Grunnleggende norsk for språklige minoriteter - veiledning til læreplan

Læring av ord og begreper

Ordlæring handler om hvordan man oppfatter enkeltord og deres meningsinnhold.

Hva vil det så si å "kunne" et ord? For å beskrive hva det vil si å kunne et ord kan vi benytte formell, syntaktisk, semantisk og pragmatisk kunnskap (Golden 2009). Formell kunnskap innebærer å ha kjennskap til hvordan ordet lyder, uttales, skrives og bøyes. Syntaktisk kunnskap innebærer for eksempel å vite hvordan ordet brukes i en setning. Semantisk kunnskap vil si at man kjenner ordets betydninger i ulike kontekster, og pragmatisk kunnskap innebærer å forstå ulike sammenhenger ordet kan brukes i, som for eksempel innenfor sosiale eller formelle rammer. Først når man har denne samlede kunnskapen, kan man snakke om full forståelse av et ord.

I arbeid med ord og begreper kan man for eksempel ta utgangspunkt i såkalte kjerneord. Kjerneord er høyfrekvente ord med konkret innhold. Opplæringen kan da foregå som forklart i følgende eksempel: Dersom man skal lære om trær, kan læreren tegne et tre som har typiske egenskaper for et tre, og skrive ordet tre. Substantivet bøyes for å vise de formelle egenskapene og hvordan ordet kan brukes i ulike setninger. Hensikten er å knytte flere ord til kjerneordet tre.

Læreren viser bladene på treet og skriver løv og deretter løvtre. Videre knytter man flere ord til ordet løvtre: bjørk, eik, ask og så videre. Når man har vist at det finnes mange ulike typer trær som er underkategorier av kjerneordet, kan man fortsette med tilhørende ord som stamme, grein, bark, og så videre. På den måten får elevene et utvidet vokabular og større semantisk kunnskap knyttet til kjerneordet tre. I andrespråksundervisningen kan elevene også oversette ordene til sitt eget morsmål. Denne måten å arbeide på kan benyttes i alle fag.

Litteratur

Golden, Anne: Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv, Gyldendal 2009

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!