Grunnleggende norsk for språklige minoriteter - veiledning til læreplan

Den første lese- og skriveopplæringen

Å lese alfabetisk skrift innebærer både at man mestrer alfabetiske symboler, forstår et innhold og tolker et budskap (Lundberg, 1984 i Hauge 2007). Lesing handler med andre ord både om å avkode og å forstå. Det er viktig at elevene så tidlig som mulig lærer at lesing er forbundet med å innhente informasjon, og at det handler om å søke etter mening. Lesingen kan bli en ren teknisk øvelse uten forståelse dersom leseren mestrer avkodingen, men ikke opplever at teksten gir mening.

Leseopplæringen bør ta utgangspunkt i talespråket. For tospråklige elever er det derfor en fordel at de knekker lesekoden på det språket de behersker best. Den som skal lære seg å lese, må kunne identifisere lydene og koble dem sammen med bokstaver. En person som har knekt lesekoden på ett språk, vil sannsynligvis lett kunne overføre teknikken til et annet språk.

På mange skoler vil det være vanskelig å legge til rette for at den første lese- og skriveopplæringen kan skje på elevenes morsmål. Elevene må da få denne opplæringen på norsk. Da er det viktig å arbeide aktivt med å utvikle elevenes muntlige ferdigheter, ikke minst å øke ordforrådet, i forkant av eller parallelt med leseopplæringen.

Hvis det er mulig å gi eleven leseopplæring på morsmål og norsk parallelt, vil det gi mulighet til å samordne leseopplæringen, for eksempel ved å presentere samme lyd samtidig både på norsk og morsmål.

Det er viktig å involvere foreldrene i den første lese- og skriveopplæringen fordi de kan være viktige støttespillere for sine barn. Den tospråklige læreren bør informere om hvordan leseopplæringen foregår, og om begrunnelsen for det metodiske opplegget som er valgt.

Andre ressurser

Film hos NAFO om parallell lese- og skriveopplæring

Litteratur

Hauge, An-Magritt: Den felleskulturelle skolen. Universitetsforlaget 2007.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!