i dialog med elever og foresatte. Foresatte skal også få informasjon om hva elevene mestrer, og hva de må arbeide mer med, slik at de har mulighet til å delta i oppfølgingen.

Spørsmål til refleksjon:

  • Får elevene tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet/prestasjonen deres, og hva de mestrer i faget?
  • Hjelper dine tilbakemeldinger elevene i å lære bedre og å nå målene sine, og til videre faglig utvikling?
  • Hvordan bruker du tilbakemeldingene du gir elevene til å identifisere elevenes læringsbehov og planlegge den videre opplæringen? Kan du gjøre dette på andre måter for å styrke elevenes læring?

Involver elevene

For at elevene skal utvikle ansvar og oppleve at de har innflytelse på egen utvikling, må de få mulighet til å reflektere rundt læringsarbeidet. Det å stille elevene spørsmål om hva de mener de har fått til, og hva de bør øve mer på, kan bidra til at de øver opp denne typen refleksjon. Elevene bør derfor involveres i alle deler av opplæringen slik at de kan få et større eierskap til egen læreprosess. De bør blant annet få opplæring i hvordan de kan vurdere eget arbeid. Da kan elevene utvikle et begrepsapparat og en forståelse for hva det vil si å lære, og hva det vil si å gi og få tilbakemeldinger. Ved systematisk egenvurdering i forhold til tydelige mål, kriterier og kjennetegn kan elevene øve seg på å være selvkritiske og kunne ta selvstendige valg i forhold til egen læring.  Gjennom samtale med elevene om egenvurdering kan læreren få viktig informasjon om hva elevene synes er vanskelig, og en pekepinn på hva læreren må ha større fokus på.

Spørsmål til refleksjon:

  • Hvilke metoder bruker jeg for å involvere elevene i diskusjonen om hva det skal legges vekt på i vurderingen av en oppgave/arbeid?
  • Hvordan gir jeg elevene mine mulighet til å vurdere eget arbeid? Kan jeg gjøre dette på andre måter som gjør elevene mer bevisste på egen læring?
  • I hvilken grad vurderer elevene eget (og andres) oppgaver/arbeid etter tydelige krav/kriterier?
  • Hvordan sørger jeg for at elevene mine øver på å vurdere/reflektere over eget arbeid, egne prestasjoner og metoder?

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!