Grunnleggende norsk for språklige minoriteter - veiledning til læreplan

Videregående opplæring

Nivå I: Arbeid med tilpassede fagtekster

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med to av kompetansemålene innen hovedområdet Lese og skrive nivå 1.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er elever på nivå 1 som får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk. Elever på språknivå 1 har tilsvarende grunnleggende ferdigheter som nivå a1 beskrevet i det europeiske rammeverket for språk (kapittel 4 i veiledning - språkkompetanse i grunnleggende norsk).

Dette eksempelet viser hvordan elever kan øve på å lese tilpassede tekster med flyt og sammenheng og forstå hovedideen i en tilpasset faglig tekst. Det forutsettes at elevene har jobbet med å trekke ut nøkkelord fra tekst tidligere.

Tidsrammen er ca. to undervisningstimer.

Kompetansemål 

Eleven skal kunne
  • lese tilpassede tekster med flyt og sammenheng
  • forstå hovedideen i enkle fagtekster, informasjonstekster og beskrivelser

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk
  • Eleven skal kunne
  • bruke enkle strategier for leseforståelse

Læringsmål

Eleven skal kunne
  • bruke lesestrategien nærlesing
  • lese en tekst høyt med så god uttale at han/hun gjør seg forstått for andre
  • gjengi hovedinnholdet i teksten muntlig 

Læringsaktivitet

I dette undervisningsopplegget skal elevene trene på å lese en tilpasset tekst med flyt og sammenheng og forstå innholdet. Treningen foregår ved å nytte lesestrategien nærlesing.

På nivå 1 er det viktig at læreren snakker sakte og tydelig, med normalisert målform, og at ord gjentas mange ganger. Gjennomføringen av aktiviteten på dette nivået må være sterkt lærerstyrt for at elevene skal få best utbytte av undervisningen.

Gjennomføringen av undervisningsopplegget krever planlagt forarbeid. Læreren vurderer tekstutvalget og utarbeider en liste med nøkkelord til teksten. Læreren finner forklaringer på nøkkelordene. Forklaringene må mest sannsynlig gjøres ved hjelp av kroppsspråk, tegninger, bilder og tilgjengelige rekvisitter.

Her kan en tospråklig lærer være til stor hjelp. For å synliggjøre det språklige mangfoldet i klasserommet, kan man for eksempel henge opp bilder av aktuelle ord på flere språk. Dersom det finnes et felles "hjelpespråk," for eksempel engelsk, kan dette nyttes, men læreren må påse at ingen elever blir ekskludert dersom de ikke kan dette språket.

Læreren henter fram bilder som illustrerer innholdet i teksten. Er teksten hentet fra ei lærebok i et annet fag, kan det være hensiktsmessig å velge en tekst som har et godt illustrasjonsbilde tilknyttet seg.

Faktorer læreren kan vektlegge i valg av tekst:

  • Det kan være utfordrende å finne egnede læreverk i flere fag for elever i videregående opplæring på nivå 1. Dersom det er vanskelig å finne en tilpasset tekst som elevene kan mestre på dette nivået, kan læreren selv skrive om og forenkle en fagtekst.
  • Teksten skal ha faglig relevans. Læreren kan bruke tekstutdrag fra et annet fag eleven jobber med, for eksempel fra historie, samfunnsfag eller naturfag. Det kan også være en annen type tekst som en bruksanvisning, rapport eller turistbrosjyre.
  • Læreren må tenke på elevens forkunnskaper når det gjelder faguttrykk og terminologi som forekommer i teksten. Listen med nøkkelord skal være en støtte for elevens arbeid med tekstforståelsen.  
  • Teksten må ha god sammenheng og flyt, og den må være av overkommelig lengde (inntil 50 ord). Språket må være presist med lite bruk av fremmedord og ikke for vanskelig fagterminologi.
  • Det er en fordel om teksten finnes som lydfil eller er spilt inn på CD. Dersom det finnes en auditiv versjon av teksten, må den være innlest på normalisert målform og i sakte tempo. Dersom den ikke er det, kan læreren lese teksten høyt.
Gjennomføringen kan foregå på følgende måte
  • Læreren starter med å vise bilder relatert til innholdet i teksten. Elevene sier alle ord de assosierer med bildet. På denne måten blir elevene forberedt på innholdet i teksten.
  • Læreren leser teksten høyt eller spiller den av fra CD, mens elevene har teksten foran seg. Læreren må lese svært sakte, være seg bevisst uttale av hvert ord og intonasjon og lese på normalisert målform. 
  • Læreren går så gjennom teksten med elevene og forklarer nødvendige ord. 
  • Mens læreren forklarer ord og uttrykk, betoner han/hun viktige nøkkelord, og elevene oversetter til sitt morsmål ved å skrive på lista med nøkkelordene. 
  • Etter at alle nye ord er gjennomgått, leser elevene teksten høyt for hverandre. Læreren er aktiv i prosessen og går rundt og lytter til hver elev. Eleven må lese setningene så mange ganger at han eller hun kan lese hver setning uten pause og med sammenheng og flyt.
  • Deretter leser elevene teksten en gang til stille. Elevene skal nå ha fokus på innholdet i teksten. Elevene skal lese teksten så mange ganger at de til slutt er i stand til å fokusere på innholdet og ikke bare på uttalen.
  • Til slutt skal elevene formidle muntlig hva teksten handler om. Dette kan de først trene på å gjøre til hverandre og deretter til læreren og eventuelt til resten av klassen.

Tilpasset opplæring

Elever på nivå 1 er en sammensatt gruppe og har et elementært nivå i norsk. Det vil si at de har lite ordforråd og mangelfull setningsbygning i norsk.

Læreren må ta hensyn til elevenes forkunnskaper i norsk, da særlig ordforrådet. Bruk av tospråklig lærer vil være en stor fordel i undervisningen av elever på nivå 1.

Elever med samme morsmål bør få jobbe sammen om tekstforståelse. Dersom læreren har tilgang på språklaboratorium, gir det gode muligheter for tilpasset opplæring.

Elevene kan for eksempel lese inn teksten, høre seg selv etterpå og ved hjelp av korreksjon fra lærer gjenta ord de har problemer med å uttale. I språklaboratorium har elevene også mulighet til å lytte til teksten så mange ganger som ønskelig.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: Eleven trener på muntlige ferdigheter ved å lese teksten høyt og ved å presentere innholdet i teksten muntlig.

Å kunne lese: Eleven trener på leseferdigheter ved å lese teksten både stille og høyt, og forstå innholdet.

Å kunne bruke digitale verktøy: Elevene kan trene opp digitale ferdigheter ved å bruke digital ordbok eller ved å lytte til og lese teksten i språklaboratorium.

Vurdering

Det kan være utfordrende å inkludere elever på språknivå 1 i vurderingssituasjonen. Dersom det finnes tospråklig lærer, kan elevene få forklart kompetansemål og læringsmål på morsmålet.

Elevene kan også forstå hva som er forventet av ham eller henne ved at læreren bruker de samme mestringsnivåene i flere undervisningsopplegg.

Når eleven har øvd mange nok ganger på tekstlesing etter lignende framgangsmåte som her beskrevet under læringsaktivitet, vil eleven etter hvert forstå hva som er hensikten med øvelsen, selv om læreren ikke har forklart dette eksplisitt.

I dette undervisningsopplegget bør tilbakemeldingen gis muntlig.

Mestringsnivå

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 1, vil det si at eleven er klar for nivå 2.

Lav måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • lese noen setninger sammenhengende og uten pause
  • uttale ca. en tredjedel av ordene i teksten forståelig
  • forstå og gjengi noe fra innholdet i teksten

Eleven kan:

  • lese omtrent halvparten av setningene sammenhengende og uten pause
  • uttale omtrent halvparten av ordene i teksten forståelig
  • forstå og gjengi omtrent halvparten av innholdet i teksten

Eleven kan

  • lese alle setningene i teksten sammenhengende og uten pause
  • uttale omtrent alle ordene i teksten forståelig
  • forstå og gjengi hele innholdet i teksten
Tilbakemelding fra lærer

Både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger fra lærer skal være læringsfremmende for elevene. Dette undervisningsopplegget egner seg best for muntlig tilbakemelding, og lærer må være aktiv med tilbakemeldinger på uttale, flyt og sammenheng jevnlig på dette nivået.

Lærer gir underveisvurdering på uttale og leseferdighet ved å lytte til elevene når de leser. Det er viktig å gi positiv tilbakemelding på de ordene som elevene leser riktig. Læreren rettleder elevene ved å uttale ord elevene har vanskeligheter med, og ved at elevene gjentar.

I noen tilfeller vil det være behov for å trene på bestemte konsonantforbindelser eller vokallyder. Tilbakemeldingene må ikke være lange setninger men enkle, positive ord.

Følgende punkter i kartleggingsverktøyet kan vurderes:

Side 13: Eleven kan beherske enkle strategier for leseforståelse.

Side 22: Eleven kan lese tilpassede tekster med flyt og sammenheng.

Side 22: Eleven kan lese og forstå hovedideen i korte tekster om kjente temaer

Nivå II: Arbeid med ordstilling i helsetninger og tekstbinding

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med et av kompetansemålene innen hovedområdet Språklæring nivå 2.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er elever på nivå 2 som får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk. Elever på språknivå 2 har tilsvarende grunnleggende ferdigheter som nivå a2 beskrevet i det europeiske rammeverket for språk. (kapittel 4 i veiledning - språkkompetanse i grunnleggende norsk).

Dette eksempelet viser hvordan elever kan øve på grunnleggende strukturer for setningsbygging og tekstbinding. Det forutsettes at elevene i forkant har jobbet med ordklasser og setningsanalyse.

Tidsrammen er ca. to undervisningstimer.

Kompetansemål 

Eleven skal kunne
  • bruke grunnleggende strukturer for setningsbygging og tekstbinding

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk

Eleven skal kunne

  • identifisere og beskrive ulike ordklasser og funksjonene av disse ordklassene
  • bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål
  • bruke grunnleggende regler for tegnsetting

Læringsmål

Eleven skal kunne
  • plassere ord i riktig ordklasse
  • skrive helsetninger med riktig ordstilling
  • binde sammen helsetninger ved bruk av bindeordene og, men og for

Kompetansemål og læringsmål må gjøres kjent for eleven.

Læringsaktivitet

I dette undervisningsopplegget skal elevene trene på å bruke korrekt setningsstruktur i helsetninger, og tekstbinding; det vil si å knytte sammen helsetninger ved hjelp av bindeord. Fokus skal være på setningsstruktur og plassering av verbal 1 på plass 2 i helsetninger.

Gjennomføring av alle undervisningsopplegg krever planlagt forarbeid. Forarbeid her:

  • Læreren lager et ordstillingsskjema eller benytter skjemaet som er foreslått i dette eksempelet. Skjemaet må kopieres opp til hver elev, eventuelt være tilgjengelig elektronisk. 
  • Læreren tenker ut egnede ord til ordklassene verb, substantiv, adjektiv og adverb. Det er en fordel å velge frekvente ord, slik at det blir enkelt å lage meningsfylte setninger ved bruk av ordene etterpå.
  • første bokstav over ordet, for eksempel skriver eleven en v over verbalet.
  • Elevene får også i oppgave å lese noen av setningene høyt for læreren, som uttaletrening.
  • Etter at eleven er ferdig med setningsanalysen, får han eller hun utdelt ordstillingsskjemaet. Skjemaet kan også være digitalt. Med ulik farge for hvert setningsledd, vil elevene lettere kunne oppdage reglene for ordstilling på norsk. 
  • Ordstillingsskjema:
1: forfelt subjekt, spørreord, tids- og steds-adverbialer 2 verbal 1 3 subjekt dersom det ikke står i forfeltet 4 adverbial (ikke, aldri, alltid, gjerne osv.) 5 verbal 2 6 objekt 7 tids- og steds-adverbial

 

1: forfelt subjekt, spørreord, tids- og steds-adverbialer
2 verbal 1
3 subjekt dersom det ikke står i forfeltet
4 adverbial (ikke, aldri, alltid, gjerne osv.)
5 verbal 2
6 objekt
7 tids- og steds-adverbial

Elevene setter setningene inn i ordstillingsskjemaet.

Til slutt trener elevene på å binde helsetningene sammen ved å bruke bindeordene og, men og for. Læreren viser først noen eksempler på tavla. Elevene jobber skriftlig med setningsbinding.

Tilpasset opplæring

Elever på nivå 2 har fortsatt et elementært nivå i norsk og er en sammensatt gruppe. Noen er nettopp ferdige med nivå 1, mens andre snart skal starte på nivå 3. Elevene har et begrenset ordforråd og trenger fortsatt grundig forklaring av ord og uttrykk.

Elevens morsmål og forkunnskaper i norsk setningsbygning og tekstbinding må tas hensyn til. Noen språk har en ganske fast ordstilling, mens andre kan ha en relativt løs setningsstruktur. Elevens morsmål vil gjenspeiles i produksjonen av det nye språket.

Samarbeid med tospråklig lærer vil være fordelaktig i læringsprosessen. Elever som blir vist forskjeller og likheter i setningsstruktur og tekstbinding mellom norsk og morsmålet, vil ha et fortrinn.

Elever med samme morsmål bør få jobbe sammen. Det kan også være hensiktsmessig å la elever på omtrent samme nivå få jobbe sammen.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: Elevene øver muntlige ferdigheter når de samtaler om kompetansemål og læringsmål. Elevene trener på uttale når de leser setningene høyt og når de kommer med forslag til ord til de forskjellige ordklassene.

Å kunne lese: Elevene trener leseferdighet når de leser setningene som de produserer.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: Elevene trener skriveferdighet når de trener på å skrive helsetninger og å binde disse sammen med bindeord.

Å kunne bruke digitale verktøy: Dette eksempelet legger ikke opp til bruk av digitale verktøy, men ordstillingsskjemaet kan foreligge digitalt, og elevene kan også skrive setningene digitalt.

Vurdering

Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. Tilbakemelding kan gis muntlig eller skriftlig.

Dette undervisningsopplegget egner seg best for muntlig tilbakemelding. Læreren skal tilrettelegge for god underveisvurdering med læringsfremmende spørsmål og tilbakemeldinger som elevene forstår og lærer av.

Mestringsnivåer

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 2, bør eleven begynne å arbeide etter kompetansemål på nivå 3 i læreplan i grunnleggende norsk.

Elever som er på vei mot nivå 3, må få forklart at på nivå 3 forventes en korrekt setningsstruktur og at en behersker tekstbinding med bruk av de vanligste bindeordene.

Lav måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • identifisere en eller to ordklasser
  • plassere en eller to ordklasser på riktig sted i ordstillingsskjemaet
  • binde sammen setninger ved hjelp av bindeordet og

Eleven kan:

  • identifisere de vanligste ordklassene: verb, substantiv, adjektiv og pronomen
  • bruke ordstillingsskjemaet som støtte i produksjon av hovedsetninger
  • binde sammen setninger ved hjelp to bindeord

Eleven kan:

  • identifisere alle ordklasser
  • produsere helsetninger med korrekt struktur uten bruk av ordstillingsskjema
  • binde sammen setninger med bruk av bindeordene og, men og fordi
Tilbakemelding fra lærer

Læreren gir underveisvurdering ved å veilede elevene når de setter sammen ord fra ordklassene til helsetninger. Når elevene leser opp forslag til setninger, kan læreren sette fokus på det som er korrekt ved setningen.

For eksempel kan en tilbakemelding til elev på lavt mestringsnivå være:

"Du har plassert verbalet på riktig plass, plass nr. 2. Du mestrer også å binde sammen to setninger ved å bruke og. Øv deg på å bruke andre bindeord når du setter sammen to setninger."

Underveis i arbeidet med setningsanalyse bør elevene få muntlig tilbakemelding på hva de mestrer.

Egenvurdering

På nivå 2 på videregående kan elevene delta aktivt i vurdering av egen læring. De kan bruke skjemaet under for å skaffe seg oversikt over hva de mestrer bra.

Jeg kanMed mye hjelpMed litt hjelpUten hjelp
finne eksempler på verb, substantiv, adverb og adjektiv      
 skrive helsetning med riktig ordstilling      
 binde sammen setninger med og, men og fordi      

Følgende punkter i kartleggingsverktøyet kan vurderes:

Side 29: Eleven kan identifisere ulike ordklasser og kan beskrive funksjonene til disse ordklassene.

Side 29: Eleven kan fortelle om forskjeller mellom norsk og eget morsmål ut fra egne erfaringer.

Side 26: Eleven kan bruke hovedregler for tegnsetting.

Nivå II: Ordklasser

Nivå III: Arbeid med en skjønnlitterær tekst

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med to av kompetansemålene innen hovedområdet Lese og skrive nivå 3.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er elever på nivå 3 som får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk. Elever på språknivå 3 har tilsvarende grunnleggende ferdigheter som ligger mellom nivå b1 og b2 i det europeiske rammeverket for språk (kapittel 4 i veiledning - språkkompetanse i grunnleggende norsk).

Dette eksemplet viser hvordan elever kan øve på å lese en skjønnlitterær tekst og presentere egne opplevelser og leseerfaringer, samt finne eksempler på de litterære virkemidlene gjentakelse, sammenligning og metaforer.

Opplegget kan være første innføring i novellesjangeren og første introduksjon til identifisering og bruk av litterære virkemidler.

Tidsrammen er ca. tre undervisningstimer. Tidsbruken kan være slik: en dobbelttime til arbeid med teksten og en time til muntlig aktivitet.

Kompetansemål

Eleven skal kunne
  • lese skjønnlitterære tekster i ulike sjangere og presentere egne opplevelser og leseerfaringer
  • gjenkjenne de språklige virkemidlene gjentakelse, sammenligning og metaforer

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk

Eleven skal kunne

  • gi eksempler på hva som gjør en tekst lett eller vanskelig å forstå
  • bruke et variert ordforråd for å uttrykke følelser og meninger i egen skriving
  • presentere egne tolkninger av personer og handlinger i relevant skjønnlitteratur

Læringsmål

Læreren må forklare kompetansemål og læringsmål for elevene før de starter arbeidet med tekstene. På nivå 3 kan lærer og elever samtale om disse læringsmålene.

Eleven skal kunne

  • lese og forstå en novelle
  • uttrykke meningsinnholdet i teksten muntlig
  • uttrykke sin leseopplevelse muntlig 
  • finne eksempler på gjentakelse, sammenligning og metaforer i teksten og forstå funksjonen av disse

Læringsaktivitet

Arbeidet med en skjønnlitterær tekst må inkludere en førlesefase, en lesefase og en etterlesefase.

Førlesefasen er veldig viktig for å fremme leseforståelsen, særlig for minoritetsspråklige elever. I dette opplegget kan førlesefasen være en muntlig presentasjon av novellesjangeren.

Læreren presenterer kjennetegn for en novelle og forklarer de tre litterære virkemidlene med eksempler. Ut ifra tittelen på den aktuelle novellen samtaler lærer og elever om hva de tror novellen handler om. Læreren kan samtidig gjennomgå ord og uttrykk i novellen som kan være vanskelige.

På nivå 3 bør elevene øve på å lese uten å forstå absolutt alle ord, men slutte seg til betydningen av en del av ordene ut ifra konteksten.

Læreren forbereder oppgaver relatert til tema i teksten, som kan brukes til diskusjon i klasserommet etter at teksten er lest. Forslag til slike diskusjonsoppgaver kan være:

  • Hvilke følelser sitter du igjen med etter å ha lest teksten?
  • Hva mener du om temaet?
  • Ligner teksten på andre tekster du har lest før? Hvilke, og på hvilken måte? Tematisk?

Læreren vurderer hvilken tekst som egner seg for gruppa. Det kan gjerne være en tekst som er oversatt fra et morsmål som er representert i klassen.

Her er noen faktorer læreren kan vurdere i valg av tekst:

  • Det er en fordel å bruke skjønnlitterære tekster som brukes i undervisningen etter læreplan i norsk, fordi elever på nivå 3 bør få en forståelse for vanskelighetsgraden på undervisningsmateriell som blir brukt i ordinær norskundervisning.
  • Teksten må inneholde tydelige og flere eksempler på de litterære virkemidlene sammenligning, gjentagelse og metaforer. 
  • Det er en fordel om teksten også er spilt inn på CD eller foreligger som lydfil.

Dette undervisningsopplegget foreslår å bruke novellen "Å drepe et barn" av Stig Dagerman. Dette er en kort novelle som egner seg språklig og innholdsmessig for elever på språknivå 3.

Novellen inneholder flere eksempler på de aktuelle litterære virkemidlene.

Gjennomføringen kan foregå på følgende måte
  • Forberedelsen til innholdsforståelse foregår i fellesskap gjennom muntlig aktivitet, som beskrevet over i førlesefasen.
  • Læreren leser novellen høyt for elevene, eventuelt spiller den av. Lyttetrening er viktig for minoritetsspråklige elever, også på nivå 3.
  • Elevene leser novellen stille, og de skal nå fokusere på innholdet.
  • Læreren ber om forslag til tema og henter nå opp igjen kjennetegnene på en novelle og presenterer virkemidlene gjentagelse, sammenligning og metaforer. Læreren gir eksempler på disse fra teksten. 
  • Elevene finner selv flere eksempler på de tre virkemidlene. Elevene kan godt jobbe sammen i par eller i gruppe med denne oppgaven. Læreren går igjennom virkemidlene etterpå og skriver eksemplene på tavla. Det er viktig at læreren også forklarer funksjonen til virkemidlene, slik at elevene forstår at temaet kommer fram gjennom virkemidlene.
  • Etterlesefasen brukes til diskusjon av elevenes leseopplevelse. Her kan læreren bruke spørsmålene presentert over. Elevene skal delta muntlig, men de kan få i oppgave å skrive ned noen tanker før den muntlige presentasjonen. På den måten får de bedre tid til refleksjon og får forberedt seg til å snakke. 
  • Den muntlige presentasjonen kan med fordel gjøres i grupper. Da får alle lengre taletid og kanskje noen vil oppleve mindre grupper som tryggere. Elevene skal da oppfordres til å gi positive tilbakemeldinger til hverandre.

Tilpasset opplæring

Nivå 3 karakteriseres som et selvstendig nivå i motsetning til nivå 1 og 2, som karakteriseres som elementære nivåer. Det vil si at vi kan forvente mer sammenheng, mer variasjon, mer faglighet og mer selvstendighet i språket hos elever på nivå 3.

Likevel finner vi store forskjeller blant elever også på dette nivået, fra dem som nettopp er ferdige med nivå 2 til dem som er nesten klare til å gå over til læreplan i norsk.

For å lette leseforståelsen, kan elever med samme morsmål med fordel jobbe sammen. Elever kan også få utdelt spørsmål til teksten, som de kan svare på skriftlig eller muntlig. Oppgavene kan relateres til tema, språklige virkemidler og elevens leseropplevelse.

Elever som trenger ekstra lytte- og uttaletrening vil ha god nytte av å trene i språklaboratorium, dersom skolen har det. Elevene kan lytte til teksten så mange ganger de ønsker, og de kan lese inn ord, lytte til seg selv og gjenta igjen.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: Elevene trener muntlige ferdigheter ved å delta i diskusjonen i etterlesefasen og gjennom å presentere sine leseopplevelser.

Å kunne lese: Elevene får lesetrening når de leser teksten.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: Elevene får skrivetrening dersom de skriver ned sine leseopplevelser eller svarer på oppgaver til teksten skriftlig.

Vurdering

Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. Tilbakemeldingen kan gis muntlig eller skriftlig. Læreren skal legge til rette for god underveisvurdering med læringsfremmende spørsmål og tilbakemeldinger som elevene lærer av.

Mestringsnivåer

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 3, bør eleven begynne å arbeide etter i læreplan i norsk.

Lav måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • forstå deler av temaet i novellen
  • finne noen få eksempler på de aktuelle litterære virkemidlene
  • delvis formidle noen få leseopplevelser

Eleven kan:

  • forstå de viktigste sidene av temaet i novellen 
  • finne eksempler på alle de tre litterære virkemidlene, og forstå funksjonen til noen av dem
  • formidle en del leseopplevelser

Eleven kan:

  • forstå temaet i novellen
  • finne de aller fleste eksemplene fra teksten på de tre litterære virkemidlene, og forstå funksjonen deres
  • formidle mange leseopplevelser
Tilbakemelding fra lærer

Læreren gir en muntlig tilbakemelding på elevens evne til å forstå innholdet i teksten. Dette gjøres underveis i læringsprosessen. Elevene må forstå at det forventes at de mestrer litterære tekster av denne art på nivå 3.

Læreren gir muntlig underveisvurdering ved å rettlede elevene inn på riktig tema. Når en elev er på riktig vei, stiller læreren spørsmål som leder eleven inn til kjernen av temaet. Læreren stiller også spørsmål om virkemidlene. Elevene får positive tilbakemeldinger når de selv klarer å reflektere rundt temaet og virkemidlene.

Læreren gir positiv tilbakemelding til elever som kan sammenlikne denne teksten med andre tekster de har lest, eller om de kan relatere temaet til andre erfaringer.

Følgende punkter i kartleggingsverktøyet kan vurderes:

Side 24: Eleven kan lese og forstå skjønnlitterære sjangrer som ikke inneholder for mange ukjente ord. Eleven kan bruke ordbøker og digitale hjelpemidler til ordlæring, begrepsforståelse, bøying og rettskriving.

Side 27: Eleven kan bruke variert ordforråd. Eleven kan gi uttrykk for følelser og meninger i egen skriving

Nivå III: Trekke ut informasjon av fagtekster

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med et av kompetansemålene innen hovedområdet Lese og skrive nivå 3.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er elever på nivå 3 som får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk. elever på språknivå 3 har tilsvarende grunnleggende ferdigheter som ligger mellom nivå b1 og b2 i det europeiske rammeverket for språk (kapittel 4 i veiledning - språkkompetanse i grunnleggende norsk).

Dette eksempelet viser hvordan elever kan øve på å hente informasjon fra fagtekster og bruke dette til å løse oppgaver. Det forutsettes at elevene tidligere har jobbet med å ta notater/skrive nøkkelord mens de nærleser en tekst.

Tidsrammen er ca. to undervisningstimer.

Kompetansemål 

Eleven skal kunne
  • hente informasjon fra fagtekster og bruke dette til å løse oppgaver

Læringsmål

Eleven skal kunne
  • forstå en fagtekst 
  • løse skriftlige oppgaver knyttet til fagteksten
  • være i stand til å bruke hjelpemidler som ordbok og/eller digitale hjelpemidler for å løse oppgavene
  • vise selvstendighet under arbeidet med teksten

Kompetansemål og læringsmål må gjøres kjent for elevene.

Læringsaktivitet

Gjennomføring av alle undervisningsopplegg krever planlagt forarbeid. I arbeidet med fagtekster bør det være en førlesefase, en lesefase og en etterlesefase. Les mer i kapittel 8.3 i veiledning - språkkompetanse i grunnleggende norsk.

Læreren vurderer tekstvalg og lager leseforståelsesoppgaver til teksten dersom disse ikke finnes. Oppgavene skal måle elevenes evne til å trekke ut relevant informasjon fra teksten.

I tillegg må oppgavene være utformet slik at elevene trener på å bruke relevant fagterminologi. Oppgavene kan lages og besvares digitalt.

Faktorer som kan vektlegges i valg av tekst:

  • På nivå 3 er det en fordel å bruke fagtekster som brukes i undervisningen etter ordinær læreplan i norsk.
  • Læreren må ta hensyn til elevens forkunnskaper når det gjelder faguttrykk og terminologi som forekommer i teksten. 
  • Teksten må ha faglig relevans og kan hentes fra et annet fag eleven jobber med, for eksempel samfunnsfag, historie eller naturfag.
  • Teksten må ha overkommelig lengde (helst ikke mer enn 200 ord).
  • Det vil være en fordel om teksten også er lest inn på lydbok.
Gjennomføringen kan foregå på følgende måte
  • Som en introduksjon til temaet i teksten har gruppa en samtale om hvilken informasjon bilder, overskrifter og diagrammer kan gi.
  • Læreren gjennomgår teksten sammen med elevene. det er en fordel, også på nivå 3, at elevene får lytte til teksten, enten fra en auditiv kilde, eller ved at læreren leser teksten. 
  • Elevene leser først teksten stille og så høyt for hverandre. elevene bruker ordbok, gjerne digital, underveis i arbeidet med teksten. 
  • Elevene skal ta notater og skrive nøkkelord mens de leser teksten stille. Notatene/nøkkelordene skal være knyttet til essensen av det faglige innholdet og brukes til å gjengi det faglige innholdet. 
  • Læreren gjennomgår essensen av teksten sammen med elevene ved å bruke forslag fra elevenes notater.
  • Elevene jobber til slutt med arbeidsoppgaver knyttet til tekstens faglige innhold. elevene løser oppgavene skriftlig.

Tilpasset opplæring

Nivå 3 karakteriseres som et selvstendig nivå i motsetning til nivå 1 og 2 som karakteriseres som elementære nivåer. Det vil si at vi kan forvente mer sammenheng, mer variasjon, mer faglighet og mer selvstendighet i språket.

Likevel finner vi store forskjeller blant elever på nivå 3, fra dem som nettopp er ferdige med nivå 2, til dem som er nesten klare til å gå over til ordinær norskplan.

Elever med samme morsmål kan jobbe sammen med tekstoversetting og sammenligne norsk med morsmålet. For elever som kanskje nettopp er ferdige med nivå 2 og har et begrenset ordforråd, kan læreren utarbeide en ordliste, eventuelt også med bruk av bilder.

Denne kan også foreligge digitalt, og elevene kan bruke digitale hjelpemidler som Morsmål og Lexin for å oversette til morsmålet.

 

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: Hver undervisningsøkt i grunnleggende norsk bør inneholde en eller flere muntlige aktiviteter. Her får elevene muntlig trening gjennom samtale om bruk av bilder, overskrifter og diagrammer. Elevene får trening i å lytte til andre og formulere egne setninger ut ifra en fagtekst.

Å kunne lese: Elevene trener leseferdigheten ved å lese teksten stille og høyt, og å forstå innholdet ved hjelp av ordbok og ordforklaringer.

Å kunne uttrykke seg skriftlig: Elevene trener den skriftlige ferdigheten ved å skrive nøkkelord og ved å svare på leseforståelsesoppgavene.

Å kunne bruke digitale verktøy: Elevene kan trene opp digitale ferdigheter ved å bruke digital ordbok.

Vurdering

Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. Dette opplegget egner seg best for muntlig tilbakemelding, men lærer kan gi skriftlig tilbakemelding på sammendraget som elevene skriver.

Læreren skal legge til rette for god underveisvurdering med læringsfremmende spørsmål og tilbakemeldinger som forteller eleven hvilket mestringsnivå han/hun er på.

Kriteriene som ligger til grunn for vurdering av eleven (jf. kriteriene i lavt, middels og høyt mestringsnivå), gjøres kjent for eleven.

Læreren gir en muntlig tilbakemelding på elevens leseferdigheter, uttale og evne til å hente ut relevant informasjon fra teksten. Dette gjøres underveis i læringsprosessen.

Mestringsnivåer

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 3, bør eleven begynne å arbeide etter kompetansemål i læreplan i norsk.

Lav måloppnåelseMiddels måloppnåelseHøy måloppnåelse

Eleven kan:

  • forstå deler av innholdet i fagteksten med hjelp fra lærer
  • gjengi bruddstykker av innholdet i fagteksten
  • løse noen oppgaver til teksten med hjelp av lærer

Eleven kan:

  • forstå det meste av innholdet i fagteksten
  • gjengi det meste av innholdet i fagteksten
  • løse flere enn halvparten av oppgavene til teksten med noe støtte fra lærer

Eleven kan:

  • forstå innholdet i fagteksten
  • gjengi innholdet i fagteksten
  • løse alle oppgavene til teksten på en selvstendig måte
Tilbakemelding fra lærer

Læreren gir positive tilbakemeldinger mens elevene skriver notater/nøkkelord som skal gjøre dem i stand til å gjengi innholdet i teksten. Læreren veileder elevene når de arbeider med å løse oppgaver knyttet til teksten.

Eksempler på tilbakemelding til elev med middels mestringsnivå:

Du mestrer: - å gjengi mye av innholdet i teksten. - å svare på flere enn halvparten av oppgavene til teksten.
Du må arbeide mer med: - ord og tekstforståelse for å kunne løse flere av oppgavene.
Egenvurdering

På nivå 3 på videregående kan elevene vurdere sin egen læring. De kan bruke skjemaet under for å skaffe seg oversikt over hva de mestrer bra.

Jeg kanMed mye hjelpMed litt hjelpUten hjelp
Forstå en fagtekst      
Bruke ordbok for å løse oppgaver knyttet til teksten      
 Arbeide selvstendig med oppgavene      

Følgende punkter i kartleggingsverktøyet kan vurderes:

Side 24: Eleven kan lese og forstå fagtekster Eleven kan bruke ordbøker og digitale hjelpemidler til ordlæring, begrepsforståelse, bøying og rettskriving

Side 27: Eleven kan ta notater ved lesing av fagtekster Eleven kan lage sammendrag av noe han eller hun har sett, hørt eller lest Eleven kan bruke digitalt verktøy i egen skriving

Nivå III: Bokanmeldelse

Her finner du et eksempel på hvordan du kan arbeide med et av kompetansemålene innen hovedområdet Lese og skrive nivå 3.

Eksempelet konkretiserer læringsmål, innhold og arbeidsmåter. Det viser også hvordan du kan integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis.

Målgruppa er elever på nivå 3 som får opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk i egen gruppe. Elever på språknivå 3 har tilsvarende grunnleggende ferdigheter som nivå b1 til b2 beskrevet i det europeiske rammeverket for språk (kapittel 4 i veiledning - språkkompetanse i grunnleggende norsk).

Dette eksempelet viser hvordan elevene kan øve på å skrive en bokanmeldelse. Det forutsettes at elevene har lest en bok og har trent på å gi hverandre tilbakemeldinger i responsgruppe.

Tidsrammen er ca. fire timer.

Kompetansemål

Eleven skal kunne
  • strukturere tekst etter tidsrekkefølge og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt

Andre relevante kompetansemål

Læreplan i grunnleggende norsk

Eleven skal kunne

  • bruke regler for ortografi, tegnsetting og setningsstruktur i egen skriving 
  • bruke ordbøker, oppslagsverk og digitale hjelpemidler
Læreplan i morsmål

Eleven skal kunne

  • strukturere og skape sammenheng i egne tekster

Læringsmål

Eleven skal kunne
  • skrive en tekst med avsnitt
  • skrive en tekst i kronologisk rekkefølge
  • strukturere og skape sammenheng i teksten ved hjelp av ulike former for tekstbinding

Kompetansemål og læringsmål må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet. De kan også skrives på periodeplanen og på skolens læringsplattform.

Læringsaktivitet

Elevene har lest en bok som det skal skrives en bokanmeldelse om. Elevene kan gjerne velge en bok oversatt fra morsmålet og lese boka på morsmålet også, dersom de kan det.

Sjangeren bokanmeldelse kan for noen minoritetsspråklige elever være ukjent. Derfor er det viktig å vise gode eksempler før eleven skal skrive selv. I dette opplegget brukes det teksteksempler både for å vise hvordan noe ikke skal være (tekst uten variasjon) og for å vise hvordan noe skal være (eksempel på bokanmeldelse).

Den monotone, oppramsende teksten uten variasjon, er et utgangspunkt for forbedring. Det kan gjerne være en lærerprodusert tekst.

Når lærer og elever sammen forbedrer en tekst, gir det rom for at elever som ikke er kommet så langt i sin norskspråklige utvikling, kan lære av elever som er kommet lenger, og få gode, konkrete eksempler på tekstskaping. Denne øvelsen kan også gjøres separat, for eksempel ved at læreren lager setninger med avvik og at klassen i fellesskap retter dem opp.

God tekstbinding blir skapt blant annet ved bruk av adverb, bindeord, pronomen, bestemt form av substantivet og gjentagelser. Lærer bør veilede elevene slik at alle disse mulighetene blir eksemplifisert og diskutert.

Det gode eksempelet, bokanmeldelsen, viser momentene som skal være med, og gir et eksempel på en tekst med god sammenheng og struktur. Samtalen og refleksjonen om struktur og sammenheng i forkant av tekstarbeidet skal bevisstgjøre eleven når de jobber med egen skriving. Å skrive en bokanmeldelse egner seg godt for prosessorientert skriving.

Gjennomføringen kan foregå på følgende måte
  • Klassen ser sammen på en enkel tekst som er en oppramsing av setninger med lite variasjon og sammenheng. 
  • Klassen setter ord på hva som mangler i teksten for å skape sammenheng og struktur og foreslår endringer og forbedringer. Lærer viser tekstbinding ved hjelp av adverb, bindeord, pronomen, bestemt form av substantivet og gjentagelser.
  • Læreren forteller hvilke momenter som bør være med i en bokanmeldelse.
  • Klassen leser en bokanmeldelse.
  • I fellesskap prøver klassen å komme fram til ulike ordklasser og virkemidler som skaper sammenheng og struktur i en tekst.
  • Elevene skriver stikkord og notater om det bokanmeldelsen skal handle om. Kronologi og rekkefølge er viktig.
  • Elevene bruker sin nye kunnskap om hvordan de kan skape sammenheng i teksten når de skriver anmeldelsen. 
  • Elevene leser hverandres tekster i responsgrupper og gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger.
  • Elevene skriver et nytt utkast med utgangspunkt i tilbakemelding fra responsgruppa.
  • Læreren gir skriftlig tilbakemelding på dette.

Tilpasset opplæring

Nivå 3 karakteriseres som et selvstendig nivå i motsetning til nivå 1 og 2 som karakteriseres som elementære nivåer. Det vil si at vi kan forvente mer sammenheng, mer variasjon, mer faglighet og mer selvstendighet i språket.

Likevel finner vi store forskjeller blant elever på nivå 3, fra dem som nettopp er ferdige med nivå 2, til dem som snart kan vurderes etter ordinær norskplan. Elever som nesten har nådd nivå 3, kan skrive lengre tekster og bearbeide dem mer enn elever som ikke har kommet så langt.

Elevene må bli bevisst hvordan de kan jobbe med teksten og utvide sitt vokabular. De må reflektere rundt egen læring og bli oppfordret til å ta i bruk nye ord. Evnen til variasjon i språket og bruk av ulike tekstbindere vil være ulik. Noen trenger hjelp til å skape struktur og velge riktige ord når de skal binde sammen teksten.

Noen vil jobbe mer selvstendig og klare å finne ut av ting selv ved hjelp av ordbøker og medelever. I responsgruppa kan det være noen som trenger spørsmål og hjelp fra læreren for å komme med forslag til medelever.

Læreren må kjenne nivået til elevene og veilede dem der de er i sitt mellomspråk. Læreren bør skaffe seg kunnskap om elevenes morsmål for å kunne veilede elevene best mulig.

Det er også gunstig for elever med samme morsmål å kunne samarbeide og hjelpe hverandre med forklaringer og oversettelse til morsmålet. Dersom skolen har tospråklige lærere i aktuelle språk, vil disse kunne være til god hjelp i forarbeid og gjennomføring av opplegget.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig: I dette opplegget får elevene trening i å reflektere og samtale om hva som gjør en tekst bedre og hva som binder en tekst sammen. De får også trening i å sette ord på sine synspunkter og argumentere for dem.

Å kunne lese: Elevene får lesetrening når de leser eksempeltekstene i forarbeidet til skrivingen.

Å kunne skrive: Det er særlig viktig at elever på nivå 3 får mye skriftlig trening, for det er de skriftlige ferdighetene som måles ved en eventuell norskeksamen. Elevene får her øvelse i å skrive en tekst med vekt på struktur og sammenheng. 

Å kunne bruke digitale verktøy: Elevene øver digitale ferdigheter hvis de skriver sin bokanmeldelse digitalt.

Vurdering

Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. Muntlig tilbakemelding og hyppig veiledning underveis er nødvendig i andrespråkslæring på alle nivåer.

Da slipper elevene å stå fast og kan komme videre når de lurer på noe. Læreren skal legge til rette for god underveisvurdering med læringsfremmende spørsmål og tilbakemeldinger som elevene lærer av og som viser hvilket mestringsnivå de er på.

I dette opplegget bør læreren gi både skriftlig og muntlig tilbakemelding.

Mestringsnivå

Dersom eleven har et høyt mestringsnivå for de fleste kompetansemål på nivå 3, bør han/hun begynne å arbeide etter kompetansemål i læreplan i norsk.

Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse
 

Eleven kan:

  • dele teksten inn i noen avsnitt
  • skrive en tekst med delvis kronologisk rekkefølge
  • skrive en tekst med få former for tekstbinding
 

Eleven kan:

  • skrive en tekst med avsnitt
  • skrive en tekst med kronologisk rekkefølge
  • skrive en tekst med ulike former for tekstbinding
Tilbakemelding fra lærer

Læreren gir underveisvurdering av tekstproduksjonen mens elevene er i skriveprosessen. Vekten skal ligge på struktur og form. læreren bevisstgjør elevene om at det å skrive en god tekst er en prosess.

Den skriftlige tilbakemeldingen på 1. utkast er ment som veiledning til 2. utkast. Det er en mulighet for elevene til å forbedre teksten sin. Etter å ha skrevet 2.utkast, bør elevene få en skriftlig tilbakemelding fra læreren.

Eksempler på tilbakemelding til elev med middels mestringsnivå kan være:

Du mestrer:

- å lage avsnitt noen steder der du begynner på nytt emne

- å skrive en tekst som delvis fyller kriteriene for kronologisk rekkefølge.

- å bruke noen tids- og stedsadverb for å binde setninger sammen
Du må arbeide mer med: - å bruke ulike former for tekstbinding. For eksempel ved å bruke bestemt form av substantivet.
Evaluere hverandre

Elevene kan også gi respons på hverandres utkast til bokanmeldelse. Det forutsetter at elevene har gitt tilbakemeldinger på hverandres arbeid tidligere slik at det blir konstruktive tilbakemeldinger.

Egenvurdering

På nivå 3 kan elevene også vurdere sin egen skriving. De kan bruke skjemaet under for å skaffe seg oversikt over hva de mestrer bra.

Jeg kanMed mye hjelpMed litt hjelpUten hjelp
Skrive egenprodusert tekst med avsnitt      
Skrive tekst med kronologisk rekkefølge      
Skrive tekst med sammenheng      

Følgende punkter i kartleggingsverktøyet kan vurderes:

Side 28: Eleven kan skrive korte rapporter og føre logg. Eleven kan skrive en kort, sammenhengende fagtekst om et kjent emne. Eleven kan bruke digitalt verktøy i egen skriving. Eleven kan sette opp tekster på en oversiktlig måte ved hjelp av overskrifter, avsnitt og tegnsetting

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!